
– Tilgang til helsedata er avgjørende for at legemiddelindustrien skal kunne utvikle, dokumentere og følge opp nye behandlinger. Helsedata brukes til alt fra å forske frem nye legemidler, i planleggingen av kliniske studier, og til oppfølging av effekt og sikkerhet etter at legemidlene er tatt i bruk, sier Ina Dahlsveen, seniorrådgiver i LMI med helsedata som ett av sine ansvarsområder.
EU innførerforordningen European Health Data Space (EHDS) for å gjøre det enklere, raskere og mer forutsigbart å få tilgang til helsedata til forskning og utvikling, og for å skape et felles europeisk marked for digitale helseløsninger. EHDS gir også legemiddelselskaper nye plikter: Et selskap som har helsedata, for eksempel fra kliniske studier, må oppgi hvilke data de har og kan måtte gjøre dem tilgjengelige for andre.

– For å gjennomføre forordningen i Norge kreves det i tillegg til en helt ny lov, også endringer i eksisterende lover – blant annet pasientjournal-loven, helsepersonell-loven og helseregisterloven, forteller Dahlsveen.
I juni sendte Helse- og omsorgsdepartementet både den nye loven og lovendringsforslagene ut på høring. De ba om innspill på ni konkrete spørsmål, blant annet om dagens regulering av helseregistre og dagens løsninger for tilgjengeliggjøring bør videreføres parallelt med EHDS, og LMI har levert et omfattende høringssvar basert på innspill fra medlemmene.
Hva mener LMI?
LMI støtter målene med EHDS, og har blant annet gikk departementet følgende innspill:
- Én dør inn. Brukerne bør møte én søknadsprosess og ett kontaktpunkt, med Folkehelseinstituttet som koordinerende organ, også når dagens norske regler videreføres ved siden av de nye.
- Ikke lengre ventetid. LMI går imot forslaget om å forlenge fristen for å behandle søknader i dagens norske ordning fra 30 virkedager (60 ved kobling av data) til tre måneder, med mulighet for tre måneder til.
- Lik pris for lik bruk. Gebyret bør dekke de faktiske kostnadene og være likt for alle, enten søkeren er et universitet, et sykehus eller en bedrift. Eventuelle rabatter bør finansieres særskilt. Brukerne bør få et samlet kostnadsoverslag på forhånd, og staten må sikre grunnfinansiering av infrastrukturen.
- Mer og bedre data. Data fra alle relevante kilder, også fra fastleger og kommunale helsetjenester, bør bli tilgjengelige. LMI foreslår også en ordning for å koble data fra kliniske studier med registerdata når deltakerne har samtykket, og selvbetjente løsninger for enkel statistikk.
- Tydelige plikter for datainnehavere. Det må avklares hvem som har plikt til å dele data når flere organisasjoner behandler samme datasett. Det må også avklares hvordan reglene skal virke sammen med EUs regler for kliniske studier og når plikten for deling inntreffer. Selskapene må ha en reell mulighet til å beskytte forretningshemmeligheter, blant annet ved at data ikke deles før en klage er behandlet.
Hva mener andre?
86 virksomheter og organisasjoner har sendt inn høringssvar. Mange deler LMIs ønske om én inngang og statlig finansiering, og nesten alle mener kostnadene ved å innføre EHDS er undervurdert. Flere universiteter går, som LMI, imot lengre saksbehandlingsfrister. Den største uenigheten gjelder pris. Et flertall av de offentlige aktørene, blant dem sykehusene og universitetene, ønsker lavere gebyr for offentlige brukere og for forskning ved universitetene. Forskningsrådet, HelseOmsorg21-rådet og flere næringslivsorganisasjoner støtter, som LMI, lik pris eller rabatter knyttet til hva dataene skal brukes til.
Veien videre
Departementet går nå gjennom høringssvarene før det etter hvert legger fram et lovforslag for Stortinget.
Gebyrene skal fastsettes i en egen forskrift som også skal på høring, og LMI vil følge arbeidet tett.
Hva er EHDS?
European Health Data Space (EHDS) er en ny EU-lov som skal gjøre det enklere og tryggere å dele helseopplysninger i Europa. Den trådte i kraft i EU våren 2025 og innføres trinnvis.
Loven har to mål:
- Bedre behandling: helseopplysningene dine skal kunne følge deg, også hvis du blir syk i et annet land, og du får bedre tilgang til egne data.
- Mer forskning: helsedata skal lettere kunne brukes, med strenge vilkår, til forskning, nye legemidler og planlegging av helsetjenesten.
Bakgrunnen er blant annet erfaringene fra pandemien. Etter covid-19 løftet EU-kommisjonen helse fram som et prioritert område for et felles europeisk dataområde. I dag ligger helsedata spredt i systemer som ofte ikke henger sammen.
Loven skal også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Den innføres trinnvis, med krav fra 2027, 2029 og 2031, og EØS-behandlingen pågår.
De fleste reglene om sekundærbruk gjelder fra 2029, og data fra kliniske studier og genetiske data kommer med fra 2031.
Norge kan ikke endre innholdet, men bestemmer selv blant annet hvordan tilgangen organiseres, hva den skal koste og hvordan dagens norske regler for tilgang til helsedata skal videreføres.
Les LMIs høringssvar og de andre høringssvarene på regjeringen.no