Hvordan styrke norsk biotek-sektor?

Publisert 14. august 2015

Det var temaet da Abbvie og DnB inviterte til åpent møte under Arendalsuka.

EKSPERTPANEL: I ekspertpanelet satt (f.v) Ander Tuv, Mona Skaret, Anne Kjersti Fahlvik og Ole Petter Ottersen.

– Helseområdet står overfor store utfordringer. Vi kan løse dem best ved å skape verdi, til det beste for norske pasienter, sa Tiago Rodrigues, daglig leder i AbbVie AS, da han åpnet møtet om norsk biotek-sektor under Arendalsuka i går.

AbbVie inviterte sammen med DnB til et åpent møte med temaet «Hvordan skape en sterk norsk biotek-sektor – fra ord til handling». Under møtet holdt Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, innlegg.

– Det viktigste vi må jobbe for er samhandling mellom det offentlige, næringslivet og akademia. Det må være en målsetning at vår største satsning også skal føre til næringsutvikling. Vi har fått mange flotte dokumenter og strategier. Kanskje er utfordringen nå at er at vi har så mange dokumenter at det er vanskelig å sy dem sammen til handling, sa Ottersen.

I sitt innlegg kritiserte Ottersen den nye nasjonale bioøkonomistrategien, som foreløpig ikke inkluderer helse.

– Jeg ble nærmest sjokkert da jeg så regjeringens nasjonale bioøkonomistrategi. Denne inkluderer ikke helse. Det er tre ministere med, og det er bra, men vi mangler Bent Høie og vi mangler Torbjørn Røe Isaksen, sa han.

Tre områder
Under møtet var flere eksperter invitert inn til et panel for å diskutere spørsmålet «Hvordan kan man gjennom offentlig-privat samarbeid bidra til å bygge en sterk norsk biotek-sektor?».

Ekspertpanelet bestod av Anne Kjersti Fahlvik (divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet),
Mona Skaret (direktør for klynger og vekstbedrifter i Innovasjon Norge), Ole Petter Ottersen (rektor på Universitet i Oslo) og Anders Tuv (Radiumhospitalets Forskningsstiftelse). Alle deltakerne i panelet var optimistiske på vegne av norsk biotek-sektor, og Fahlvik i Forskningsrådet mener det er tre konkrete områder som blir avgjørende for å lykkes.

– Det første området vi må styrke er innovasjonskultur og samspill. Det er særs mye å lære av hvordan vi løftet olje og gass, og hvordan aktørene der gikk sammen og fikk til samspill. Helsefeltet er annerledes, men det er fryktelig mye å la seg inspirere av likevel. Det andre området som må styrkes er infrastruktur. Databaser, biobanker, innkjøpsordninger og klinikker må styrkes. Her må vi ta i et tak, og her må det ryddes. Det siste området som er viktig er kapital. Her må man spesielt tenke på risikoavlastning, såkornfond og pre-såkornfond hvis vi skal klare å få dette til, sa Fahlvik.

Offentlig – privat samarbeid
AbbVie og DnB hadde samlet flere politikere til en paneldebatt. Kristin Ørmen-Johnsen (Høyre), Kjetil Kjenseth (Venstre) og Else-May Botten (Arbeiderpartiet), Benedicte Bakke (DnB Healthcare) og Tiago Rodrigues (Abbvie) diskuterte spørsmålet «Hvordan kan man gjennom offentlig-privat samarbeid bidra til å bygge en sterk norsk biotek-sektor?»

– Dette er et kjempeviktig tema, og det er bra at det blir satt på dagsorden. Det er viktig for Norge som nasjon å skape ny og moderne industri, og dette er en industri som kommer befolkningen og pasientene til gode. Det ligger til rette for å få en sterk og internasjonalt ledende bioøkonomisektor i Norge. Det må være ambisjonen, sa Ørmen-Johnsen.

Else-May Botten fra Arbeiderpartiet mener vi må få mer anvendelse av den gode forskningen som gjøres dersom vi skal få en sterk biotek-sektor.

– Anvendt forskning er et tema som jeg er veldig opptatt av. Det er utrolig viktig at vi får verdiskapning ut av forskningen som gjøres, og der har vi allerede mange suksesshistorier. Vi må ta med oss det vi har fått til og måtene vi har jobbet på, og vi må ta med oss utfordringene og mulighetene og jobbe videre, sa hun.

Alle politikerne var enige om at det ligger store muligheter innenfor helseområdet, og at det må gjøres noe med virkemiddelapparatet fra politisk hold for å bygge en sterk næring.

– Vi som politikere har mange roller i tempoplanen fremover. Vi må lovregulere slik at Norge kan være med på forskningen, og vi må stadig gjøre virkemidlene og virkemiddelapparatet bedre. I tillegg må vi klare å tenke langsiktig. Dette er en sektor med kostbare risikofylte investeringer, og vi må stå i det med dere dersom vi ønsker at dette skal bli et satsningsområde, sa Kjenseth.