InLifeScience: Attraktivitet påvirker beredskapen

- Når flere land kjemper om de samme medisinene, må selskapene prioritere. For å stå sterkere i neste krise må Norge bli et mer attraktivt land å samarbeide med, sa Skymoen.

Publisert 20. november 2026

InLifeScience arrangerers av The Life Science Cluster og Tekna. I år handlet konferansen om beredskap, produksjon og robusthet. Et av spørsmålene handlet om hvor Norge er plassert i køen når det gjelder tilgang til legemidler i en krise. Administrerende direktør, Leif Rune Skymoen i LMI, slo fast at selskapene alltid vil levere, men at man i en krise blir nødt til å prioritere.

– Selskapene ser først på hvilke avtaler og forpliktelser de har. Så ser de på forretningsrelasjonene, størrelsen på landet og hvor attraktivt landet er for forskning, produksjon og annen aktivitet, sa Skymoen.

Skymoen pekte på at Norge er et rikt land, men at legemiddelselskapene samtidig ser på Norge som et land som er lite villige til å betale for innovasjonen legemiddelselskapene utvikler.

– Betalingsviljen for legemidler er ikke justert på over ti år. Norge har også lite produksjon, forskning og få kliniske studier. Dette legger selskapene merke til, og samlet sett gir dette noen røde flagg på Norge når de gjør sine helhetlige vurderinger og prioriteringer, sa Skymoen.

Folk på bakken gir bedre beredskap

Johnson & Johnson legger nå ned sin kommersielle virksomhet i Norge, og selskapet peker selv på de norske rammebetingelsene. Skymoen kalte det skremmende og pekte på at den dagen Norge trenger et av selskapets produkter i neste krise, er det få ansatte igjen her som kan hjelpe. Det finnes flere eksempler fra pandemien der selskapenes samarbeid med myndighetene var avgjørende.

– Under pandemien sikret Roche Diagnostics koronatester til Norge fordi selskapet hadde folk her. Uten dem hadde landet vært stengt lenger, sa Skymoen.

Kristin Løseth, medisinsk direktør i AstraZeneca Norge, satt i selskapets nordiske kriseledelse under pandemien. Hun la vekt på tillit.

– I en akutt krise er det vanskelig å ringe noen du ikke kjenner. Tilliten må være på plass før krisen kommer, sa Løseth. Rådet hennes til politikerne var å beholde lokal tilstedeværelse, kunnskap og partnerskap.

Et kappløp mot bunnen


Pål Rydstrøm, avdelingsleder for legemiddelanskaffelser i Sykehusinnkjøp, viste til at høyere betalingsvilje virker. For ti til femten år siden handlet anbudene for generiske kopi-legemidler bare om lavest mulig pris. Rydstrøm kalte det et kappløp mot bunnen, og resultatet var at leverandører forlot det norske markedet.

De siste ti årene har Sykehusinnkjøp derfor lagt vekt på andre kriterier i tillegg til pris, som leveringssikkerhet, miljø og lager i Norge. Det har de også betalt mer for.

– Nå er penicillin tilbake, med tre leverandører i stedet for én. Rydstrøm skilte likevel tydelig mellom forsyningssikkerhet og beredskap. Lagrene i anbudene dekker kortvarig mangel. De erstatter ikke beredskap, sa Rydstrøm.

Beredskap og konkurransekraft henger sammen

Direktør Trygve Ottersen i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) pekte på at Norge står i flere køer for å få tilgang til legemidler.

– Plassen vår i køen avhenger av hva slags krise det er, og av hvilke EU-avtaler Norge får være med i. Norge bør ikke prøve å bli selvforsynt, men være smart når det gjelder hvilke avhengigheter vi har, sa Ottersen.

Skymoen minnet om at Norge ikke bare skal være klar for neste pandemi, men også for krig.

– Vi ruster opp forsvaret, og det koster. Vi må gjøre det samme for legemiddelberedskapen. Vi ser ofte på beredskap og konkurransekraft som to forskjellige ting, men de henger sammen. Jo mer forskning, produksjon og industri vi har her, desto bedre rustet er vi, sa Skymoen.