Proteiner fra melk og mikrober fra havet kan bli kilden til livsviktige legemidler. Hvordan kan det også bli kilden til verdiskaping og arbeidsplasser?
– Vi har et hjerte for å skape arbeidsplasser av all den kunnskapen forskningen vår representerer, sa rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk
– Lykkes vi med å utvikle legemidler basert på det vi har plukket opp fra havet, da har vi skutt gullfuglen, sier professor II ved Universitetet i Tromsø, Torfinn Hansen.
Arctic Biodiscovery Center ved Universitetet i Tromsø (UiT), Norinnova og Legemiddelindustrien (LMI) var tirsdag denne uken vertskap for et politisk seminar om bioøkonomien, og om kunnskapsbasert omstilling til ny vekst og verdiskaping. Seminaret ble holdt ved Forskningsparken i Tromsø, som nylig har byttet navn til Siva Innovasjonssenter Tromsø.
Hva er bioøkonomi, og hvordan kan vi lykkes?
Bioøkonomien omfatter produksjon av fornybare biologiske ressurser fra hav og land, samt foredling av disse til mat, fór, medisiner og bioenergy. Ifølge OECD vil bioøkonomien trolig være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år, og det er derfor viktig at også Norge satser bevisst og posisjonerer seg i forhold til den forventede veksten. Flere aktører må dra lasset sammen for å lykkes, og spørsmålet vi stilte var om vi har felles forståelse for hva som skal til for å skape business av forskningen og kompetansebasen vår. Representanter fra Universitetet i Tromsø, Lytix Biopharma, Arctic Biodiscovery Center og Forskningsrådet var invitert til å svare – og utfordre.
Havet kan skjule mange skatter
– Det som er unikt med Tromsø er at vi har et av verdens rikeste hav rett utenfor stuedøra. Det å lete etter gull i dette området har enormt mange muligheter. Organismer som i flere tusen år har levd på 2000 meters dyp, i kulde og stummende mørke, har trolig utviklet overlevelsesmekanismer som vi kan ha nytte av. Ved Arctic Biodiscovery Center har vi som ambisjon å nå frem med produkter som mat, fôr, kosmetikk og legemidler. Noen få molekyler kan utgjøre en større verdi enn fiskeeksporten utgjør i dag, sa Torfinn Hansen ved Arctic Biodiscovery Center.
Han mener partnerskap er nøkkelen, og han mener vi må jobbe mer med å få flere arbeidsplasser basert på all den kunnskapen som finnes her i landet. Innen legemiddelproduksjon stilles det krav om stabil arbeidskraft, farmasøytisk kompetanse, samt ren luft og rent vann. Alt dette har vi i Norge. Avstand til marked betyr svært lite, mener Hansen.
– Arctic Biodiscovery Center er nå oppe og går i tilnærmet full funksjon. Vi har fått som oppgave å være en pådriver for å få kommersialisering ut av forskningen som skjer i Tromsø, men også nasjonalt. Og vi har som visjon å bli verdensledende senter innen bioprospektering, sa Hansen.
Det begynte i et kufjøs
John Sigurd Svendsen, professor i kjemi ved Universitetet i Tromsø og forskningssjef i Lytix Biopharma, snakket om mulighetene og utfordringene for en liten medisinsk bedrift – fra forskning til business og arbeidsplasser. Han var med på å starte Lytix for 12 år siden.
– Det hele begynte i et kufjøs, eller rettere sagt med melkeproteinet lactoferrin. Inne i lactoferrin sitter en liten snutt av et protein som heter lactoferricin og det er en viktig del av vårt medfødte immunforsvar. Basert på lactoferricin lagde vi to molekyler: ltx 109 og ltx 315. Det sistnevnte designet for å gi immunbehandling mot kreft. Det dreper kreftceller i løpet av få minutter og mobiliserer samtidig immunsystemet til å ta de gjenværende kreftcellene og på den måten skape en immunitet og hindre tilbakefall. Ltx 315 har i tillegg abscopal effekt, det vil si at når man behandler én svulst vil man kunne få effekt også på en svulst et annet sted i kroppen. Det høres ut som et eventyr, men det er faktisk sant! Det som gjenstår nå er å gjenskape det samme funnet i pasienter, fortalte Svendsen.
