– Vi trenger et mer strukturert system for å overføre kunnskap og teknologi mellom ulike bransjer. Helseindustrien kan bruke mye av teknologien fra oljeindustrien.
Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda
Det sa Marte Gerhardsen i Tankesmien Agenda under Helseindustrikonferansens siste sesjon i går. I underkant av 300 personer fra industri, helsesektor, myndigheter og akademia var samlet på Radisson Blu i Oslo onsdag og torsdag denne uken. Helseindustrikonferansen er en årlig konferanse som arrangeres av Legemiddelindustrien (LMI) og Norsk Industri.
I konferansens siste sesjon var temaet «Helseindustriens rammevilkår». Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda, Jonas Einarsson, leder i Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, og statssekretær i Næringsdepartementet, Lars Jacob Hiim holdt hver sine innlegg.
Hva skal til for å sikre at vi får en lønnsom og bærekraftig næring i Norge?, spurte Marte Gerhardsen. Har vi større behov enn andre? Og har vi forutsetninger for å lykkes?
– Én av ti nordmenn er over 70 år. I 2060 er det én av fem. Hvis ingenting skjer vil vi trenge at én av tre av oss jobber i helsesektoren. Så det er helt klart at vi har et stort behov for smarte og gode løsninger, og gode medikamenter. I tillegg er det ganske lurt at vi rigger oss slik at vi kan tjene penger på dette selv, sa Gerhardsen.
I likhet med mange av de andre som sto på talerstolen under konferansen, påpekte hun Norges behov for flere bein å stå på. Landet vårt vil trenge mange industrier som kan erstatte oljen. Bionæringen vil være en av de viktigste, og forutsetningen for å lykkes har vi, mener hun.
Gode forutsetninger for å lykkes
– Vi er høyteknologiske, og mye av teknologien som er utviklet i oljeindustrien kan brukes i helsesektoren. Vi har dessuten svært gode forskningsmiljøer i Norge. Men for at denne industrien skal ta av må vi ha et mer strukturert system for å overføre kunnskap og teknologi mellom bransjer. De gode ideene som allerede er overført har i stor grad skjedd tilfeldig, fordi to personer har sittet ved siden av hverandre under en middag. Tenk om vi kan strukturere dette slik at utviklingen ikke er avhengig av bordplassering, sa Gerhardsen.
Hun mener staten må ta en stor og aktiv rolle. Det må lages gode støtteordninger, og det må gjøres en vridning i skattesystemet som gjør det mer verdifullt å investere i industri og arbeidsplasser. I dag favoriseres investering i eiendom. Der må vi gjøre noe, sa Gerhardsen.
– Og så må vi se på nærings- og helsepolitikk sammen. Staten skaper markeder. Da er det lurt å huske på at det finnes noe å tjene på i disse markedene. Elbil er et eksempel. Hvem har tjent på statens tilrettelegging for elbiler? Jo, blant annet Tesla. Er det noen som husker den norske elbilen Think? Det er noe å tenke på. Vi må unngå flere slike «lost opportunities». En av suksessfaktorene for oljeindustrien var at vi hadde politikere som var fremoverlente og skjønte hva vi trengte. Det samme trenger vi i dag, når vi sammen skal bygge norsk helseindustri, sa Marte Gerhardsen.
Mange med Algeta-potensiale
Jonas Einarsson er leder i Radiumhospitalets Forskningsstiftelse (RF). Stiftelsen ble etablert i 1986 blant annet for å drive innovasjon og næringsutvikling basert på forskningsresultater ved Radiumhospitalet og Institutt for kreftforskning ved Universitetet i Oslo. Da Einarsson startet i jobben for 16 år siden hadde de ett oppstartsselskap; PhotoCure. Etter et par år kom Algeta, som alle i dag kjenner som en av de virkelig store norske kommersielle suksessene i norsk legemiddelindustri, men som har hatt en tøff vei til toppen. De gikk konkurs mange ganger, og ble uglesett og beskyldt for prostitusjon da de ønsket å kommersialisere.
Jonas Einarsson, leder av Radiumhospitalets Forskningsstiftelse
– I dag kommer det heldigvis en underskog av nye oppstartsbedrifter som har de samme historiene: Nordic Nanovector, som til og med de samme guttene står bak, BerGenBio, Vaccibody, Targovax. Alle disse er selskaper basert på norsk forskning, etablert i Norge, som ikke lenger står alene men er en del av et stort miljø i Oslo Cancer Cluster. Lytix Biopharma – akkurat den samme historien. Og Nometrix, som dere sikkert ikke har hørt om enda. Alle disse har et potensial for å bli et nytt Algeta. Kan vi samle alle disse i ett selskap og utvikle ideene videre derfra, i stedet for å lisensiere ut en og en idé? Med en ny investorbase kan dette bli et industrieventyr, sa Einarsson.
