Dag tre av Arendalsuka var full av gode helsearrangementer. Flere av LMIs medlemsbedrifter arrangerte møter i løpet av dagen.
VERDIER: Veronika Barrabés, country manager i Novartis, åpnet workshopen om verdibasert helse.
Dagen startet med en workshop i regi av Novartis og BI der temaet var «Verdibasert helse: Et bedre alternativ til kostnadsfokuset i dagens helsepolitikk?». Helsetjenesten generer ikke bare kostnader, men tilfører også verdi til samfunnet. Verdibasert helse fokuserer på det vi får igjen for investeringene. Utvikling og vekst måles ikke lenger bare gjennom BNP, men med nye mål som fokuserer på resultater og verdien som pasienten sitter igjen med. Dette utfordrer dagens samspill mellom offentlige helsetjenester og helsenæringen. Under møtet holdt Veronika Barrabés (Novartis) og Anders Føyen (Microsoft) innlegg, og Werner Christie (Førstelektor, Institutt for strategi, Handelshøyskolen BI) og Thomas Hoholm (Førsteamanuensis Institutt for strategi, Handelshøyskolen BI) holdt i workshopen.
Hvorfor finnes det ingen kur mot demens?
Sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nansen Neuroscience Network arrangerte LMI et frokostmøte om demens. Demens er den sykdommen flest mennesker i Norge frykter å få, nest etter kreft. Det er kanskje ikke så rart når vi vet at det ikke finnes noen kur mot demens ennå. Under møtet ble spørsmålet hvorfor det ikke finnes noen kur mot demens tatt opp og belyst fra forskningens ståsted, legemiddelindustriens ståsted og fra politisk ståsted. Anne Rita Øksengård, Forskningsleder, Dr. Med., Nasjonalforeningen for folkehelsen, Christian Doeller, Professor of Medicine & Acting Director, Braathen-Kavli Centre, Tormod Fladeby (Professor i nevrologi, overlege og avdelingssjef ved nevroklinikken på Ahus), Hanne Wessel Lund (Medlem i LMIs forsknings- og utviklingsutvalg og Clinical Research Manager i MSD), Lisbet Rugtvedt (Generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen) fortalte om demensfeltet. I tillegg var Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen (H) tilstede for å gi et politisk blikk på utfordringen.
Antibiotikaresistens: en varslet katastrofe
Pfizer og LMI arrangerte dagens tredje møte der temaet var Antibiotikaresistens – hvordan kan vi unngå vår tids største medisinske katastrofe?». Antibiotikaresistens er en varslet katastrofe som kan ramme oss med full tyngde om få år. Vanlige operasjoner, infeksjonsbehandling eller kreftbehandling er helt avhengig av at det finnes effektiv antibiotika. Kirsten Haugland i Kreftforeningen fortalte om hva en verden uten antibiotika vil bety for kreftpasientene. Bengt Matsson fra Laemedelsindustriforeningen i Sverige og Pfizer snakket om antibiotikaproduksjon og resistens på globalt nivå og hva legemiddelselskapene kan gjøre for bærekraftig produksjon og bruk av antibiotika. Oddvar Solli, helseøkonom i Pfizer Norge holdt innlegg om hvordan vi kan stimulere til utvikling av ny antibiotika og hva som er industriens ansvar og helsemyndighetenes rolle. I tillegg var Karianne Johansen fra Folkehelseinstituttet tilstede for å presentere en ny rapport om antibiotikaresistens fra FHI og snakke om hvor vi står samt hva som vil skje i fremtiden. Møtet ble avsluttet med en paneldebatt.
Todelt helsevesen?
BIDRA TIL TILLITT: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, mener innføringen av en second opinion-ordning vil kunne bidra til at pasienter føler at de kan ha tillitt til det norske helsevesenet.
Et møte i møteserien «Fremtidens kreftbehandling» ble også arrangert denne dagen. Møtet hadde tema «Tillitskrise og todelt helsevesen – Er den offentlige kreftbehandling i ferd med å miste legitimitet?» og ble arrangert av Oslo Cancer Cluster, Kreftforeningen, Janssen-Cilag AS, AstraZeneca Norge, MSD Norge og LMI. Der fortalte Anne Lise Ryel i Kreftforeningen om tillitten til norsk helsevesen – som settes på prøve når vi stadig hører om et todelt helsevesen, og hva som skal til for å beholde denne tillitten. I tillegg var Bjørg og Vidar Dalen tilstede for å fortelle sin sterke krefthistorie og hvordan immunterapi ble redningen. Andreas Stensvold, avdelingssjef ved kreftavdelingen Sykehuset i Østfold har fulgt historien til Bjørg og han fortalte at vi har et todelt helsevesen i Norge i dag – og vi har hatt det i flere år. Hans oppgave som lege er å gjøre todelingen så liten som mulig i et land som har lavere terskel enn våre naboland til å ta nye legemidler i bruk og som også bruker lengre tid på å bestemme om sykehusene skal betale for nye legemidler eller ikke.
