Mye rører seg i norsk legemiddelindustri, og flere internasjonale selskap tør å satse i Norge. Men mange kvier seg også. Er det liv laga for norsk legemiddelproduksjon i fremtiden? Og har vi det som skal til?
Det var sentrale spørsmål under Produksjonsdagen 2018, som Legemiddelindustrien (LMI) arrangerte sammen med Norsk Farmaceutisk Forening nylig. Over 100 personer kom til auditoriet hos OCCI denne varme sommerkvelden for å høre om satsinger i norsk legemiddelproduksjon, om små og store selskaper i omstilling og vekst, men også med utfordringer de ønsket å formidle til politikerne.
Selskaper i vekst
PRODUSKSJONSFORKJEMPERE: Fra venstre: Monica Larsen (LMI), Ørjan Apeland (NFF/Syklotronsenteret), Aksel Reksten (GE Healthcare), Leif Rune Skymoen (Curida), Dag Arthur Aasbø (Borregaard), Astrid Hilde Myrseth (Catapult Life Science), Reidun Ree (Serviceproduksjon AS), Gunnar Kvalheim (Radiumhospitalets cellelab), Hege Børringbo (Fresenius Kabi) og Bjørn Pedersen (MedProt).
Administrerende direktør i GE Healthcare AS, Aksel Reksten fortalte at selskapet har hatt en omsetningsvekst på 65 % de siste fire årene, i stor grad drevet av anlegget deres på Lindesnes. Her ser de for seg milliardinvesteringer de neste årene. På fabrikken på Storo i Oslo har de oppgradert for 150 millioner kroner de siste to årene og aldri hatt større produksjon enn i 2017, med økt robotisering og automatisering. Til sammen har selskapet rundt 800 ansatte i Norge.
Hege Børringbo fra Fresenius Kabi i Halden beskrev bedriften sin som en sprek 41-åring i vekst. De har 590 ansatte, har nylig installert to nye pakkelinjer og leverer i likhet med GE Healthcare legemidler til hele verden. Blant annet har de fått bidra ved legemiddelmangel i USA. Leif Rune Skymoen fra Curida er glad for at han og hans 80 kolleger har fått med seg investorer som Stein Erik Hagen/Canica, Klaveness Marine og Investinor, som tenker langsiktig og vil være med i mange år fremover for å bidra til å bygge industri i Norge. Nina Dørre fra Bayer fortalte at Norges Bank er en stor investor i henne selskap, et stort globalt selskap som fortsetter å investere i produksjonsanlegget til IFE på Kjeller, der blant annet legemiddelet Xofigo produseres.
Representanter fra Serviceproduksjon AS, Radiumhospitalets cellelab og Catapult Life Science fortalte om sin småskalaproduksjon, mens MedProt og Borregaard viste hvordan de har skapt omstilling og vekst gjennom kompetansebygging og aktiv bruk av forskningsmidler.
Unødvendige utfordringer
Alt dette viser at det er mulig å få det til Norge. Vi kan ha konkurransedyktig legemiddelproduksjon her i landet som kan levere legemidler til hele verden, bidra til norsk legemiddelberedskap, forebygge mangelsituasjoner – og samtidig gi Norge inntekter og arbeidsplasser. Men det er likevel en lang vei igjen å gå. Selskapene som er etablert her har unødvendige utfordringer, og andre sliter med å etablere seg her av de samme årsakene. Det må satses politisk nå, mener Bjørn Pedersen i MedProt, som jobber med utvikling av nye produksjonsteknologier for biofarmaka og radiofarmaka.
– Hvis den forrige gullalderen i norsk legemiddelproduksjon var på 1970-tallet, da mange av dagens selskaper ble etablert, er vi på vei inn i en ny gullalder nå. Men da må det satses politisk. Se på Sverige, de satser på lifescience. Og Danmark: alle vet at de ikke lever av bacon. De lever av farmasøytisk industri. Så vi må stå sammen og få til dette i Norge også, sa han.
Investorer kjenner ikke bransjen
Av utfordringer selskapene møter ble de viktigste nevnt flere ganger på Produksjonsdagen: Investorer som ikke er kjent med legemiddelbransjen og derfor velger å investere i andre bransjer i stedet, statlige avgifter, formueskatt, manglende risikoavlastning og fragmenterte støtteordninger. Leif Rune Skymoen i Curida fortalte at bransjen må gjøre norske investorer mer kjent med legemiddelbransjen. Det er en bransje som krever store investeringer, ofte over lang tid, men med muligheter for store gevinster for de selskapene som lykkes. Og ikke minst at investering i legemiddelbransjen er en investering i fremtidens helse.
