I dag ble industrimeldingen, «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende», offentliggjort. Dette er den første industrimeldingen siden 1980, og det var knyttet store forventninger til meldingen.
Legemiddelindustrien er nevnt under kapittelet «Sterke norske industrimiljøer» i meldingen. Der står det: «Norsk helse- og legemiddelindustri har hatt god vekst på 2000-tallet, og er blant de mest forskning- og kunnskapsintensive næringer vi har. Et nært samarbeid med forsknings- og helsesektoren kan gi grunnlag for innovasjon og utvikling av nye varer og tjenester. Flere bedrifter går rett ut i internasjonale markeder fra etablering. Det er et godt utgangspunkt for vekst. Satsing på innovasjon, FoU, teknologi og kompetanse kan gi økte muligheter for denne delen av industrien».
I tillegg har vi fått en egen plass i kapittelet «Muliggjørende teknologier», der det står om muligheter og utfordringer for helseindustrien i Norge.
– For fire år siden var det stor glede og begeistring i vår bransje da vi ble løftet opp som et satsningsområde i regjeringserklæringen. Nå er vi på slutten av stortingsperioden, og vi får en industrimelding for første gang på mange år. Da er det svært gledelig at vår bransje løftes frem spesielt. At helseindustrien kommer inn i en industrimelding har aldri skjedd før i Norge, og det viser nok en gang regjeringens satsning på denne næringen, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI.
Norsk industri står i en brytningstid med store endringer. Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI med ansvar for næringsutvikling og innovasjon, mener industrimeldingen legger grunnlaget for en overordnet politikk som gir vår bransje nye vekstmuligheter.
– Det er en etterlengtet stortingsmelding som nå er lagt fram. Vi trenger konkrete føringer for omstillingen av Norge. En omstilling som skal opprettholde konkurransekraften i eksisterende næringer og som skal bidra til framvekst av nye. I meldingen prioriteres generelle virkemidler og tiltak som skal sikre bærekraftig industriutvikling, som understøttes av velfungerende kapitalmarkeder, som skal sikre tilgang på kompetanse og der det skal satses på forskning innovasjon og teknologiutvikling. Dette er overordnet næringspolitikk som også ny helseindustri vil kunne vokse fram i, sier Larsen.
Kapitaltilgang
Meldingen kommer med flere forslag for å løse kapitalutfordringene til norske bedrifter, og flere av tiltakene er i tråd med det LMI og NHO spilte inn. Regjeringen vil:
- Innføre en SMB-rabatt i Norge. Det innebærer reduserte kapitalkrav for bankers utlån til små og mellomstore bedrifter. EU-land har tidligere innført en slik regulering.
- Sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere kapitaltilgangen for norsk næringsliv hvor også statlig venturekapital skal utredes.
- Arbeide videre for redusert formueskatt på arbeidende kapital
- Innføre en ordning med skatteinsentiver for langsiktige investeringer i oppstartsselskap (ordningen vil bli nærmere beskrevet i Revidert nasjonalbudsjett 2017).
- Vurdere ulike virkemidler for å styrke bedriftenes tilgang på kapital i vekstfasen, blant annet gjennom en økning av tapsfondet til landsdekkende innovasjonslån i Innovasjon Norge.
– Dette er virkemidler som er kjempeviktig for at Norge skal klare å ta ut det store verdipotensialet som ligger i helsenæringen, og som er i tråd med innspillet som LMI har gitt i forbindelse med utarbeidelse av meldingen, sier Larsen.
Innovasjon og teknologiutvikling
I LMIs innspill til industrimeldingen gjorde vi det klart at en av utfordringene for helsenæringen i Norge er mangelen på midler til pilot- og demonstrasjonsanlegg. Virkemiddelapparatet slik det er i dag er rettet inn mot forskning og innovasjon, men i liten grad til industrialisering av resultatene. I meldingen står det at regjeringen vil «styrke infrastrukturen til næringslivets behov for testing, pilotering, visualisering og stimulering gjennom å etablere katapultsentre, og regjeringen vil prioritere å øke ordningen dersom den viser seg å være en suksess.»
– Her ligger det muligheter både for å industrialisere helseforskningen og få mer legemiddelproduksjon i Norge, men det gir også muligheter til å få profesjonalisert infrastrukturen for industrifinansierte kliniske studier og mer offentlig-privat samarbeid.
I tillegg ønsker regjeringen å:
- Videreføre den kraftige satsingen på næringsrelevant forskning og innovasjon
- Videreføre satsingen på de innovasjonspolitiske tiltakene som har høyest effekt og effektive og velfungerende virkemiddelaktører
- Utvikle en satsing på offentlig-privat innovasjon (OPI) i Innovasjon Norge.
LMI vil jobbe videre med meldingen og ta aktivt del i konkretiseringen av meldingens mange forslag. Flere av LMIs utvalg vil bli involvert i dette arbeidet. Vi kommer tilbake med mer informasjon.