Norge har en god helsetjeneste, men skiller seg ut med lav betalingsvilje for legemidler. Det svekker tilgangen til nye behandlinger, påpekte Gierløff.
– Det går ut over norske pasienter. Og det kan gå ut over tilliten til helsetjenesten, sa Gierløff i sitt innlegg.
USA-politikk gjør Norge mer sårbart
USA har lenge betalt mye av regningen for ny innovasjon gjennom høyere priser. Nå vil de ha like lave priser som andre rike land, og bruker blant annet Norge som sammenligningsland. Det gjør det mer risikabelt for selskapene å lansere nye legemidler til lave priser i Europa.
– EU og andre europeiske land tar grep for å sikre både tilgang til legemidler, innovasjon og selvstendighet på området. Norge må gjøre det samme, sa Gierløff.
Fire konkrete tiltak
LMI løftet fire punkter i budsjettforslaget for komiteen:
- Ingen nye legemidler over fullmaktsgrensen. LMI etterlyser mer forutsigbarhet for når kostnadseffektive legemidler kan tas i bruk.
- 12 millioner til å se på «eldre og billigere» legemidler. LMI mener pasienter ikke må tvinges bort fra den behandlingen som passer best for dem, og spør om pengene heller burde gått til beredskap.
- Ingen nye vaksiner for voksne. Folkehelseinstituttet har anbefalt flere vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet, blant annet mot helvetesild. Ingen av dem foreslås innført.
- Kliniske studier må finansieres. Det kom en handlingsplan for flere kliniske studier i vår, som LMI støttet. Nå må planen og det nasjonale samarbeidet NorTrials følges opp med penger.