Møtet ble avsluttet med en politisk debatt der Sveinung Stensland fra Høyre og Ketil Kjenseth fra Venstre deltok sammen med Stensvold, Ryel og Morten Mau-Sørensen (Sunshedsstyrelsens second opinion panel i Danmark).
FIKK IMMUNTERAPI: Bjørg og Vidar Dalen kjempet for at Bjørg skulle få immunterapi da hun fikk kreftdiagnosen og cellegift ikke fungerte. Fra å være døden nær, med beskjed om at hun bare hadde uker igjen å leve, kunne hun i dag delta på Arendalsuka takket være medisinen.
Verdiskaping fra livsvitenskap
VIKTIG I DANMARK: Danmark har 38 000 ansatte i livsvitenskapssektoren, som har vært – og er – svært viktig for dansk økonomi, fortalte Allan Skårup Kristensen, i danske LIF.
Verdiskaping fra livsvitenskap generelt og helsedata spesielt var tema da UiO:Livsvitenskap, Dagens Medisin og LMI arrangerte i dag.
Hvordan kommer vi fra gode intensjoner til faktisk å få mer innovasjon ut av forskningen og skape nye arbeidsplasser innen helsenæringen? Hva kan vi lære av danskene? Det var ett av temaene da representanter fra akademia, offentlig forvaltning, næringsliv og politikk møttes.
Rapporten Life science i verdensklasse var sentral for møtets del 1, om fremtiden for feltet livsvitenskap i Norge:
Danskene er ett steg foran oss, og nylig la et vekstteam for life science frem sin rapport som viser hvordan Danmark bør satse på livsvitenskap. Danmark har 38 000 ansatte i livsvitenskapssektoren, som har vært – og er – svært viktig for dansk økonomi, fortalte Allan Skårup Kristensen, i danske LIF. Anne Kjersti Fahlvik fra Forsknigsrådet pekte i sitt innlegg på behovet for å for å tenke på tvers av departementer og Per Morten Sandset fra Universitetet i Oslo fortalte om hvordan de satser på livsvitenskap. Kristin Skogen Lund fra NHO minnet politikerne på at Norge vil trenge flere arbeidsplasser fremover og at helseindustrien har gode forutsetninger for vekst. Samspillet mellom private og offentlige aktører i helsesektoren er svært viktig. – Helsenæringen har en viktig rolle, et kjempepotensial, og jeg håper vi i fellesskap klarer å utnytte det best mulig, sa hun.
Rapporten Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata var sentral for møtets del 2: Hvordan dele kompetanse, infrastruktur og helsedata for økt verdiskaping?
Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet og leder i HO21-rådet, viste til at ett av de fem hovedmålene til HO21-rådet er lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata. Hun viste eksempler på viktige forskningsfunn som ikke ville vært mulig å finne uten registerdata. Hun mener forslagene fra helsedatautvalget, som kom med sin rapport 30. juni, må følges opp raskt.
Helsedata – fra ord til handling
VIKTIGE REGISTRE: Giske Ursin, leder av Kreftregisteret, understreket betydningen av helseregistre.
Onsdagens siste møte var i regi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Oslo Cancer Cluster, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet og AbbVie. Temaet der var «Norske helsedata – fra ord til handling». Norske helsedata er et tema som har fått mye oppmerksomhet både internasjonalt og her i Norge. Det er stor enighet om betydningen av disse dataene og mulighetene de kan innebære, men hvorfor er vi ikke allerede i gang med å utnytte disse mulighetene? Med de ressursene og den unike infrastrukturen vi har i Norge bør disse dataene være et stort konkurransefortrinn, men dette er et prosjekt med lange tidshorisonter. Under møtet ble det diskutert både hva vi kan gjøre med dataene i dag og hvordan vi kan sikre at de også på kort sikt blir en ressurs for Norge.