Legemiddelindustrien er involvert i 300 helsesamarbeid med over 1000 partnere for å bidra til at mennesker i utviklingsland får medisiner og helsehjelp. Det vet Leger uten grenser godt. Likevel velger de å kjøre en kampanje mot legemiddelindustrien de kaller #FixPharma.
Verden er stor, helseutfordringene er mange, og legemiddelindustrien klarer ikke å løse dem alle. I alle fall ikke alene. Men legemiddelindustrien gjør likevel en stor innsats. Ifølge den internasjonale legemiddelindustriforeningen IFPMA, som representerer legemiddelselskaper fra hele verden, er industrien involvert i 300 konkrete partnerskap med rundt 1000 samarbeidspartnere i flere tusen prosjekter og programmer.Programmene har som mål å hjelpe mennesker i utviklingsland som rammes av blant annet hiv/aids, malaria, tuberkulose, neglisjerte tropesykdommer og NCD-sykdommer Noncommunicable Chronic Diseases, samt bidra til å redusere mødre- og spedbarnsdødeligheten. Legemiddelindustrien jobber hånd i hånd med myndigheter, universiteter, stiftelser og frivillige organisasjoner om dette – for eksempel Redd Barna, Røde Kors, GAVI og Bill & Melinda Gates Foundation.
Direktørene i Redd Barna og GSK møter en kvinne som har mistet tre av sine fem barn.
Nedprioriterer industrien de fattige?
I utviklingsland står man overfor utfordringer man ikke møter i industriland, og hovedkritikken fra Leger uten grenser går på at industrien ikke forsker nok på sykdommer som rammer de fattigste i vår verden: «glemte» sykdommer som malaria, hiv/aids, tuberkulose, samt neglisjerte tropiske sykdommer (NTDs). Hjelpeorganisasjonen mener legemiddelindustrien nedprioriterer de som trenger hjelp aller mest, og konsentrerer seg mest om å utvikle legemidler for røykeslutt og mot håravfall og impotens. «Legemiddelindustrien må skjerpe seg og ta ansvar for den nøkkelrollen de har for å produsere livreddende legemidler til alle som trenger det, uansett hvor de bor», er kravet.
Vi forstår fortvilelsen til Leger uten grenser, men kritikken føles likevel urettferdig. Nå skal vi gi noen eksempler på hvorfor:
Tuberkulose
Tuberkulose er en av verdens mest dødelige sykdommer. I 2013 ble anslagsvis 9 millioner mennesker rammet av sykdommen og 1,9 millioner mennesker døde av den. Legemiddelindustrien jobber med å øke forskningen på og utviklingen av nye legemidler og vaksiner mot tuberkulose og multiresistent tuberkulose. Industrien inngår også i partnerskap med andre for å øke tilgangen til tuberkulosediagnostikk og -behandling. Mellom 2012 og 2014 ble tre nye behandlinger godkjent, og det er i øyeblikket 50 forskningsprosjekter på gang, inkludert 13 lovende produkter sent i utviklingsfasen. Ifølge FNs tusenårsmål bidro forebygging og behandling mot tuberkulose til at rundt 37 millioner menneskeliv ble reddet mellom år 2000 og 2013. Dødsraten sank med 45 % mellom 1990 og 2013, og antallet som smittes av tuberkulose har sunket jevnt siden 2002. I 2011 ble over 87 % av de rapporterte tilfellene behandlet og friske igjen.
Malaria
Selv om malaria både kan forebygges og behandles, tar sykdommen livet av 600 000 mennesker hvert år, de fleste av dem gravide kvinner og små barn i Afrika sør for Sahara. For å kunne utrydde malaria trengs det innsats på mange områder, blant annet tilgang til behandling, myggnett, opplæring av helsepersonell, samt forskning og utvikling av nye legemidler og vaksiner. Legemiddelindustrien har forsket på malaria i flere tiår, og er nå i en gjennombruddsfase med tre nye legemidler som har kommet langt i utviklingen, samt en ny vaksine som ble godkjent i 2015. Vaksinen RTS,S er verdens første malariavaksine, utviklet av legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK), i samarbeid med blant andre PATH Malaria Vaccine Initiative.
