Onsdag arrangerte LMI, Kreftforeningen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og LHL «Den ærlige diskusjonen om prioriteringer i helsetjenesten» under Arendalsuka. Møtet samlet pasienter, helseaktører, industri og politikere til diskusjon hvordan Norge prioriterer – og om dagens system fanger opp den reelle verdien av nye legemidler.
Møtet startet med historiene til Gunhild Haugejorden og Knut Skaar, som begge har erfart hva beslutningene i prioriteringssystemet kan bety for den enkelte pasient.
Haugejorden fikk i 2015 diagnosen alvorlig og uhelbredelig benmargskreft. Etter flere år med behandling i Norge dro hun i 2023 til Tyskland, hvor hun betalte over fem millioner kroner av egen lomme for behandling som på det tidspunktet ikke var godkjent i Norge. I dag er sykdommen ikke lenger synlig på blodprøvene.
Skaar lever med alfa-1-antitrypsinmangel, en arvelig tilstand som har gitt ham en irreversibel lungesykdom. Det finnes behandling som kan bremse sykdomsutviklingen, men den er ikke innført i Norge. Og mens Knut og hans medpasienter venter, utvikler sykdommen seg.
Mener kostnadene overvurderes
Christoffer Bugge, partner og samfunnsøkonom i Oslo Economics, presenterte en analyse av hvordan kostnadene ved innovative legemidler utvikler seg over tid.
Han pekte på at prisen på et nytt legemiddel gjerne er høy i starten, men faller når det etter hvert kommer konkurranse. Gevinstene av behandlingen består mens prisen går ned.
Likevel legger dagens beregninger av kostnadseffektivitet til grunn at legemidlet vil koste det samme så lenge det er i bruk.
– Vi overvurderer konsekvensene, vel vitende om at det ikke kommer til å stemme, sa Bugge.
Ifølge analysen kan forskjellen utgjøre flere milliarder kroner dersom man tar hensyn til hvordan prisene faktisk utvikler seg over tid.
– Systemet henger ikke med
Administrerende direktør i LMI, Leif Rune Skymoen, mener utfordringen må ses i sammenheng med utviklingen i norsk tilgang til nye medisiner.
Norge har gått fra å ha offentlig tilgang til 59 prosent av nye legemidler i WAIT-undersøkelsen fra 2019, til 35 prosent i årets undersøkelse. Samtidig tar det nå i gjennomsnitt 543 dager fra et nytt legemiddel får europeisk markedsføringstillatelse til det blir offentlig tilgjengelig i Norge.
– For oss som representerer legemiddelindustrien, er bildet i dag at systemet ikke henger med i utviklingen. Norsk legemiddelpolitikk har kjørt seg inn i et spor der det er et uttalt mål å ha lavest mulig pris, sa Skymoen.
Også Stefan Woxström, leder for Europa og Canada i AstraZeneca, pekte på at tilgangen til nye legemidler har betydning for hvor selskapene velger å investere.
– Vi gjør våre investeringer fordi pasientene skal få ta i bruk legemidlene. Når vi investerer, tar vi utgangspunkt i hvor vi tror de faktisk blir tatt i bruk, sa Woxström.
Han viste til at Norge med en offentlig tilgang på 35 prosent risikerer å gå glipp av viktige innovasjoner i den internasjonale konkurransen.
– Burde skamme seg over så dårlige tall
Prioritering og betalingsvilje ble også tema da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) møtte Kjersti Toppe (Sp), Erlend Svardal Bøe (H) og Kristian August Eilertsen (Frp) til politisk debatt.
– Vi må prioritere også fremover, men alle systemer kan selvfølgelig forbedres, sa Vestre.
Toppe uttrykte bekymring for hva manglende tilgang til behandlinger kan gjøre med tilliten til den offentlige helsetjenesten.
– Når et legemiddel er tilgjengelig i våre nærmeste naboland, så blir det ikke forstått. Tilliten til helsetjenesten er noe av det viktigste vi har – og dette utfordrer den tilliten. Vi kan få en todeling av helsevesenet, og politisk er det virkelig ikke bra, sa Toppe.
Eilertsen rettet kraftig kritikk mot den lave norske tilgangen til nye legemidler.
– Er du norsk statsborger, så bør det være den beste garantien for å få god pasientbehandling. Det er det dessverre ikke i dag, og man burde skamme seg over så dårlige tall, sa Eilertsen.
Svardal Bøe pekte på at den internasjonale utviklingen gjør at Norge må tenke nytt om legemiddelpolitikken.
– Det er et veiskille i norsk legemiddelpolitikk, og det handler om den internasjonale situasjonen. Hvis noen mener man har skreket ulv, ulv i mange år, så er det uansett ulv nå, og dette kommer til å påvirke det norske markedet. Vi har alle muligheter til å bli mer fremoverlente i vår legemiddelpolitikk, sa Svardal Bøe.
Foto: Adrian Nielsen / LMI