LMI er en av flere aktører som har gitt innspill til Bioteknologirådets 62 sider lange forslag til oppmyking av regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer.
I dag har vi en foreldet Genteknologilov fra 1993 som er til hinder for effektiv investering i fremtidens teknologier. Genteknologiverktøyet som eksisterer i dag skiller seg betraktelig fra situasjonsbildet i 1993.
– Det introduseres nå teknologier som er langt mer presise enn tidligere og som kan ha potensial til å bidra til en positiv samfunnsutvikling. På eget initiativ har vi reist spørsmålet om hvorvidt dagens regelverk og praksis legger til rette for at man kan utnytte eventuelle positive sider ved den nye teknologiske utviklingen, samtidig som man håndterer de utfordringene som følger med på en forsvarlig måte. Vi har utarbeidet en uttalelse om dette spørsmålet som vi nå oversender til Klima- og miljødepartementet, skriver Bioteknologirådet i sin rapport.
Rådets leder, Kristin Halvorsen, overrakte rapporten til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen før jul, og han lovet at hele departementet nå skal gå grundig gjennom forslaget, skriver rådets tidsskrift Genialt.
LOVENDRING: LMI støtter Bioteknologirådets forslag, sier Katrine Bryne.
Et samlet Bioteknologiråd anbefaler at myndighetene allerede nå klargjør og benytter de mulighetene som finnes innenfor dagens regelverk for større fleksibilitet i behandlingen av søknader om utsetting av GMO. Et samlet Bioteknologiråd anbefaler regjeringen å opprette et offentlig utvalg som kan utrede nærmere forslag til endringer i genteknologilovens bestemmelser om utsetting av genmodifiserte organismer. Utvalget bør vurdere ulike måter for å differensiere og forenkle behandlingen av søknader om utsetting av GMO, herunder den nivådelingen flertallet foreslår.
Uttalelsen gjelder kun utsetting av GMO, ikke innesluttet bruk. Anbefalingene gjelder heller ikke bruk av GMO i legemidler, som rådet har drøftet i en egen uttalelse.
LMI støtter forslaget fra rådet, sier seniorrådgiver i LMI, Katrine Bryne.
– Det er viktig at lovverket er tidsriktig og tilpasset den nye genteknologien. Nye genredigeringsverktøy kan være et viktig bidrag til å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte til en voksende verdensbefolkning. Norge risikerer å gå glipp av viktige muligheter som blant annet kan forbedre matproduksjon og bedre dyrevelferd dersom lovverket ikke er tidsriktig og tilpasset den nye teknologien. Legemiddelindustrien støtter derfor nivådelte krav til vurderinger slik Bioteknologirådets flertall skisserte i sin høringsrunde i fjor. Dette vil forhåpentligvis bidra til økt forutsigbarhet for våre medlemmer med tanke på fremtidig utvikling av nye produkter, sier Bryne.
Les hele LMI innspill til Bioteknologirådet