– Jeg har jobbet med denne vaksinen i 30 år, så dette er en drøm som er blitt virkelighet, sa forskningssjef i GSK, Ripley Ballou til BBC.
Legemiddelindustrien har i øyeblikket 30 forsknings- og utviklingsprosjekter på gang for malaria. I tillegg samarbeider industrien med myndigheter, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner i flere malariaprosjekter. Ifølge FNs tusenårsmål ble over 6,2 millioner dødsfall grunnet malaria forhindret mellom år 2000 og 2015, først og fremst av barn under fem år i Afrika sør for Sahara. Myggnett og anti-malariamedisiner er blant årsakene. Antallet tilfeller av malaria globalt har sunket med 37 % og antallet malariadødsfall har sunket med 58 %.
En liten jente får anti-malariamedisin i Nairobi, Kenya. Foto: Mark Tuschman/Novartis
Hiv/aids
Trolig er rundt 50 millioner mennesker verden over smittet av hiv/aids, og 60 % av dem i Afrika sør for Sahara. Legemiddelindustrien har utviklet en rekke legemidler mot hiv/aids, og 44 nye legemidler og vaksiner er under utvikling. Ifølge FNs tusenårsmål sank antall nye hiv-tilfeller med 35 % fra 2000 til 2015 fordi flere får tilgang til behandling for hiv-smitten. Den aller største nedgangen i antall hivsmittede har funnet sted blant barn: 58 % færre barn ble smittet. Dette er hovedsakelig fordi økt tilgang til såkalte antivirale legemidler gjør at man kan hindre smitte fra mor til barn. I juni 2015 fikk 15,8 millioner mennesker antiviral behandling mot hiv globalt. Resultatet er en 42 % nedgang fra 2004 i antall aidsrelaterte dødsfall.
Ebola
Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte ebolautbruddet som en internasjonal krise i august 2014. Flere legemiddelselskaper sørget for å få en fortgang i forskningen, og på rekordtid ble det utviklet en ebolavaksine som viste 100 % beskyttelse mot det dødelige viruset. Vaksinen er et godt bevis på hva man kan utrette når offentlige og private aktører samarbeider. Vaksinen ble først utviklet av forskere ved Canadian National Microbiology Laboratory, mens det amerikanske legemiddelselskapet MSD (kjent som Merck i USA og Canada) tok over videre utvikling og har bidratt med ressurser, kompetanse og produksjonskapasitet. Selskapet forpliktet seg til å jobbe tett med de andre partnerne for at utvikling, produksjon og distribusjon skulle gå så raskt som overhodet mulig. I januar 2016 erklærte WHO ebolautbruddet for over. Også GSK reagerte raskt og satte seg som mål å utvikle en ebolavaksine på rekordtid. Innsatsen selskapet la ned førte til at de mottok The International Disaster Relief Award for 2015. Både GSK og flere andre legemiddelselskaper fortsetter sin forskning på ebola.
Ebolavaksinen må oppbevares i – 80°C. Foto: WHO/S. Hawkey
Andre vaksiner
Vaksiner har redusert verdens sykdomsbyrde betraktelig, og ifølge Verdens helseorganisasjon er det bare tilgang til rent vann som forebygger mer sykdom enn vaksiner. I tillegg til allerede nevnte vaksiner mot ebola, tuberkulose og malaria, bidrar vaksiner til å redusere sykdommer som polio, meslinger, kolera, lungebetennelse og rotavirus. Legemiddelindustrien bidrar betraktelig på dette området, både ved å utvikle vaksiner og ved å sørge for tilgang. Pfizer senket nylig prisen på sin pneumokokkvaksine til flyktningbarn, og donerer inntektene for dette vaksinesalget i 2017 tilbake til organisasjonene som jobber i disse krisene. Takeda samarbeider med Bill & Melinda Gates Foundation om å utvikle og levere minst 50 millioner doser poliovaksine hvert år til mer enn 70 utviklingsland, og de har nylig donert 80 millioner kroner til FNs program for meslingvaksinering av barn. Novartis har også forpliktet seg til å bidra til å forbedre global helse, og det gjør de blant annet ved Novartis Vaccines Institute for Global Health (NVGH). Der er en viktig del av strategien å forske og utvikle vaksiner spesielt for utviklingsland, for eksempel mot neglisjerte infeksjonssykdommer. Det tar i gjennomsnitt 10-15 år å utvikle en vaksine.
