– Dette er den mest ambisiøse næringen vi har vært i kontakt med. De aller fleste selskapene har internasjonale ambisjoner fra dag én, og svært mange har som mål å bli verdensledende. Dette er ikke noe kretsmesterskap, sa Erland Skogli, partner i Menon Economics, da han holdt innlegg under møtet «Fra stykkevis til helt» i Arendal i går.
Skogli fortalte at helsenæringen er «indrefileten» av næringslivet som alle land ønsker mer av. Det er en næring med høy verdiskapning, den er kunnskapsintensiv, innovativ, har høy nyetableringstakt, er svært eksportorientert og en nøkkel til å løse fremtidige helse og velferdsutfordringer.
– Det er slik at det foregår et næringspolitisk kappløp i hele Europa for å utvikle denne næringen. I Storbritannia har man en egen minister for life science for å sørge for god dialog mellom de ulike departementene, sa han.
Skogli fortalte også om rammebetingelsene for helsenæringen i våre naboland:
- Danmark har opprettet et eget vekstteam for life science som skal komme med anbefalinger til hvordan Danmark kan skape vekst og økt eksport av legemidler og andre produkter innenfor helseområdet
- Sverige har en egen nasjonal samordner for life science, Anders Lönnberg. Han leder en ekspertgruppe med medlemmer fra alle deler av sektoren, og han jobber med innovasjonsrådet i Sverige for å se hvordan sektoren kan vokse
Sverige har lang tradisjon for legemiddelindustri med selskaper som Astra Zeneca – som står for 80% av legemiddeleksporten. Danmark har NovoNordisk som har en børsverdi på ca. 800 mrd. kroner – til sammenligning er Statoils børsverdi drøyt 400 mrd. kroner – og eksport fra helseindustrien utgjør 90 mrd. kroner i Danmark. Selv om Norge ikke har noen store lokomotiver som Astra Zeneca og NovoNordisk, finnes det muligheter:
– Finland er litt i samme situasjon som Norge, men de har klart å bygge seg opp og har i dag en Medtech-industri som eksporterer for nesten 18 milliarder kroner – og er blant de største eksportnæringene i Finland, sa Skogli.
Menon Economics stod bak rapporten « Verdiskapning i helsenæringen» som ble presentert tidligere i år.
Gårsdagens møte i Arendal ble arrangert av Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Dagens Medisin, Kreftforeningen, Oslo Cancer Cluster og LMI. Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, holdt innlegg om livsvitenskap som plattform for fremragende forskning og nytt næringsliv og Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, snakket om Norges fortrinn med helseregistre. I tillegg var helse- og omsorgsminister Bent Høie på plass for å snakke om regjeringens arbeid med å skape en helsenæring.
– Jeg mener at vi er inne i en veldig spennende tid for en mulig forsterkning av helsenæringen i Norge. Helse og omsorg er et viktig satsningsområde for denne regjeringen, og vi ser resultater. Det er vekst i omsetning, vekst i eksporten og vi har satset betydelig på forskning og innovasjon. Så er det selvfølgelig slik at det er de som skaper denne næringen som skal ha størstedelen av æren for dette, men vi kan politisk forsterke og bygge opp under en ønsket utvikling, og vi ser at de virkemidlene vi har prioritert treffer, sa Høie.
Han mener helse er en av de nye lønnsom næringene som Norge trenger.
– For hver arbeidsplass i oljenæringen skjer det en verdiskapning på 10 millioner kroner. Oppdrettsnæringen er på andreplass med 2,5 millioner i verdiskapning per arbeidsplass. Å erstatte oljeindustrien kommer til å være mye mer krevende enn noen forestiller seg i dag. Jeg er overbevist om at helse er en ny lønnsom næring, sa han.
Høie mener en satsning på helsenæringen gir dobbel gevinst: den kan erstatte viktige inntekter til felleskapet, og samtidig løse noen av utfordringene for velferdssamfunnet vårt.