Hvilke konsekvenser vil de nye kriteriene for prioritering få for fremtidig behandling, forskning og innovasjon? Vil de virke som en gass eller en brems?
Det var spørsmålet da politikere, forskere og representanter for industrien møttes under Arendalsuka i det femte møtet i den politiske møteserien «Fremtidens kreftbehandling».
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grete Erlandsen, presenterte hovedinnholdet i prioriteringsmeldingen, professor ved Radiumhospitalet Steinar Aamdal snakket om hvilke konsekvenser prioriteringsmeldingen kan få for fremtidig kreftbehandling og LMIs seniorrådgiver Ånen Ringard tok opp samspillet mellom prioritering på gruppe- og individnivå.
For mye fokus på pengene
Aamdal minnet om at det har kommet mange nye behandlinger, noe som er utrolig bra nyheter for pasientene.
Professor ved Radiumhospitalet, Steinar Aamdal
– Dette er fantastisk! Men så fokuseres det bare på kostnadene. Føflekkreftpasienter som får nye innovative medisiner – de lever og lever. De er uten symptomer og uten bivirkninger. Vi helbreder pasienter, det er jeg overbevist om. Men dette tør jeg ikke si så høyt, for det har fortsatt gått litt for kort tid. Likevel er vi i Norge de tregeste til å innføre nye medikamenter. Hvordan kan vi leve med at noen ikke får disse medisinene fordi de er for dyre? Ja, noen av de nye kreftmedisinene er fryktelig dyre, men det er ikke mye de utgjør av de totale helsekostnadene. Så er det egentlig mye støy omkring veldig lite? undret Aamdal.
Han er også kritisk til bruken av QALY, som han mener er definert av friske mennesker som ikke vet hvordan det er være alvorlig syk eller handicappet. I Europa er det stemmer som dessuten har tatt til orde for at man går bort fra å bruke QALY.
Om innholdet i Prioriteringsmeldingen er gass eller brems for fremtidens kreftbehandling er fortsatt et åpent spørsmål mener Aamdal.
Bør kunne si «ja, men…»
Seniorrådgiver i LMI Ånen Ringard, som har bakgrunn fra blant annet Nasjonalt råd for prioritering og Norheimutvalget, mener virkeligheten er mer rotete enn den man tenker seg som teoretiker. Og alt er derfor heller ikke nødvendigvis svart eller hvitt, ja eller nei, i spørsmål om man skal ta nye innovative legemidler i bruk.
Seniorrådgiver i LMI, Ånen Ringard
– Nye metoder og Legemiddelverket har per i dag to valg når det gjelder å ta nye medikamenter i bruk: enten ja eller nei. Vårt enkle forslag for å bevege prioriteringsdiskusjonen videre er at det fremover også åpnes for å si «ja, men…».En måte, som også vil gjøre det mulig å ta i bruk vårt felles forskningsgull i større grad, vil for eksempel kunne være å si «ja, men», og så stille krav til at det fortsettes å samle inn nye data etter at medikamentet er tatt i bruk med tanke på en ny vurdering på et senere tidspunkt (real world evidence), sa Ringard.
Så er prioriteringen gass eller brems?
– De europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) stimulerer på ulike måter for å gi pasienter rask tilgang til nye medikamenter. Dette kan for eksempel være gjennom hurtige prosesser (såkalt Accelerated Assesment). Samtidig ser det ut til at den norske prosessen for å vurdere om et nytt legemiddel skal tas i bruk foreløpig ser ut til virke som en brems. Kanskje ligger løsningen i å lage prioriteringssystemet mer fleksibelt, sa han.
Innovasjon og kommunehelse
Kreftforeningens assisterende generalsekretær Ole Aleksander Opdalshei spilte inn til debatt mellom stortingsrepresentantene Torgeir Michalsen (Ap), Sveinung Stensland (H), Bård Hoksrud (Frp) og Ketil Kjenseth (V), samt Karita Bekkemellem (LMI) og Anne Lise Ryel (Kreftforeningen).
Mange av debattantene mente det var viktig å få med forskning og innovasjon inn i Stortingets arbeid med Prioriteringsmeldingen. De mente også at det var for smalt fokus kun på spesialisthelsetjenesten og at kommunehelsetjenesten bør være en naturlig inkludert del. Flere pekte også på at det er viktig ikke å glemme de mange politiske signalene om at helsenæringen skal være et viktig fremtidig satsningsområde.
Paneldebatt. Fra venstre Ketil Kjenset, Bård Hoksrud, Anne Lise Ryel, Torgeir Michalsen, Sveinung Stensland, Karita Bekkemellem.
Karita Bekkemellem fra LMI problematiserte at statsbudsjettet kun ser ett år frem i tid, noe som gjør det vanskelig å gjøre langsiktige prioriteringer. Dette var flere av debattantene enige i.
Lytt til LMIs forslag til løsning
Bekkemellem pekte også på at sykehussystemet vårt ikke er rigget for utviklingen som skjer på legemiddelområdet og hun parkerte forslaget om et fond for finansiere nye legemidler.
– Jeg ber dere heller se på forslaget vårt om en overgangsordning. La oss få en ansvarlig etat vi kan få snakke med dette om.