Ni av LMIs medlemsbedrifter hadde produksjon av legemidler i 2015. Novartis og Pfizer er de største legemiddelfirmaene på det norske markedet.
Det viser Tall og Fakta 2016, LMIs statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet som utgis årlig. Tallene er blant annet hentet fra Farmastat, som leverer statistikk til industrien, organisasjoner og myndigheter.
De mest solgte legemidlene
Den totale legemiddelomsetningen i Norge i 2015 er anslått til 23,4 milliarder kroner, målt i apotekenes utsalgspris (AUP), og økte med ca. 5,8 % fra året før (justert for inflasjon), viser Tall og Fakta 2016.
Av reseptbelagte legemidler er legemidler mot kreft, leddgikt, hepatitt C og astma er de som har høyest omsetning på det norske markedet. Målt i doser av virkestoff er det legemidler mot høyt kolesterol, blodpropp, smerter og tannråte som hadde høyest omsetning i 2015. Av de reseptfrie legemidlene hadde legemidler mot røykeavvenning, tett nese og smerter høyest omsetning i 2015.
Lavt forbruk i Norge
3,5 millioner nordmenn benytter reseptpliktige legemidler i løpet av et år, flere kvinner enn menn. I gjennomsnitt bruker hver nordmann 4 500 kroner i året på legemidler, men legemiddelforbruket i Norge er likevel lavt i nordisk sammenheng. En gjennomsnittsnordmanns personlige utgifter er tre ganger høyere til alkohol og fire ganger høyere til restaurantbesøk, enn til legemidler. Legemidler utgjør dessuten en mindre del av helsebudsjettet i Norge enn i de fleste europeiske land: av de samlede helseutgiftene i Norge går 6, 4 % til legemidler. 1 % går til kreftlegemidler.
Legemiddelutgifter i det reseptpliktige markedet (privat-offentlig)
Forbrukernes utgifter til reseptpliktige legemidler i 2014 var på 18 %. Forbrukernes legemiddelutgifter består av hvite resepter, andre reseptpliktige legemidler og egenandeler til legemidler. Folketrygdens utgifter har sunket noe de siste fem årene, mens sykehusenes legemiddelutgifter har økt de senere årene og utgjorde 30 % i 2014. Dette skyldes at finansieringsansvaret for flere legemidler er overført fra folketrygden til helseforetakene.
Legemidler utgjør i 4,5 % av sykehusenes samlede driftsutgifter. (Se tabell 1 og 2)
Prisutviklingen på legemidler
Prisen på legemidler i Norge har vært synkende siden 2004. I 2014 økte derimot prisen for legemidler med 0,4 %, og økningen fortsatte i 2015 med 5, 2 % (se tabell 1). Dette skyldes en svært svak norsk krone. Den siste tiårsperioden har legemiddelprisene gjennomsnittlig sunket med 1,6 % i året, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 2,0 %. Legemiddelprisene på patenterte legemidler i Norge er lave i forhold til resten av Europa, noe som skyldes at prisene er myndighetsregulerte.
Legemiddelindustrien i Norge
Legemiddelindustrien er en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning og i 2015 bidro LMIs medlemsfirmaer med 79 av de totalt 129 nye kliniske studiene i Norge.
Novartis, Pfizer, MSD, GlaxoSmithKline og AstraZeneca er de fem største legemiddelfirmaene på det norske markedet, mens Lytix, Targovax, Vaccibody, Bionor Pharma og Ultimovacs er eksempler på norske oppstartsfirmaer.
Rundt 3 800 er ansatt i LMIs 59 medlemsbedrifter. De arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, klinisk utprøvning, produksjon, registrering, distribusjon, bivirkningsovervåking, salg- og markedsføring, samt pris- og refusjonsspørsmål. I 2015 hadde 9 bedrifter produksjon av legemidler i Norge, blant annet GE Healthcare, Fresenius Kabi, Curida og Takeda. Til sammen sysselsetter disse 9 bedriftene i overkant av 2 000 personer.
Utvikling av legemidler
To tredjedeler av legemiddelfirmaene som er etablert i Norge er utenlandske. De importerer, leverer og følger opp sine legemidler i Norge. De investerer også betydelige beløp i forsknings- og utviklingsaktiviteter. Direkteimportørene og de norske produsentene bidrar med nødvendig opplæring og etterutdanning av leger og annet helsepersonell.
Når et legemiddel kommer på markedet, har det i gjennomsnitt vært under utprøving i 12-13 år fra den aktive substansen først ble oppdaget. Dette er nødvendig for å sikre at man har tilstrekkelig kunnskap om legemiddelets sikkerhet og effekt, og for å tilfredsstille alle regulatoriske krav som settes til legemidler som skal benyttes av mennesker. Bare et fåtall av alle potensielle substanser klarer seg gjennom et slikt utviklingsløp, og det forskes aktivt for å effektivisere og forbedre utviklingsprosessen. Økt bruk av helsedata fra våre registre og biobanker kan bidra til å øke effektiviteten av utviklingen. De kliniske studiene er som oftest en global aktivitet, der pasienter og helsepersonell fra mange land deltar i å framskaffe nødvendig kunnskap om det nye legemiddelet. Blant LMIs medlemsbedrifter er det kliniske studier innen kreftområdet som dominerer; dette utgjør over 40% av alle studiene som gjennomføres i Norge.
Moms på legemidler
Norge er ett av tre europeiske land som krever full moms på legemidler. Mens de fleste andre europeiske land tar 10 % moms, krever norske myndigheter 25 %.
Det går frem av LMIs publikasjon Tall og fakta for 2016, som ble publisert i dag(?). Dette Allerede i 1999 påpekte LMI at legemidler burde få redusert moms.
– I 13 av 16 europeiske land er det ingen eller langt lavere moms enn i vårt land. Regjeringen bør derfor vurdere om også livsviktige legemidler burde få en lignende momsreduksjon som nå bebudes for livsnødvendige matvarer, skrev LMI i tidsskriftet Legemidler og Samfunn i desember 1999.
Næringsmidler har hatt redusert moms (15%) i mange år. I 2003 ble også alternativ behandling fritatt fra momsplikt.
I resten av Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere moms enn andre varer og tjenester. Gjennomsnittlig ordinær moms er i underkant av 20 %, mens moms på legemidler i gjennomsnitt er ca. 10 %. I Norge er altså momsen på legemidler 25 %.
– Jeg har pasienter som betaler 200.000 for kreftmedisin, og så skal staten ha 40.000 i moms. Det er uetisk, sa kreftlege Arne Stenrud Berg til Dagens Medisin nylig. Han mener man ved å fjerne momsen, kan hjelpe pasientene. – Da går det an å ta bort noe av det økonomiske presset som disse pasientene blir utsatt for, sier han til VG.