– Vi har sett ulike avanserte planer for å få en god pris på legemidler. Men hvis vi tar to skritt tilbake, så koker det ned til gode forhandlinger. God gammeldags pruting.
OM PRUTING: Audun Hågå
– Slik finner man en pris som er akseptabel for begge parter. Men for å kunne forhandle på denne måten må man også kjenne produktet godt, med dens fordeler og ulemper, sa direktør i Legemiddelverket, Audun Hågå, på regulatorisk høstmøte i går.
Hågå sa at man må finne løsninger som gjør at man kan utvikle nye medisiner og samtidig opprettholde et bærekraftig helsevesen.
– Hvis vi ikke finner en god balanse vil vi begge tape. Og ikke minst vil pasientene tape, sa Hågå.
I likhet med flere fra talerstolen denne dagen snakket Hågå om helseregistre og databaser, og alle mulighetene som finnes på dette feltet.
– Vi må forandre måten vi gjør mange ting på, ellers mister vi kontrollen på vårt viktigste produkt. Det vil bli «lost in translation» til f.eks google. Det vil vi ikke, slo han fast.
23 000 trær rett i søpla
Sjef for regulatorisk avdeling i Pfizer og leder i Regulatorisk utvalg i LMI, Linn Camilla Svenningsen, snakket om mulighetene og begrensningene ved legemidlers pakningsvedlegg.
– Alle er enige om at pakningsvedleggene er for lange, for vanskelige og har for liten skrift. De er i tillegg vanskelige å brette sammen igjen når man først har åpnet dem, så mange kaster dem, sa Svenningsen.
Hun mener det er på tide å gjøre pakningsvedleggene elektroniske, såkalte ePil. Hun mener de nye 2D matrixkodene som på sikt skal stå på alle legemiddelpakninger kan være en av løsningene.
– Disse 2D-kodene er som en kommodeskuff med plass til uendelig mye. Blant annet kan man legge inn SPC-en her og få det opp ved å scanne koden. 80 % av Norges befolkning har vært i kontakt med norske myndigheter via internett, så vi bør ikke være så redde for å ta i bruk nye innovasjoner, sa Svenningsen.
En undersøkelse fra EFPIA viser at det omsettes ca. 10 milliarder pakningsvedlegg per år i EU. Det tilsvarer 23 000 trær. Dermed har saken en miljømessig side også. Men det viktigste budskapet er at pakningsvedlegget må være lett tilgjengelig for folk flest, slik at det blir lest og forstått.
– «Samarbeid for riktig legemiddelbruk» er budskapet jeg ønsker at dere skal ta med dere hjem i dag, sa hun.
– Vi har ikke glemt dere
Stortingsrepresentant og saksordfører for Legemiddelmeldingen, Sveinung Stensland, var invitert til Regulatorisk høstmøte for å snakke om nettopp Legemiddelmeldingen. Han understreket at målet for meldingen er å bidra til bedre folkehelse, og han sa det har kommet svært mange gode og konstruktive tilbakeldinger og høringgssvar til meldingen.
– Men jeg har fått tilbakemeldinger fra enkelte av LMIs medlemmer som er kritiske til at de ikke får mulighet for å gi informasjon til pasienter etter forskrivning. Men les det som står i meldingen, da. Det står at legemiddelindustrien inviteres til et samarbeid med myndighetene for å lage pasientrettet informasjon om legemidler. Grip det for det det er verdt, og så skal vi se om vi skriver noen merknader som underbygger dette på en god måte. Vi har ikke glemt dere, lovet Stensland.
Jan Anders Istad, viseadministrerende direktør i Boehringer-Ingelheim og styremedlem i LMI, tolket også Stensland dithen at han fra talerstolen saksbehandlet ordningen med kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp).
– Kupp har fantastisk gode resultater, sa Stensland.
Stortingspolitikeren og farmasøyten er bekymret for forsyningssikkerheten og beredskapen, og han er bekymret for vaksinemotstanden som råder blant enkelte.
– Vaksiner holder oss i live, men mange tar dette for gitt. Og jeg blir helt oppgitt over antivaksinekampanjene som går. Alle oppegående mennesker må kjempe mot denen atferden. Jeg har fillerista folk på Facebook, folk jeg kjenner og som jeg oppfatter som intelligente mennesker går rett på enhver konspirasjonsteori!
Mye bra, noen mangler
Det er 10 år siden forrige legemiddelmelding. Er det virkelig behov for en ny? Ja, mener Jan Anders Istad i Boehringer-Ingelheim.
– Den forrige meldingen representerte stillstand på noen viktige områder, og den manglet diskusjon av hovedmålene i meldingen. Nå kom det ny regjering i 2013 som i sin erklæring sa at de vil ha en offentlig satsing på legemiddelindustrien i Norge. Det er vi glade for, sa Istad.
Han pekte på at antibiotikaresistens, kreft, diabetes, demens, hjertesykdom og kols er utfordringer som viser at vi fortsatt trenger innovasjon. Han oppsummerte legemiddelmeldingen slik:
– MYE positivt, og mange varslede utredninger. Men det er også noen grep som mangler på viktige områder for at man skulle kunne lage «pasientenes helsetjeneste» på legemiddelområdet, sa Istad.
Mer spennende i vente
Bente Cecilie By Jansen, administrerende direktør i Felleskatalogen, viste frem nyhetene fra Felleskatalogen, blant annet den nye appen som hun lover skal lanseres før jul. Siste del av høstmøtet var viet legemiddelforsyningssvikt. LMI kommer tilbake med egne saker om disse to temaene.
OM LEGEMIDDELMELDINGEN: Sveinung Stensland
OM PAKNINGSVEDLEGG: Linn Camilla Svenningsen
INDUSTRIEN FORNØYD MED LEGEMIDDELMELDINGEN: Jan Anders Istad