LMI er bekymret for at USAs nye prispolitikk kan gjøre at nye medisiner kommer senere til Norge, eller ikke i det hele tatt. Gjennom MFN vil USA betale det samme for legemidler som rike land det er naturlig å sammenligne seg med, og Norge er et av landene de sammenligner seg med.
– Hvis du leder et legemiddelselskap som henter 60 til 80 prosent av inntektene i USA, og det kommer en mekanisme som sier at prisen der skal settes ut fra 5,5 millioner mennesker i Norge, er ikke det en god avtale, sa Skymoen.
Han mener Norge allerede sender feil signaler. Grensen for hva staten vil betale for helsegevinsten av en ny medisin har stått stille, målet er lavest mulig pris, og regjeringen vil spare penger på å bruke mer eldre og billigere legemidler.
– Vi er på minussiden, sa Skymoen.
Svenske selskaper venter færre lanseringer
En undersøkelse blant medlemmene i LIF, LMIs svenske søsterorganisasjon, viser at 82 prosent tror det er sannsynlig at selskapet deres ikke lanserer nye legemidler i Sverige de neste fire til seks årene. 97 prosent tror lanseringer blir forsinket, og 69 prosent venter færre kliniske studier.
– Det er stort sett de samme selskapene som i Norge. Dette er bekymringsfullt, sa Skymoen.
Ragnhild Dalen i AmCham, det amerikanske handelskammeret i Norge, tror ikke politikken forsvinner. USA står for halvparten av legemiddelsalget og tre fjerdedeler av fortjenesten i bransjen.
– Referanseprisingen er kommet for å bli. Det er det tverrpolitisk enighet om i USA, sa Dalen.
Skymoen pekte på at den prispolitikken USA legger opp til, er basert på det samme referanseprising-prinsippet vi finner i norsk legemiddelpoltikk for å oppnå lavest mulig pris.
Bekymret for pasientene
Også Ståle Clementsen, leder i Overlegeforeningen, er bekymret.
– Jeg tror vi må forvente at legemiddelprisene her til lands går opp. Hvis selskapene ikke lenger vil lansere medisiner i Norge, må legene gå til pasientene sine og si at de ikke kan få den medisinen som virker veldig godt, fordi vi har priset oss ut.
Kreftforeningen etterlyste også konkrete tiltak.
Myndighetene følger med
Direktør Trygve Ottersen i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) innrømmet at usikkerheten er stor.
– Vi aner ikke hvordan dette kommer til å påvirke produktkategorier og enkeltprodukter. Men vi bygger scenarier og modeller og prøver å være klare for ulike utfall. Vi later ikke som at problemet ikke er der.
Han lovet å ta med seg kritikken om at myndighetene må bli flinkere til å fortelle hva de gjør.
Skymoen var skuffet over at statsbudsjettet ikke ga noe signal om at Norge vil satse på legemidler, mens for eksempel Danmark har satt ned en egen arbeidsgruppe.
– Det hadde vært et kjempeviktig signal Norge kunne ha sendt. Det gjorde vi ikke.
Politikerne: – Vi må ta det på alvor
Stortingsrepresentantene Ragnhild Bergheim (Ap) og Erlend Svardal Bøe (H) møttes i debatt etter panelet.
– Det er en bekymring vi må ta på største alvor, sa Bergheim.
Hun pekte på at Stortinget har behandlet saken flere ganger, men stilte spørsmål ved om høyere priser alene løser problemet.
– Vil økt betalingsvilje automatisk gi mer tilgang? Det er et legitimt spørsmål å stille.
Svardal Bøe mente Norge ikke kan vente og se om politikken går over.
– Dette er ikke bare Trumps politikk. Det er amerikansk politikk framover. Da må vi både utfordre MFN og se på hva vi kan gjøre i legemiddelpolitikken i Norge.
Han etterlyste en ny legemiddelmelding og ville se på betalingsviljen, som har stått stille i ti år.