Hva annet bidrar legemiddelindustrien med?
I mange av våre medlemsselskaper pågår det en rekke globale prosjekter. Flere av selskapene våre har en visjon om å svare på verdens folkehelseproblemer. Over en tiårsperiode har industrien blant annet donert 14 milliarder behandlinger i kampen for å eliminere eller få kontroll på ni neglisjerte tropesykdommer.
Vi har her valgt å fokusere på fem av våre medlemsselskaper: GSK, Johnson&Johnson, Novartis, Merck KGaA og MSD (Merck & co). Årsaken er at disse fem topper den uavhengige kåringen Access to Medicine Index 2016. Topp 20 selskapene på denne listen utvikler 420 produkter for de 51 mest kritiske sykdommene i utviklingsland. Dette inkluderer 151 produkter som har lavt inntjeningspotensiale, og som kun er utviklet fordi behovet er stort.
GSK
GlaxoSmithKline (GSK) annonserte i mars i år at de ikke lenger søker patent i utviklingsland. Dette gjør at flere får tilgang til livsviktige legemidler. Selskapet reinvesterer 20 % av overskuddet de får i utviklingsland ved for eksempel å lære opp helsearbeidere og bygge medisinsk infrastruktur. GSK har også innført en prispolitikk hvor legemidler og vaksiner prises basert på kjøpekraft, de leverer hiv- og malariamedisiner til produksjonskost uten fortjeneste i 69 av verdens fattigste land, de har inngått en avtale med myndighetene i Botswana hvor de tilbyr de nyeste hiv-legemidlene til alle hiv-pasienter i landet og de har utviklet verdens første vaksine mot malaria og bidratt i utviklingen av en ebola-vaksine. GSK stimulerer også til innovasjon og forskning i fattige land ved å dele kunnskap, kompetanse og fasiliteter med forskere utenfor GSK og inviterer dem til et åpent samarbeid for å oppdage nye medisiner mot neglisjerte tropiske sykdommer. GSK inngikk i 2013 et samarbeid med den internasjonale organisasjonen Redd Barna, og sammen har de etablert helseprogrammer i mer enn 35 land i Afrika, Asia og Latin Amerika. For eksempel lærer de opp helsearbeidere i å sette vaksiner og i å gjøre undersøkelser av underernærte barn. De har videreutviklet ett av sine produkter, en klorhexidin munnvask, til en gel som kan bekjempe navlestrenginfeksjon hos nyfødte. Produktet trenger ikke å oppbevares kjølig, og det kan redde 85 000 babyer hvert år, ifølge FN.
GSK kom i 2016 på førsteplass på tidsskriftet Fortunes kåring av selskaper – uansett bransje – som gjør verden til et bedre sted (og likevel tjener penger).
MSD
MSD (kjent som Merck i USA og Canada) startet i 1987 det som nå er blitt det lengstlevende medisindonasjonsprogrammet i verden; Mectizan Donation Program. Mectizan er et legemiddel mot elveblindhet, og denne gir MSD bort gratis i land der elveblindhet forekommer. Det har de forpliktet seg til å gjøre frem til sykdommen er utryddet. Det har nå skjedd i Colombia (2013), Ecuador (2014), Mexico (2015) og Guatemala (2016). I Afrika er det også flere land der parasitten ikke lenger forekommer. De har hittil gitt mer enn en og en halv milliard behandlinger og forhindrer trolig 40 000 tilfeller i året. MSD for mødre (Merck for Mothers) er et initiativ som startet i 2011, der MSD har forpliktet seg til å bruke over 3 milliarder kroner på bistandsprogrammer som fokuserer på kvinnens helse gjennom svangerskap og fødsel. Hver dag dør 800 kvinner som følge av komplikasjoner i svangerskap og fødsel. 3,5 millioner kvinner i utviklingsland har fått bedre tilgang til helsehjelp med dette prosjektet som pågår i mer enn 30 land i partnerskap med over 75 organisasjoner. Gjennom MSD for mødre er selskapet også partner i det offentlig-private samarbeidet Saving mothers, giving life.
