Tall og fakta 2021

Frem til 2017 praktiserte myndighetene åpenhet om enhetspriser på legemidler, men i 2017 ble det bestemt at enhetsprisene skal være konfidensielle. Slik skal legemidler, som utgjør rundt 5,5 prosent av de totale helseutgiftene, behandles likt med øvrige varer og tjenester, som utgjør de resterende 94 prosent av de totale helseutgiftene. Prisen er kjent for dem som skal gjøre prioriteringer i helsetjenesten, men ikke kjent for meningmann, ei heller for LMI eller Farmastat.

For statistikkens del betyr dette at omsetningstall fra 2017 er vesentlig høyere enn de ville vært i det tidligere rapporteringssystemet, fordi de nå vises uten rabatter. Tallene for 2017 – 2019 viser dermed kunstig høye legemiddelpriser, og er heller ikke sammenlignbare med tidligere tall.

Tabeller

4.1

I 2019 var det 1 608 virkestoffer med markedsføringstillatelse (MT) i Norge, mens det var 18 014 markedsføringstillatelser. Antall legemiddelnavn oppgis til 2 586 i 2019. Dette er definert som ett virkestoff fra én produsent. Årsaken til den store forskjellen mellom tallene er at det utstedes en markedsføringstillatelse både for ulike legemiddelformer, styrker og pakningsstørrelser, selv om disse har sammevirkestoff. Flere legemiddelformer og styrker av ett virkestoff, produsert av ett firma, vil dermed i denne statistikken telle som ett legemiddel hvis det er markedsført under samme navn. Samme virkestoff kan imidlertid markedsføres fra ulike produsenter med ulike navn (generika).

4.2

I alt 63 nye virkestoffer fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2019, samtidig som 39 ble trukket. Tallene inkluderer veterinærlegemidler, men ikke naturlegemidler og radiofarmaka.

Omsetningen av legemidler til mennesker i Norge er anslått til 39 milliarder kroner i 2019. Dette er basert på en AIP-omsetning (apotekenes innkjøps-pris) på ca. 25,5 milliarder kroner. Tallene inkluderer anslag for omsetningen av reseptfrie legemidler utenom apotek. Omsetning for veterinær-
legemidler er altså ikke inkludert.

Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, samt H-resept, beregnet uten rabatter. Denne overgangen er markert med rødt i diagrammet. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

Legemiddelomsetningen i volum, målt i definerte døgndoser (DDD), økte
med 3,2 prosent i 2019. De foregående årene har omsetningsveksten i volum vært rundt 2,5 prosent, bortsett fra i 2018 da veksten var vesentlig mindre, med 0,8 prosent.

Kilde: Farmastat

Omsetning av legemidler i 2019 fordelt på terapeutiske grupper, i henhold til ATCsystemet. Tabellen er basert på første nivå i ATC- systemet; anatomisk hovedgruppe. Beløpene er oppgitt i AIP (apotekenes innkjøpspris). Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, samt H-resept, beregnet uten rabatter. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

Omsetningen for de største legemiddelfirmaene, målt i AIP (apotekenes innkjøpspris). Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, samt H-resept, beregnet uten rabatter. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

Oversikt over legemidler med høyest omsetning målt i AIP (apotekenes innkjøpspris). Listen preges av mange immundempende legemidler. Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, samt H-resept, beregnet uten rabatter. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

De mestselgende virkestoffene i det norske legemiddelmarkedet, målt i volum/definerte døgndoser (DDD).

Kilde: Farmastat

Diagrammet viser omsetningen av generiske legemidler målt i definerte døgndoser, som prosent av samlet omsetning av legemidler.

Etter at originalpreparatet er gått av patent, er det tillatt for andre produsenter å fremstille kopipreparater (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. Generika-andelen av legemiddel-markedet økte sterkt mellom 2000 og 2008, men fra 2009 til og med 2014 var andelen stabil.

De siste par årene har det igjen vært en økning. I 2019 var andelen generika på 54,2 %. Generisk bytte i apotek, patentutløp for flere store legemidler, og innføring av trinnprissystemet for prising av byttbare legemidler, har bidratt til økningen.

Kilde: Farmastat

Diagrammet er basert på myndighetenes liste over byttbare legemidler per 1.01.2020. Legemidler med utelukkende parallellbytte er fjernet.

Listen inneholder dermed alle virkestoffer hvor apotekene, under visse forutsetninger, kan foreta et bytte til generisk legemiddel, selv om et originalpreparat er forskrevet på resepten.

Samlet utgjorde det byttbare markedet, slik det er definert her, ca. 7,6 milliarder kroner AIP i 2019. Den generiske andelen av byttemarkedet representerer ca. 4,6 milliarder kroner (60,4 %).

Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene samt H-resept beregnet uten rabatter. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

Kilde: Statens legemiddelverk og Farmastat

Parallellimportørene kjøper originalpreparater i andre EU-/EØS-land, og importerer dem til Norge. Parallellimport er mest aktuelt for patenterte legemidler med høy salgsverdi. Grossistenes parallelleksport (ikke vist i diagrammet) av legemidler fra Norge antas å være vesentlig høyere enn parallellimporten. Parallellimporterte legemidlers andel av total-omsetningen er 1,7 % i 2019, og dette er svak nedgang fra 2018. Det lave nivået antas å ha sammenheng med at prisene på legemidler i Norge har sunket, og at legemiddelprisene i Norge er på et relativt lavt nivå i forhold til resten av Europa.

Kilde: Farmastat

I Norge er det tre fullsortiments legemiddelgrossister: Norsk Medisinaldepot AS, Apokjeden distribusjon AS og Alliance Healthcare AS.
Disse er integrert med apotekkjedene. Frem til 2014 var NMD Grossisthandel AS leverandør til Sykehusapotekene. Fra og med 2015 ble Alliance Healthcare AS ny leverandør. Grossistene/apotekkjedene er alle eid av internasjonale selskaper.

Kilde: Farmastat

Diagrammet viser apotekkjedenes andel av markedet, målt i AIP (apotekenes innkjøpspris) i 2019. I dag har de tre apotekkjedene i Norge kontroll over sin egen distribusjon ved at de har grossistvirksomhet integrert i kjeden. Dette gjelder Apotek 1 med Apokjeden Distribusjon som grossist, Vitusapotek/Ditt Apotek med Norsk Medisinaldepot som grossist, og Boots-apotekene med Alliance Healthcare som grossist. Sykehusapotekene er organisert som flere helseforetak, eid av de regionale helseforetakene, men defineres som en samlet kjede i statistikken.

Sammenlignet med de øvrige landene i Norden lå Norge i 2019 nær gjennomsnittet når det gjelderlegemiddelomsetningen per innbygger, målt i apotekenes innkjøpspris (AIP).

Merk: Omtrent en tredjedel av det svenske apotekmarkedet omsettes utenfor tilskuddssystemet. Det vil si at den egentlige totale AIP-verdien for Sverige ikke er kjent, og at det her er beregnet AIP for denne andelen med bakgrunn i TLVs regelverk (tilsvarende Statens legemiddelverk).

Kilder: Nordic Pharma Insights (DLIMI, PIC, Swedish Pharma Insights) og Farmastat

4.15

Nærmere 3,7 millioner nordmenn benyttet reseptpliktige legemidler i løpet av 2018. Antall brukere er økende. Dette kan skyldes demografiske forhold, blant annet et stigende antall eldre. Tallene viser også at flere kvinner enn menn benytter reseptpliktige legemidler.

Kilde: Reseptregisteret, FHI