Han mener disse bedriftene har utviklet seg på tross av rammebetingelsene, ikke på grunn av dem. Også Einarsson mener vi må gjøre noe tilsvarende oljeindustrien og begynne å se likhetsfaktorene.
Hva er flaskehalsene?
– Vi kan ikke satse på én og én flaskehals. Da får vi det ikke til. Det trengs en nasjonal satsing, en vilje til å satse på alle disse selskapene. TTO-ene må styrkes, klyngene må få en forutsigbar finansiering, vi må ha et sektorspesifikt såkornfond, vi må få en helsemyggordning, utformet etter mønster av oljemyggordningen, og vi trenger et kreftmedisinfond. Dessuten må dagens offentlige støtteordninger forenkles. I dag er denne en fragmentert jungel, sa Einarsson.
Han understreket at forskningen er helt avhengig av helseindustrien, samtidig som helseindustrien er helt avhengig av forskningen.
– Uten helseindustrien blir ikke grunnforskning og publikasjoner til anvendt forskning. Det blir ingen nye legemidler.
Regjeringen har ikke stått stille
Statssekretær i Næringsdepartementet, Lars Jacob Hiim, var regjeringens utsendte – og dermed den som måtte svare på hva de gjør for norsk helseindustri. Han påpekte, som også NHOs Kristin Skogen Lund har sagt, at det kan være vanskelig å få gehør for å gjøre endringer når alt går tilsynelatende bra med norsk økonomi.
Lars Jacob Hiim, statssekretær i Næringsdepartementet
– Vi har fortsatt relativt høy sysselsetting og et høyt BNP per innbygger. Så det er ingen krise i norsk økonomi. Men situasjonen er likevel alvorlig. Siden i fjor har vi halvert verdien av vår viktigste eksportvare, oljen. Norge skal leve av olje i mange, mange år fremover, men vi må ta innover oss at bidraget vi har fått fra oljen ser ut til å ha passert toppunktet. Så det er ingen tvil om at norsk økonomi trenger flere bein å stå på, sa Hiim.
Han mener nøkkelordet er omstilling. En omstilling har foregått i norske bedrifter lenge, men nå må den bli mer gjennomgripende i samfunnet og næringslivet.
– Noen prøver å gi inntrykk av at regjeringen står stille. Det er feil. Dette er den politikken regjeringen har fulgt hele tiden – at vi må omstille oss. Men medisinen vi foreslo i fjor er blitt enda viktigere i år. Kunnskapsbasert fornyelse er det vi trenger. Løsningen kommer kanskje ikke alltid fra de miljøene du forventer det fra. Løsninger fra én industri kan brukes i en annen industri. Helseindustrien er viktig, blant annet fordi den løser velferdsoppgaver og gir verdiskapning. Vi ønsker mer privat-offentlig innovasjonsarbeid, sa Hiim, og viste til HelseOmsorg21.
Hiim nevnte flere tiltak som regjeringen allerede har satt i verk, eller ønsker å jobbe mot: Et nytt anskaffelsesregelverk, konkurransekraft for norske arbeidsplasser, skattelette for næringslivet, satsing på kunnskap, forskning og innovasjon, forenkling av lover og regler og samferdsel. Styrking av Forskningsrådets BIA-program (Brukerstyrt innovasjonsarena), SkatteFunn-ordningen, etablerertilskuddsordningen og en egen gründerplan, viste han også til.
– Satsingene vi har gjort har truffet dere som sitter her i dag, fordi dere er gode og fremtidsrettede. Helsepolitikk er også næringspolitikk. Kunnskap og forskning har aldri utgjort en større andel av BNP i noe annet statsbudsjett, sa Hiim.
– Det er bare å ringe
Fra v. ordstyrer Aslak Bonde, Karita Bekkemellem (LMI), Else-May Botten (Ap) og Lars Jacob Hiim (H)
Helseindustrikonferansen 2015 ble avsluttet med en debatt, der Hiim deltok sammen med stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) og LMIs administererende direktør Karita Bekkemellem.
Botten støtter opp om å lage arenaer for samarbeid, lage klynger og utnytte teknologi og kunnskap som allerede finnes. Kompetansen som blir ledig i én industri kan benyttes i en annen industri. Hun støtter etablerertilskudd og forutsigbarhet. Hiim og Botten var enige om at de i grunnen er ganske enige, noe Bekkemellem er glad for.
– Det er utrolig at vi kanskje begynner å se et partnerskap i politikken, der Arbeiderpartiet og Høyre ser ut til å ha funnet sammen og ønsker å bygge opp en ny næring innen helseindustri. Det er så viktig at dere jobber sammen! Men det er mye vi er nødt til å følge opp hvis vi skal lykkes, sa Bekkemellem.
Hiim og Botten oppfordret industrien til å være tydelige på hva som trengs.
– Vi har vært overtydelige! Vi kan børste støv av alle innspillene våre og ta dem med til dere. Det er bare å ringe – jeg kommer på minuttet, sa Bekkemellem.