– I Norge er vi vant med å investere i eiendom eller fisk, men ikke i farma. Vi må jobbe for å gi investormiljøene mer erfaring og flere suksesshistorier fra vårt felt, sa Skymoen. Han mener også at enda tettere samarbeid med internasjonal legemiddelindustri må til, der finnes kompetansen og kapitalen. – I Norge har vi kunnskapen og grunnforskningen som trengs for å bygge en legemiddelindustri, men vi er ikke er gode nok på industrialisering, understreket han, og fikk støtte fra Gunnar Kvalheim fra Radiumhospitalet.
– Nå ser vi fruktene av mange års kreftforskning. Basert på denne norske forskningen er det startet opp flere nye firma; som Ultimovacs, Targovax og Zelluna. Noen har investorer med langsiktighet mens andre vil være avhengig av kapital for at disse legemidlene mot kreft kan bli videre utviklet i Norge, sa Kvalheim.
Formueskatt og andre hindringer
Skymoen mener formueskatten slår beina under de investorene som tør å satse.
– Formueskatten rammer vår industri veldig hardt. Hvis en investor investerer i et biotekselskap blir han beskattet etter verdiene på aksjene til dette selskapet. Har selskapet lagt frem en studie som viser gode resultater, går aksjekursen opp og investoren må betale mer i formueskatt. Og så kommer kanskje neste studie fra selskapet som viser at resultatene ikke var så gode likevel, så går aksjekursen ned igjen. Men i mellomtiden kan altså investoren ha betalt mer formueskatt enn det selskapet er verdt, sier Skymoen, som mener dette ikke er måten å tiltrekke seg kapital på.
Politikerne som skulle ha vært tilstede på Produksjonsdagen ble forhindret fra å komme, så Monica Larsen fra LMI ledet en samtale mellom flere av foredragsholderne i stedet. I tillegg til Skymoen og Kvalheim, diskuterte Aksel Reksten fra GE Healthcare og Dag Arthur Aasbø fra Borregaard om det er liv laga med farmasøytisk industri i Norge. Finnes det investeringsvilje, virkemidler, programmer og kompetanse?
– Det er absolutt liv laga, sa Aksel Reksten fra GE Healthcare. – Se på GE Healthcare og historien på Storo som startet med Nycomed på 1940-tallet. Se hva det har gjort med hele bransjen i Norge. Det å ha et legemiddelproduksjonsmiljø skaper utrolig mye knoppskyting, sa Aksel Reksten.
Forutsetninger for å lykkes
Også Dag Arthur Aasbø fra Borregaard er sikker på at det er gode forutsetninger for å lykkes. Borregaard har 1100 ansatte og mange av deres produkter ender opp i legemiddelindustrien. Han var invitert til Produksjonsdagen for å snakke om omstillingen de har vært igjennom, og fortalte at de har klart det med forskning, digitalisering og kompetanseheving.
– Det er absolutt forutsetninger for å lykkes i Norge. Mye skyldes teknologier som er blitt tilgjengelig, kompetansen vi har på mange områder. Men vi jobber alle i en lang verdikjede, der forskningen ligger til grunn, og det er blitt brukt alt for lite ressurser på næringsrettet forskning. Hvis vi ikke har forskningsmiljøer i Norge, er det vanskelig å få produksjonsmiljøer. Tas forskningen ut av landet, følger produksjonen med. Så vi bør ha gode forutsetninger for begge deler, sa Aasbø.
Han mener det norske industrimiljøet bør bli flinkere på salg og marked, slik svensk og dansk industri er god på – fordi ingenting selger seg selv. Og også Aasbø pekte på norsk avgiftspolitikk som en utfordring.
– Vi legger avgifter på alt vi ikke liker, men også på det som skal bygge industri. Det er et paradoks. Min største bekymring er imidlertid den manglende forståelsen for hvor viktig industrien er for Norge som nasjon. Industrien er en av motorene som legger grunnlaget for vår velferd. FN lanserte nylig 17 bærekraftsmål, og en rekke bedrifter har viktige løsninger, teknologier og produkter som kan bidra til å oppfylle disse. Derfor bør enhver politiker starte dagen med å tenke: «Hva kan jeg gjøre i dag for at industrien skal få bedre vilkår i Norge? Ikke for at de skal bli rike, men fordi de produserer viktige produkter.»