Med blant annet en stor amerikansk pasientforening i ryggen går det raskere mot målet.
– Jeg har jobbet med tang og tare i 20 år, og med denne medisinen siden jeg grunnla AlgiPharma i 2006. Vi har stor tro på at medisinen vår virker, nå må vi finne ut hva som er den optimale dosen, sier Arne Dessen. Han er ingeniør av utdannelse, og er operasjonelt ansvarlig (COO) i selskapet som han leder sammen med administrerende direktør (CEO) Yngvar Berg.
Dødelig sykdom
Cystisk fibrose (CF) er en sjelden, genetisk, arvelig og dødelig sykdom som rammer 1 av 5000 fødte i Norge. Sykdommen kan blant annet føre til dannelse av et unormalt seigt slim i lungene. Slimet er vanskelig å få opp og ut, det gjør det vanskelig å puste, og det fører til bakterievekst og gjentatte infeksjoner i luftveiene. Pusteproblemer og infeksjoner fører til hyppige sykehusinnleggelser. Hvert år fødes det 8-10 barn med CF i Norge, og rundt 350 nordmenn har sykdommen, ifølge Norsk forening for cystisk fibrose. På verdensbasis lever rundt 70 000 med CF. Det har skjedd mye på dette området de siste 20 årene, og gjennomsnittlig levealder for en CF-pasient er i dag 44 år (i USA 48 år).
Ny medisin
Den kommende medisinen Arne Dessen forteller om kommer i form av en rød kapsel. Denne inneholder et hvitt pulver som pasienten inhalerer. Til sammen fem kliniske studier med 169 pasienter har vist at medisinen gjør slimet i lungene mindre seigt, og dermed blir det lettere å få opp og ut. Studiene viser i tillegg at den kan forbedre effekten av enkelte antibiotika.
AlgiPharma er et lite selskap med rundt 40 deltidsansatte fordelt i mange land. 10 personer jobber ved selskapets hovedkontor i Sandvika. De ansatte har jobbet grundig og vitenskapelig, har publisert 16 vitenskapelige artikler og presentert funnene sine suksessivt på konferanser verden over. Nå har de kommet så langt at de skal gjennomføre en fase 2b-studie for å optimalisere dosen.
– Hvis alt går bra så håper vi å komme på markedet med medisinen vår i 2021, sier Dessen.
Amerikansk pasientforening i ryggen
AlgiPharma hadde ikke klart å komme dit de er i dag uten trofaste støttespillere. En av dem er den amerikanske cystisk fibrose-foreningen (Cystic Fibrosis Foundation, CFF) som til sammen har bidratt med 14,5 millioner dollar.
– Da CFF ble grunnlagt var levealderen for pasientene 3 år. Nå er den 48 år i USA. CFF har vært, og er, fantastisk gode samarbeidspartnere og støttespillere for oss, sier Yngvar Berg.
Til fase 2b-studien har det norske selskapet også fått 6 millioner Euro fra EUs største forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020. I tillegg har de fått forskningsmidler fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Innovate UK, EU 7th framework programme, Eurostars og det amerikanske forsvarsdepartementet. Utviklingen så langt har kostet mange hundre millioner kroner. Selskapet har til sammen vunnet over Kr. 300 millioner i støtte fra det offentlige i Norge, England, EU og USA og fra pasientforeningen i USA.
– Folk sier legemidler er dyrt, men når man ser hvor mye som kreves for å utvikle dem er det jo ikke dyrt. Da vi skulle analysere opphostet slim fra lungene til 25 av våre pasienter måtte slimet fryses ned og fraktes på en spesiell måte fra sykehuset og til laboratoriet. Bare transporten kostet 1,2 millioner kroner, sier Yngvar Berg.
Alger fra norskekysten
Dessen har – også før AlgiPharma – jobbet mye med stoffet alginat, som altså utvinnes av tare og brukes i en rekke produkter. AlgiPharma kjøper virkestoffet fra Dupont Nutrition and Health, tidligere FMC Biopolymer, som høster stortare langs norskekysten. Taren fraktes deretter til FMCs fabrikk på Karmøy utenfor Haugesund, som trolig er en av verdens mest avanserte fabrikker for fremstilling av alginat fra tareplanten. Etter en avansert fremstillingsprosess fraktes alginatet til Tyskland for å brytes ned til oligomerer av alginat, og deretter tilbake til Norge – til FMCs anlegg i Sandvika, NovaMatrix. Her renses alginatoligomeren til et ultrarent stoff som er den aktive ingrediensen i CF-medisinen.
