Etter ønske fra Legemiddelindustrien (LMI) har datterselskapet Felleskatalogen nå innført miljømerking på hundrevis av legemidler.
– Det har vært et mye større fokus på legemidler og miljø de siste årene, særlig har svenske myndigheter og den svenske bransjeorganisasjonen LIF jobbet mye med dette. Vi ønsket også å styrke vårt fokus på miljø, og ba derfor Felleskatalogen om å inkludere miljømerking i sine tekster, forteller spesialrådgiver i LMI, Karianne Johansen.
Felleskatalogen gjøv løs på den store oppgaven, og rett før jul – i desember 2015 – ble miljømerkingen publisert på www.felleskatalogen.no.
Alt havner i vannet
Produksjon og forbruk av legemidler øker kontinuerlig i hele verden, og når legemidler kastes i søpla, do eller vasken, eller skilles ut gjennom urin og avføring, kan de til sammen utgjøre en stor påvirkning på miljøet. De siste årene er det stadig flere vitenskapelige rapporter om funn av legemidler i miljøet. Undersøkelsene har vært utført i eller nedenfor renseanlegg, og i vassdrag, fjorder og i slam fra renseanlegg. Også i organismer som lever i vann, f.eks. fisk og blåskjell, er det funnet målbare konsentrasjoner av legemidler, skriver Merete Grung og Kevin V. Thomas fra Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) i Felleskatalogen.
Omfattende merking
På europeisk nivå er det krav om at alle legemidler som har fått markedsføringstillatelse etter 2006 skal ha informasjon om medikamentets miljøpåvirkning (PNEC/PEC). Dette er opplysninger som alle legemiddelfirmaene har om sine legemidler og som inngår i dokumentasjonen de leverer til myndighetene. Det er imidlertid ikke et krav om at dette oppgis andre steder. Den svenske legemiddelindustriforeningen var de første som innførte en frivillig miljøklassifisering av legemidler i sin «Felleskatalog» FASS, og nå følger altså norsk legemiddelindustri etter.
– Vi har nå merket ca. 900 av 1114 virkestoff med miljøinformasjon, forteller administrerende direktør i Felleskatalogen, Bente By Jansen. – Informasjonen forteller om virkestoffet har ubetydelig, lav, middels høy eller høy risiko for miljøpåvirkning. Den forteller også om bioakkumulering, altså i hvilken grad det lagres i fettvev, og om virkestoffets nedbrytningstid, sier hun.
Verst tenkelige
En del virkestoff er unntatt fra miljøinformasjon, for eksempel elektrolytter, aminosyrer og lipider, samt f.eks. vaksiner. Beregningene i Felleskatalogen er basert data fra svenske FASS, kombinert med salgsvekt-tall fra Farmastat. De svenske dataene er gransket av det svenske miljøinstituttet.
– Beregningsmodellen tar utgangspunkt i det verst tenkelige, nemlig at alt som selges av legemidler havner i miljøet. Noen virkestoff vil normalt fjernes helt eller delvis i renseanlegg, og noen brytes ned til andre stoffer før de når miljøet. Sikre beregninger er derfor vanskelig å få til, men vi mener likevel at modellen gir en god indikasjon på miljørisikoen for hvert enkelt virkestoff, sier By Jansen.
Kompliserte beregninger
Det aller meste av legemidler havner etter hvert i vann. Derfor bedømmer man giftigheten av legemidlet overfor vannlevende organismer. Siden legemidler tilføres miljøet hele tiden, er det viktigere å måle langtidsvirkninger ved lave konsentrasjoner enn akutt giftighet ved høyere konsentrasjoner. I det nye regelverket for risikovurdering av legemidler i EU, utarbeidet av EMA (European Medicines Agency), skal alle giftighetstestene være på kroniske effekter, det vil si at de testes over en lengre del av organismenes livsløp. Det er også et krav at giftighetstester gjøres på flere typer organismer med ulik plassering i næringskjeden. Man finner den høyeste konsentrasjonen av legemidlet i vann som forventes å ikke gi negative konsekvenser for organismene (PNEC, Predicted No Effect Concentration. PNEC-konsentrasjonen sammenlignes deretter med den konsentrasjonen som man forventer å finne i norske vannforekomster (PEC, Predicted Environmental Concentration). I beregningen tar man også med volum av legemiddelforbruk (tall fra Farmastat) og vannforbruk.
Les mer om hvordan man vurderer miljørisikoen:
Felleskatalogen: Legemidler og miljø