Janssen
Janssen (Johnson&Johnson) er et annet av våre medlemsfirmaer som investerer mye tid og ressurser i global helse. Som ett av fire satsingsområder er infeksjonssykdommer og vaksiner mot HIV, hepatitt C, tuberkulose, influensa og ebola. De ønsker å bidra til å redusere mødre- og spedbarnsdødsfall, sikre at alle barn blir født hiv-frie, eliminere multiresistent tuberkulose og bidra i forskning og utvikling også på neglisjerte tropiske sykdommer. De har ti partnere innen ebola og 11 partnere innen hiv. Johnson&Johnson har samarbeidet med Redd Barna i 20 år for å hjelpe de mest sårbare barn og mødre i verden. Blant annet er de hovedsamarbeidspartner i Redd Barnas program «Helping Babies Breathe», som bidrar til å redde nyfødte ved å lære opp fødselshjelpere.
Novartis
Novartis har en rekke programmer som bidrar til at flere får tilgang på behandling. Novartis Malaria Initiative er et av legemiddelindustriens største legemiddeltilgangsprogram. Siden 2001 har selskapet samarbeidet med en rekke organisasjoner og har blant annet donert mer enn 750 millioner malariabehandlinger for voksne og barn. Novartis Institute for Tropical Diseases jobber målrettet for å finne nye legemidler mot dengeufeber, human African trypanosomiasis (også kalt sovesyke), malaria og andre neglisjerte tropesykdommer.
Merck
Merck jobber gjennom programmer og intitiativer med å bidra til at flere mennesker i verden får tilgang til diagnostikk og behandling. Mercks tilgangsmål er i tråd med FNs bærekraftsmål, heter det i begrunnelsen i Access to Medicines Index. Merck har inngått flere forsknings- og utviklingssamarbeid og deler åpent sine forskningsdata. De har dessuten forpliktet seg til å tilby en rekke av sine nyeste legemidler i utviklingsland. Merck har siden 2007 engasjert seg i 35 land for å bidra til å bekjempe infeksjonssykdommen schistosomiasis. Hittil har selskapet donert 500 millioner tabletter til Verdens helseorganisasjon (WHO), og mer enn 100 millioner pasienter, primært skolebarn, har fått behandling. – Vi har forpliktet oss til å donere inntil 250 millioner tabletter årlig til denne alvorlige sykdommen er blitt utryddet, sier Belén Gario i Merck. Falske legemidler er et stort problem også i utviklingsland, og Merck-organisasjonen Global Pharma Health Fund har inngått et samarbeid med Center for Pharmaceutical Advancement and Training (CePAT) i Ghana for å bidra til å kvalitetssikre legemidler og hindre forfalskninger.
#PharmaFix
Legemiddelindustriens første prioritet er å tjene penger, hevder Leger uten grenser.
Nei, legemiddelindustriens første prioritet har alltid vært pasientenes helse. Ja, legemiddelselskapene må tjene penger for å kunne fortsette å utvikle og forske frem nye legemidler, for disse prosessene tar mange år og koster milliarder. Inntjeningen er derfor en helt nødvendig del av næringen (som for alle andre næringer). Men dette utelukker heldigvis ikke et oppriktig engasjement for pasientene. I legemiddelindustrien jobber det engasjerte leger, sykepleiere, farmasøyter, bioingeniører og ingeniører. Det er ikke penger og profitt de har fremst i pannebrasken. Det er nye, gode legemidler som redder, forlenger og forbedrer liv.
Vi må bare innse at vi aldri får gjort nok, og det er helt klart et stykke igjen til målet om lik tilgang til legemidler. Men det er viktig for oss å få fortelle at legemiddelindustrien gjør mye mer enn det som fremkommer i dagspressen. Vi setter pris på kritikk som den fra Leger uten grenser, for da får vi muligheten til å fortelle om noe av dette.
Vi velger å snu kampanjenavnet #FixPharma til noe vi mener stemmer mer med virkeligheten: #PharmaFix.