Så hva må til for å få sving på sakene?, spurte han. Svaret er langt, og med mange punkter. Svendsen mener det trengs økt samhandling mellom næringsliv og det offentlige, mer privat kapitalinvestering i norsk helseforskning, flere selskapsetableringer på helse- og omsorgsområdet, gode utviklingsvilkår for norsk helseindustri og flere internasjonale selskaper med FoU-enheter i Norge. Det må også til en kultur og incentiver for å ta ut flere patenter, tilrettelegging for at man kan kombinere forsker- og gründerrollen, samt et ubyråkratisk og strømlinjeformet virkemiddelløp tilpasset bedrifter med langt utviklingsløp. Han etterlyser også – som så mange andre- såkornfond.
– Det er dessuten vanskelig å bli verdensmester uten å ha en trener. Vi trenger gode rollemodeller som kan hjelpe oss videre. Vi var så heldige at vi fikk forske og utvikle ideene våre ved Universitetet i Tromsø over lang tid, sa Svendsen.
«Det var pussig…»
Anne Husebekk er rektor ved Universitetet i Tromsø. Hun er også professor i immunologi og har hele sin karriere fra UiT.
– Vårt tellekantsystem har vært fokusert rundt publikasjoner og doktorgrader, interne mål. Ikke hvordan vi kan bidra til næringsutvikling. Som rektor overtok jeg etter Jarle Aarbakke et universitet som har tenkt mye på innovasjon og næringsutvikling. Vi vil etter hvert få en viserektor som har ansvar for innovasjon, men det er hemmelig enda, sa Husebekk, til latter og applaus fra forsamlingen.
Husebekk understreker at studentene er deres viktigste ressurs, og at universitetet ønsker å oppfordre dem til å være nysgjerrige og stille spørsmål. Rektoren siterte Isaac Asimov:
«De mest spennende resultatene i forskning – de som peker frem mot nye oppdagelser – er ikke «eureka!», men «det var pussig…».
Sats på studentene
Så hva må til for at universitetene kan bidra mer til næringsutvikling i Norge? Husebekk mener man, i tillegg til å satse på studentene, må øke støtte til UH-institusjonenes kommersialiseringsaktiviteter og opprette en nasjonal pre-såkornsordning, utvikle innovasjonssystemet, styrke samarbeidet mellom næringsliv og universitet, bedre samordningen med virkemiddelapparatet, bygge infrastruktur, fortelle historier, og – ikke minst – fortsette med fri og uavhengig forskning i et langsiktig perspektiv.
– Vi har et hjerte for å skape arbeidsplasser av all den kunnskapen forskningen vår representerer. Også bioøkonomien vokser fram og blir en større del av verdiskapingen i samfunnet vårt. Spesielt her i Tromsø har vi gode forutsetninger for å klare det, sa Husebekk.
Brenner for bioøkonomien
Forskningsrådet har som oppgave å sikre verdiskaping og finansiering fra offentlig finansiert forskning. Direktør ved Divisjon for innovasjon, Anne-Kjersti Fahlvik, har vært gründer innen lifescience i fem år og brenner spesielt for bioøkonomifeltet. Hun presenterte statistikken fra OECD som viser at Norge rangeres som en middelmådig innovatør.
– OECD sier klart at Norge har fått et veldig godt forskningssystem. Men de sier også at «det er rart dere ikke får mer ut av det når det gjelder innovasjon». De reflekterer altså over at vi har et forskningssystem som er godt, men at vi får mindre ut av det enn land vi liker å sammenlikne oss med, sa Fahlvik.
Hun mener at for å kunne levere på innovasjon må de ha et veldig godt samspill med f.eks. Siva og Innovasjon Norge. Og hun understreket at kommersialisering skjer i samspill mellom en rekke forskjellige aktører; innovasjonsselskapene, inkubatorene, finansielle aktører og tiltak, klyngeprosjekter, relevante forskningsprogram og forskningssentre.
– Det jeg syns er veldig rart er at universitetene har valgt å outsource kommersialiseringen til TTO-ene. TTO-ene fungerer glimrende og de er blitt supereffektive og profesjonelle. Men de ligger altså utenfor universitetene, og det er litt rart, sa Fahlvik.
Etter en politisk debatt mellom lokalpolitikere fra Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet, var det enighet om at «det er mange gode tanker som tenkes i alle partier». Rektor Husebekk oppsummerte på følgende måte:
– Dette høres trygt ut. Vi kan alle bli bedre på alt og må strekke oss etter mer enn det vi har fått til. Og jeg kan love at det skal ikke stå på universitetet. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å gjøre det bedre i årene fremover.