LMI var nylig på besøk, og driftsleder Terje Svendsen og kvalitetsleder Lise Cathrine Asdahl viste oss rundt i det lille og avanserte anlegget. Det ferdige virkestoffet som Arne og Yngvar i AlgiPharma kjøper til sin medisin kommer ut i noe som ser ut som et lite melkespann. Deretter formuleres medisinen til et tørt pulver for inhalering og fylles i røde kapsler av firmaer i England og Sveits.
– Men hvis dette blir en suksess, og cystisk fibrosepasienter over hele verden trenger medisinen deres, må dere renske hele norskekysten for tare?
– Neida. På sikt kan vi ved hjelp av fermentering lage de samme alginatmolekylene som brukes til å lage medisinen vår, beroliger Dessen.
Mot antiobiotikaresistens
I slimet som dannes i lungene hos pasienter med cystisk fibrose blir det ofte bakterievekst og derfor gjentatte og kroniske infeksjoner i luftveiene. Disse infeksjonene behandles med antibiotika, og det er ofte behov for gjentatte antibiotikakurer. Bakteriene kapsler seg inn i et egetprodusert stoff som kalles biofilm, noe som gjør det vanskelig både for antibiotika og kroppens eget immunforsvar å ta knekken på dem. AlgiPharmas medisin har vist seg å også bryte ned denne bakterielle biofilmen, slik at både antibioitika og immunsystemet når fram og kan gjøre jobben sin. Dermed kan medisinen bidra til mindre bruk av antibiotika – et viktig element i kampen mot antibiotikaresistens.
– Virkestoffet i medisinen vår kan brukes på mange andre områder også, blant annet kols og sårheling. Men akkurat nå konsentrerer vi oss fullt og helt om medisin mot cystisk fibrose, sier Yngvar Berg.
Givende jobb
Elektroingeniøren og økonomen hadde ingen erfaring med legemidler da han for 12 år siden fikk spørsmål fra Arne Dessen om han kunne tenke seg å bli investor i prosjektet.
– Det første jeg tenkte var at «Det skal jeg søren meg ikke, for dette vet jeg ingenting om!». Men så leste jeg mer om det og viste det til noen leger jeg kjenner som sa at «Dersom dette virker er det virkelig spennende!». Så da satset jeg likevel, og det angrer jeg ikke på. Det er svært krevende, men også utrolig givende, sier Berg.
Han forteller at alle som jobber i AlgiPharma er medeiere, og at målet er at selskapet skal bli et nisje-farmasøytisk selskap med hovedkontor og hovedeiere i Norge. I nærmeste fremtid skal de ansette flere. Det er samarbeidspartnere ved NTNU som klarte å dokumentere effekten av alginatoligomeren på slimet til kols- og CF-pasienter, og dermed de som har det første patentet. AlgiPharma lisensierer patentet fra NTNU for anvendelse over hele verden. Senere har AlgiPharma selv søkt flere patenter for å beskytte sin teknologi, og har således patentbeskyttelse til 2030-tallet.
– Jeg syns det er synd at nesten alt som utvikles her i Norge forsvinner ut av landet før det blir en kommersiell og industriell suksess, slik at landet vårt går glipp av inntektene og fordelene, både for pasientene, fagmiljøet og samfunnet generelt. For de kliniske studiene vi gjør i Australia får vi igjen 43 øre for hver krone vi bruker. Slik tiltrekker Australia seg kliniske studier – der ber de oss komme. Det er klart at for oss som lite firma med lite ressurser er det mer attraktivt å gjøre klinikk der enn å gjøre studiene i Norge, for her koster det mer. Vi håper likevel at vi kan få til å bli et nisjeselskap her hjemme. Hvis vi lykkes vil det gi inntekter til NTNU, til oss, våre ansatte og samfunnet rundt oss. Vi kan dessuten ansette flere. Det vil gi arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter til Norge, og det vil gi friskere pasienter. Det håper vi norske myndigheter ser verdien av, sier Berg.
