Antibiotikaresistens må angripes fra alle kanter

#WeWontRest før nye antibiotika og alternativer til antibiotika kan sinke utviklingen av antibiotikaresistens og bekjempe bakterielle infeksjoner.

Publisert 25. oktober 2017

I løpet av de neste fem årene vil banebrytende medisinsk utvikling forandre pasienters liv. Seks innovasjoner er forventet å utgjøre størst forskjell. En av dem er nye legemidler og tiltak mot antibiotikaresistens.

Antibiotikaresistens, Illustrasjonsbilde av antibiotikaresistente bakterier
ANTIBIOTIKARESISTENS: Antibiotikaresisten øker, og det utvikles ikke nok antibiotika til å takle utfordringen. Hvis det ikke gjøres noe nå, går vi tilbake til slik det var før antibiotika ble oppdaget – da folk døde av relativt uskyldige infeksjoner.

#WeWontRest før nye antibiotika og alternativer til antibiotika kan sinke utviklingen av antibiotikaresistens og bekjempe bakterielle infeksjoner.

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens øker, og det utvikles ikke nok antibiotika til å takle utfordringen. Hvis det ikke gjøres noe nå, går vi tilbake til slik det var før antibiotika ble oppdaget – da folk døde av relativt uskyldige infeksjoner. Heldigvis skjer det mye spennende, og håpet ligger i forskningen.

Antibiotika er medisiner som brukes for å forebygge og behandle bakterielle infeksjoner. Medisinene virker ved å drepe eller hemme vekst av bakterier, og har ingen effekt mot virus. Antibiotikaresistens oppstår når bakteriene endrer og tilpasser seg antibiotikabehandlingen, slik at den ikke lenger virker. Slik resistens oppstår naturlig hos bakteriene i nærvær av antibiotika. Nå har mange tiårs overforbruk av antibiotika, både i medisinsk behandling av dyr og mennesker, og i dyrefôr og matproduksjon, ført til at utviklingen skjer mye raskere enn nødvendig.

Antibiotikaresistens fører til at stadig flere infeksjoner, som lungebetennelse, tuberkulose og gonoré, blir vanskeligere å behandle. I tillegg fører resistens til lengre sykehusinnleggelser, høyere behandlingskostnader og økt dødelighet. Så mange som 300 millioner mennesker kan dø av bakterielle infeksjoner de neste 35 årene hvis ikke nye antibakterielle behandlinger utvikles.

Verdens helseorganisasjon (WHO) karakteriserer antibiotikaresistens som den største helsetrusselen vi står overfor. Allerede i dag anslås det at det dør rundt 25 000 mennesker årlig bare i Europa på grunn av antibiotikaresistens.

Hvorfor utvikles det ikke bare nye antibiotika?

Utvikling av antibiotika har komplekse utfordringer: Bakterier har en kompleks struktur, og å lage medisiner som kan drepe dem viser seg å være eksepsjonelt vanskelig vitenskapelig. Bakterienes effektive forsvarsmekanismer gjør at det er utfordrende å utvikle nye legemidler, og dessuten kan resistensutviklingen komme raskt.

En annen utfordring ligger i den kliniske utprøvingsprosessen. Nye typer antibiotika må testes på bakterielle infeksjoner som er resistente til vanlige legemidler. Å finne pasienter med slike infeksjoner er vanskelig da det kan være utfordrende å sette riktig diagnose. I tillegg er man i helsevesenet tilbakeholden med å ta nye antibiotika i bruk, fordi man er redd for at det utvikles resistens også mot disse. Man sparer dem heller til det er helt nødvendig. Dermed blir det ingen omsetning for det firmaet som har investert mye i å forske det frem, noe som gjør utviklingsløpet vanskelig også økonomisk.

Gitt de store utfordringene dette innebærer, både med tanke på forskning, økonomi, folkehelse og miljø, er samarbeid mellom alle aktører essensielt. Denne felles tilnærmingen til problemet omtales som One Health. Ansvaret hviler på skuldrene til alt fra enkeltmennesker til myndigheter, fra offentlige til private, og fra sektorer som helse, landbruk og havbruk.

Legemiddelindustrien har, og tar, sin del av ansvaret. Det inngås en rekke offentlig-private samarbeid, og tas en rekke initiativ, både i regi av organisasjoner, myndigheter og legemiddelindustrien. Blant annet har 85 legemiddelselskaper og ni bransjeforeninger i 18 land utarbeidet en felles erklæring for å bekjempe antibiotikaresistens. Bransjen er enige om et felles sett av prinsipper for en global handling for å sikre riktig bruk av antibiotika, utvikling av nye legemidler, diagnostikk, og vaksiner.

Hva er de potensielle gjennombruddene?

De er mange, og de spenner fra diagnostikk til forebygging til behandling.

Diagnostikk

Først av alt må vi bli flinkere til å stille riktig diagnose, raskt. En av utfordringene med bruk av antibiotika er at behandling ofte settes i gang før man har fått svar på hvilken bakterieinfeksjon pasienten har.

Det tar noen dager fra prøven fra pasienten er tatt til man får et sikkert svar, og i mellomtiden starter man behandling med én type antibiotika og ser om den virker. Hvis ikke går man videre til neste, og man prøver og feiler til man får prøvesvarene og vet hvilken antibiotikatype man skal bruke, eller har flaks og treffer riktig.

