Torsdag 22. oktober samlet LMI representanter fra helsemyndighetene, helsetjenesten, pasientorganisasjonene og legemiddelindustrien til årets Tilgangskonferanse.
Et sentralt tema var en ny rapport om utviklingen i legemiddelkostnader og hvordan disse beregnes når nye behandlinger vurderes for innføring i Norge.
– Dagens praksis skaper skjevhet
Under presentasjonen av rapporten pekte partner i Oslo Economics Christoffer Bugge på at dagens helseøkonomiske analyser ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til forventede endringer i legemiddelpriser.
– Økonomiske analyser bør være basert på forventede kostnader. Det gjør vi ikke i dag, sa Bugge.
Selv om det er vanskelig å forutsi den nøyaktige prisutviklingen for hvert enkelt legemiddel, finnes det omfattende historiske data som kan gi et bedre grunnlag for beregningene.
– Dagens praksis skaper skjevhet. Legemidler fremstår dyrere enn de egentlig er, understreket han.
Problemstillingen er særlig relevant når nye legemidler vurderes gjennom Nye metoder, der kostnadene ved behandlingen inngår som en sentral del av beslutningsgrunnlaget.
Les hele rapporten her.
– Vi velger det som med sikkerhet er galt
Rapporten skapte engasjement i den påfølgende paneldebatten, der flere stilte spørsmål ved hvordan legemidler vurderes sammenlignet med andre tiltak i helsetjenesten.
– Vi har god kostnadskontroll. Det er en del usikkerhet, og derfor velger man det som med sikkerhet er galt, sa daglig leder i BMS og nestleder i LMIs tilgangskomité Jens Torup Østby.
Ifølge Østby er dette nok et eksempel på at legemidler vurderes strengere enn andre tiltak i helsetjenesten.
– Det føyer seg inn i rekken av det vi opplever med at legemidler vurderes strengere enn andre tiltak i helsetjenesten.
Han advarte også om konsekvensene dette kan få for Norges attraktivitet som marked for legemiddelindustrien.
– Totalen gjør at systemet blir vanskeligere å forsvare utad, og vi ser at globale selskaper reagerer på det, sa han.
Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og leder av Beslutningsforum, mener rapporten er verdifull og erkjenner at systemet kan bli bedre til å ta hensyn til fremtidig prisutvikling.
– Jeg tror vi kan bli bedre til å vurdere dette perspektivet enn vi gjør i dag.
Frich anerkjenner også at det ikke prioriteres godt nok på andre tiltak i helsetjenesten.
– Jeg skal være den første til å si at vi burde prioritere bedre på andre tiltak. Det er en legitim kritikk, sa Frich.
Et nytt press på legemiddelindustrien
Most favoured nation (MFN) og geopolitikk ble også satt på agendaen. Direktør i NUPI Kari M. Osland mente at presset på legemiddelindustrien nå kommer fra et nytt sted.
– Det geopolitiske trykket som dere kjenner på, kommer ikke fra Moskva og Beijing. Det kommer fra Washington. Når den amerikanske administrasjonen sier at andre land skal bære mer av innovasjonskostnadene, at amerikanske priser skal knyttes til de laveste i sammenlignbare land, og at legemidler fra utlandet skal møtes med toll, da er det en alliert som har endret seg, sa Osland.
EU svarer med å sikre sin egen legemiddelforsyning, blant annet med krav om europeisk produksjon av det som er kritisk. Ifølge Osland kan det sette Norge i en sårbar posisjon.
– Norge er ikke med i EU. Vi er med i det indre markedet, men når Europa bygger murer rundt kritisk produksjon, er det ikke gitt hvilken side av streken vi havner på, sa hun.
Hun understreket at Norge må ha noe andre land trenger, og bygge relasjonene før krisen kommer.
– Tilgang til medisiner i en krise avgjøres ikke i krisen. Den avgjøres av hvem som tar telefonen når du ringer.
