Rett før helgen ble Prioriteringsmeldingen lagt frem. Det 184 sider lange dokumentet ga flere positive signaler, men også mye å jobbe videre med.
I likhet med Legemiddelmeldingen er også dette en stortingsmelding. Det betyr at det er en redegjørelse for regjeringens politikk på et sektorområde, og det medfører ikke lovendringer, budsjettendringer eller bevilgninger. Meldingen skal først behandles i Stortinget. Dette blir tidligst aktuelt til høsten.
Positive til flere punkter
Det er altså nå arbeidet starter. LMI varslet før helgen at vi var positive til flere punkter:
- Prioritering skal være en gjennomgående aktivitet som omfatter alle deler av helse- og omsorgssektoren
- Regjeringen varsler at det fremover vil komme økt satsing på legemidler i sykehus
- Regjeringen foreslår å heve bagatellgrensen på blåreseptordningen fra 25 til 100 millioner kroner
- Regjeringen vil styrke metodevurderingssystemet for legemidler i og utenfor sykehus
En viktig forutsetning
– Det som er viktig nå er at Legemiddelmeldingen og Prioriteringsmeldingen ses i sammenheng. Vi mener at den demografiske utviklingen, sykdomsutfordringene, den teknologiske utviklingen og befolkningens forventninger til kvalitet i behandlingen tilsier at man i fremtiden må ta høyde for at det kan bli behov for både mer legemiddelbruk og ikke minst kvalitativt bedre legemiddelbruk. Legemidler står i dag for en svært liten del av helsetjenestens utgifter. Slik LMI ser det må denne andelen forventes å øke, og det er noe man bør ta innover seg i prioriteringsdebatten, sier seniorrådgiver LMI, Erling Ulltveit.
LMI er opptatt av at de helsepolitiske målene i Legemiddelmeldingen blir videreført, og at Prioriteringsmeldingen støtter opp om disse målene.
– Gode tiltak som fører til innovasjon og bedre og mer effektiv behandling må ikke bli prioritert bort. Det bør understrekes i meldingen at en satsning på å ta i bruk innovasjoner på legemiddelområdet kan være en god og kostnadseffektiv prioritering for helsetjenesten og samfunnet, sier seniorrådgiver i LMI, Ånen Ringard.
Bør videreføres
I Prioriteringsmeldingen legges det opp til at flere legemidler skal finansieres av helseforetakene, og det varsles overføring av flere terapigrupper fra folketrygd til helseforetak. Dette var tema også i Legemiddelmeldingen, og til det bemerket Stortingets helse- og omsorgskomite følgende: «Komiteen viser til at muligheten for forbruksvridning var hovedårsaken til at ordningen med H-resept ble etablert. Komiteen er enig i at forbruksvridning som følge av ulike finansieringsordninger er uheldig, og konkurrerende legemidler bør derfor samles i samme ordning. Forutsetningen for dette er at pasientenes tilgjengelighet til legemidlene ikke svekkes.» Dette er viktig også blir videreført gjennom prioriteringsmeldingen.
Vil følge nøye med
Det er positivt at det legges opp til metodevurdering av alle legemidler uavhengig av om de skal finansieres av helseforetakene eller folketrygden. Det er nødvendig å samkjøre disse prosessene. Det er også viktig at ordningen med individuell refusjon blir videreført som et sosialt sikkerhetsnett. Krav til metodevurdering på individnivå kan bidra til å svekke denne ordningen. LMI vil derfor særlig følge nøye med på dette i tiden framover.
Dette blir en lang prosess som bare så vidt er i gang.