– Tenk helhetlig

Publisert 30. januar 2015

LMIs seniorrådgiver Karianne Johansen debatterte kostnader for nye HCV-legemidler under DM Arena torsdag.

Debatt om Hepatitt C: Karianne Johansen fra LMI (t.v.) deltok i debatten om Hepatitt C med blant andre Steinar Madsen (Legemiddelverket), Olav Dalgard (overlege v/Ahus), Kjersti Toppe (Sv) og Sveinung Stensland (H).

Det er estimert at mellom 20 000 og 30 000 personer har Hepatitt C i Norge. Hvert år anslår man at det oppstår mellom 600 og 700 nye tilfeller med kronisk infeksjon. Den største gruppen er personer mennesker som har injisert eller som injiserer stoff. I Norge er det bare omkring 500 personer som blir behandlet for sykdommen hvert år.

Torsdag kveld arrangerte DM Arena et fagseminar om Hepatitt C. Der var blant annet de nye legemidlene et tema.

Til tross for den gode effekten har de nye legemidlene fått kritikk for å være for kostbare. I sitt innlegg under debatten snakket Karianne Johansen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien om årsakene til dette.

– Det er ikke gratis å utvikle nye legemidler, det er svært kostbart. Det positive er at nye legemidler gir bedre behandling, færre bivirkninger, bedre overlevelse og bedre livskvalitet. Det kan også føre til at man hindrer pasienten i å utvikle nye sykdommer, og det er veldig viktig. Man må se hele regnestykket under ett, og ikke bare tenke i silo, sier hun.

I salen satt det flere medlemmer fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. De påpekte at det også er en psykologiske belastning i å ha Hepatitt C.

–  Jeg gikk med Hepatitt C i 21 år, og i ti av dem var jeg nykter. Da går man rundt å kjenner på hva det vil si å være smittebærer. Jeg var redd for å smitte de jeg bor sammen med og de jeg jobber sammen med. Hele livet mitt dreide seg egentlig bare om det. Om å gå rundt og være redd for å smitte folk. Den psykologiske belastningen det er å ha det sånn er det ingen som tar med i regnestykkene sine, var et av innspillende som kom fra salen.

Olav Dalgard, overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ahus, poengterte også at den gamle behandlingen for mange var vanskelig å kombinere med jobb på grunn av bivirkningene.

– For en person som har blitt nykter, og kanskje akkurat har fått seg jobb, er det vanskelig å si til arbeidsgiver at man blir borte i inntil 6 måneder fordi man skal få behandling. Dersom behandlingen ikke fungerer første gang må man gjennom det samme en gang til og da er det mange arbeidsdager som forsvinner, sier han.

Johansen i LMI mener man må se på helheten.

– Det vi er opptatt av er helheten og en helhetlig legemiddelpolitikk. Vi er positive til kostnadseffektivitetsvurderinger, og vi mener det er viktig når det er en så stor gruppe som potensielt skal ta i bruk disse legemidlene. Men vi må i tillegg til kostnadseffektivisering ta hensyn til andre prioriteringer, sier hun.