– Vår oppgave er å utvikle nye, gode legemidler

Publisert 4. desember 2015

Stor debatt om stamcelletransplantasjon og legemidler på DM-arena om MS.

PANELET: I debattpanelet satt (f.v) Elisabeth Gulowsen Celius, seksjonsoverlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus Ullevål, Ole-Bjørn Tysnes, professor og overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, Kristin Ø. Johnsen (H), medlem av helse- og omsorgskomiteen, Tove Karoline Knutsen (AP) medlem av helse- og omsorgskomiteen, Steinar Thoresen, leder av FOU-utvalget i LMI og medisinsk direktør i AbbVie og Olav Førde, informasjonsleder i MS-forbundet. Foto: Per Corneliussen, Dagens Medisin.

I går inviterte Dagens Medisin til DM-arena om MS – Multippel sklerose. Temaet for seminaret var «Hva blir nå det viktigste for best mulig behandling?»

I forkant av møtet har det vært stor debatt både rundt behandlingen av MS-pasienter, og hva som er den beste behandlingen av sykdommen. Lege og MS-pasient Sigbjørn Rogne gikk blant annet hardt ut mot både legemiddelindustrien og behandlingen av norske MS-pasienter i Dagens Medisins artikkel – Uverdig behandling av MS-pasienter.

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet, det vil si hjerne og ryggmarg. Man regner i dag med at om lag 10 000 personer i Norge har MS. Over dobbelt så mange kvinner som menn har sykdommen.

Debatten den siste tiden har i stor grad dreid seg om norske MS-pasienter sin tilgang på stamcellebehandling (autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon, HSCT). Det er kun pasienter med en svært aggressiv sykdom, som ikke kan kontrolleres med godkjente bremsemedisiner, som vil være aktuelle for denne behandlingen.

Skylder på industrien
Rogne hadde under gårsdagens seminar oppspill til debatten. Der sa han blant annet:

– Fase 3 studier er kostbare, og det offentlige har i dag mer eller mindre overlatt ansvaret for disse studiene til legemiddelfirmaer. Dette har industrien i mange år utnyttet. De vil ikke utføre fase 3 studier på stamcelletransplantasjon fordi de da vil tape penger på bremsemedisinene sine. Jeg mener legemiddelfirmaenes og nevrologenes MS-behandling er en medisinsk skandale. Legemiddelfirmaene tjener 78-210 000 kroner årlig per pasient i opptil 20 år på bremsemedisiner. Stamcellebehandling har en engangsutgift på 500 000 kroner, og der går pengene til helseforetakene.

I debattpanelet satt Kristin Ø. Johnsen (H), medlem av helse- og omsorgskomiteen, Tove Karoline Knutsen (AP) medlem av helse- og omsorgskomiteen, Elisabeth Gulowsen Celius, seksjonsoverlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus Ullevål,  Ole-Bjørn Tysnes, professor og overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, Olav Førde, informasjonsleder i MS-forbundet og Steinar Thoresen, leder av FOU-utvalget i LMI og medisinsk direktør i AbbVie.

Thoresen fikk under debatten svare på Rognes angrep på industrien.

– Jeg synes Rognes påstander er urimelige. Vår primære oppgave i industrien er å utvikle nye, trygge og gode legemidler for MS-pasienter. At det kommer andre behandlingsmetoder er ikke noe vi er imot, men det er ikke vår oppgave å forske på dem. Vi ser for eksempel innenfor kreftområdet at det kommer mange gode nye medikamenter, men vi er likevel ikke imot kirurgi eller strålebehandling når det er det beste for pasienten, sa han.

To spor
Thoresen fikk støtte fra nevrologene i panelet, som mener samarbeid med industrien er viktig.

– Vi samarbeider med industrien for å gjennomføre studier, og vi opplever at vi i stor grad kan komme med innspill og bli hørt i disse studiene. Vi på OUS har vært deltakende i veldig mange medikamentstudier på MS. Samspill med industrien er viktig for å bringe ting fremover, men jeg er enig i at studier rundt stamcellebehandling ikke er industrien sin oppgave, sa Elisabeth Gulowsen Celius, seksjonsoverlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus Ullevål.

Da det ble åpnet for spørsmål fra salen tok Kristin Nyberg, country director i Biogen Idec, ordet. Biogen Idec utvikler MS medikamenter.

– MS er en veldig alvorlig sykdom, og vi håper at det går an å kjøre to spor her. Det er fullt mulig å drive kirurgisk behandling i tillegg til medikamentell behandling. Det er ikke noen motsetninger der, for det finnes ingen kur mot MS, sa hun.

Fullstendig metodevurdering
I forrige uke kom den fullstendige metodevurderingen fra Kunnskapssenteret om stamcellebehandling ved MS. I den ble det klart at det ikke er mulig å konkludere om stamcelletransplantasjon ved multippel sklerose. I metodevurderingens konklusjon står det blant annet:

«Dokumentasjonsgrunnlaget for autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon for MS er av svært lav kvalitet (med unntak av for 100 dagers dødelighet), og det er knyttet stor usikkerhet til resultatene. Vi fant ingen kontrollerte studier som undersøkte effekt og sikkerhet med unntak av en svært liten RCT.»

– Mangel på kontrollerte studier gir høy risiko for systematiske skjevheter, og det var ikke mulig å trekke sikre konklusjoner utfra det publiserte materialet, opplyste seniorrådgiver Liv Giske, som har ledet arbeidet i Kunnskapssenteret, da rapporten ble lagt frem.

Hele rapporten fra Kunnskapssenteret.

Store fremskritt
Kunnskapssenteret kunne fortelle at det pågår en RCT-studie i Sverige og USA som vil bli ferdig i 2021. Denne vil kunne gi bedre svar på effekt og risiko ved stamcellebehandling av MS-pasienter.

Det har vært en stor utvikling innenfor MS-behandling. På 1990-tallet fantes det ingen behandlingsmuligheter, men i dag kan legene velge mellom flere ulike medikamenter.

– Vi er veldig glad for den utviklingen som har skjedd innenfor behandlingen av MS-pasienter. Vi ser at de aller fleste pasientene har god effekt av behandling med medikamenter, men vi er veldig glade for at det i dag finnes et tilbud med stamcellebehandling på Haukeland for de med den mest aggressive sykdommen som ikke har noe annet alternativ. Vi håper at rapporten fra Kunnskapssenteret ikke vil føre til at denne muligheten forsvinner, sa Gulowsen Celius.