Dette kan føre til at det tar lang tid før pasienten får riktig behandling, pasienten er syk lengre enn nødvendig, risikoen for at eldre og syke dør tidligere øker, og det kan føre til feil bruk av antibiotika og dermed økt fare for resistens. Noen ganger starter man til og med behandling uten å ta en bakterietest. Om det viser seg at pasienten har en virusinfeksjon, har all antibiotikabehandling vært bortkastet.

Hadde vi visst med én gang om det var en bakterieinfeksjon, og hvilken bakterie det var snakk om, kunne rett behandling vært igangsatt umiddelbart. Ikke bare på oss mennesker, men også på dyr. Forskere jobber med å utvikle nye diagnostiske tester som kan gi sikre svar på 20 minutter.

Forebygging

I tillegg til å bruke minst mulig antibiotika, og bruke det riktig, er det også viktig å redusere spredningene av infeksjoner som kan kreve antibiotikabehandling. Infeksjoner kan forebygges ved hjelp av håndvask, sikker sex og god mathygiene. Men også vaksinering av både mennesker og dyr er en svært effektiv måte å forebygge infeksjoner på.

Bedre bruk av eksisterende vaksiner og utvikling av nye er derfor viktig i kampen mot antibiotikaresistens, ifølge Verdens helseorganisasjon. De estimerer for eksempel en reduksjon i bruken av antibiotika på 11 millioner doser om alle verdens barn vaksineres mot pneumokokkinfeksjon (som gir lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og mellomørebetennelse).

Også vaksiner mot sykdommer som forårsaker virus kan redusere fremtidig antibiotikabruk. For eksempel vil en del av lungebetennelsene forårsaket av virus etterfølges av en bakteriell infeksjon.

Havbruksnæringen er et veldig godt eksempel på hva vaksiner kan ha å si for helse og antibiotikabruk. I Norge er forbruket av antibiotika hos fisk redusert med 99 % siden 1987, samtidig som produksjonen av laks og ørret har økt 20 ganger. Vaksinene bidrar til en friskere fisk, redusert bruk av antibiotika og et bedre havmiljø. Vaksinasjon er blant de mest effektive helseintervensjoner som finnes og det utvikles stadig nye vaksiner.

Antimikrobiell coating for å forebygge spredningen av resistente bakterier på sykehus er en teknikk som er under utvikling. Med denne metoden ser man for seg at f.eks. medisinsk teknisk utstyr overflatebehandles for å hemme bakterievekst. Dette kan igjen forebygge infeksjoner som må behandles med antibiotika.

Behandling

I kampen mot antibiotikaresistens må det utvikles nye antibiotika. Det må utvikles legemidler som gjør eksisterende antibiotika ikke-resistente og det må utvikles alternativer til antibiotika. Her jobber i dag mange gode krefter sammen for å angripe problemet fra mange kanter.

Ett eksempel på alternativ til antibiotika er antibakterielle monoklonale antistoffer (mAbs). Dette er en ny måte å bekjempe antibiotikaresistens og bakterieinfeksjoner på. Eksisterende antibiotika virker mot et bredt spekter av bakterier – både de sykdomsfremkallende, de harmløse og de nyttige, mens mAbs sørger for at behandlingen virker mer målrettet.

Det betyr i praksis at de kan sinke utviklingen av antibiotikaresistente bakterier og redusere varigheten og toksisiteten av antibiotikabehandlingen. Foreløpig er man på et tidlig stadium i utviklingen av mAbs mot bakterieinfeksjoner, men det finnes allerede noen legemidler. Disse kan bidra til å redusere risikoen for bakterieinfeksjon ved å uskadeliggjøre bakteriens toksiner med et antistoff.

En annen måte er å utvikle legemidler som kombinerer tradisjonell antibiotika med nye legemidler som angriper resistensmekanismen. En tredje måte er å booste allerede eksisterende antibiotika til å bli mer virkningsfull og vanskeligere å utvikle resistens mot.

Behandling med bakteriofager kan også være en mulig ny måte å behandle infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Bakteriofager er virus som dreper bakterier, og til forskjell fra antibiotika går de ikke til angrep på de ufarlige bakteriene.

Hva må gjøres annerledes?

Det er ingen tvil om at det utvikles for få nye antibiotika. 37 nye antibiotika er under utvikling, og når man vet at bare en brøkdel av legemidler under utvikling kommer helskinnet gjennom hele utviklingsløpet, er dette en svært lavt tall.

Industrien mangler rett og slett insentiver for å drive lange, kostbare og kompliserte utviklingsløp på medisiner som helst ikke skal brukes. Flere land, inkludert Norge, jobber med å utvikle nye finansieringsmekanismer som gjør at industrien ikke taper på å forske på nye antibiotika.

Det finnes som nevnt en rekke offentlig-private samarbeidsprosjekter som på ulike måter skal bidra i kampen mot antibiotikaresistens. IMI er et partnerskap mellom EU og den europeiske legemiddelindustrien. Det er verdens største offentlig-private samarbeidsorganisasjon innen livsvitenskap.

De har antibiotika høyt på dagsorden, og står blant annet bak programmet New Drugs 4 Bad Bugs og DRIVE-AB (Driving reinvestment in research and development and responsible antibiotic use). CARB-X er også en av verdens største offentlig-private partnerskap med fokus på forskning og utvikling av produkter mot antibiotikaresistens.