LMI er svært fornøyd med den nye regjeringsplattformen som ble lagt frem torsdag. – Dette er fantastisk for norsk helsenæring og norske pasienter, sier direktør i LMI, Karita Bekkemellem.
Den nye plattformen, som har fått navnet Granavollplattformen etter stedet forhandlingene har foregått på, er det førende dokumentet den nye regjeringen bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF skal jobbe ut fra. De 108 sider lange dokumentet tar for seg alle sider av norsk politikk, inkludert helse og næring, og er på vårt felt en videreføring av Jeløyaplattformen. Det er LMI glad for. Spesielt er direktør Karita Bekkemellem glad for ett punkt, der det står at «regjeringen vil sikre at legemiddelpolitikken, herunder innkjøp av legemidler, bidrar til forskning og innovasjon». Dagens legemiddelinnkjøp bidrar ikke til dette, slik LMI ser det, og nå kommer det nok en gang politiske føringer på at dette må det gjøres noe med.
– Dette er helt fantastisk, jeg er så fornøyd, sier en lettet Karita Bekkemellem. – Med dette dokumentet kommer regjeringen vår med detaljerte og presise formuleringer om alt vi har bedt om og håpet på, både i politiske innspill og i møter med ulike aktører på helseområdet. Jeg er også veldig fornøyd med at regjeringen presiserer at de vil sikre likeverdig og rask tilgang til nye og effektive legemidler, siden vi nå har opplevd at beslutningsprosessene tar stadig lengre tid. Tidligere i år var vi glade for at Stortinget valgte å presisere de fire legemiddelpolitiske målene, så det kan ikke bli sterkere politiske signaler på dette enn det vi opplever her. Vi har oppnådd et helt unikt utgangspunkt og det er en stor inspirasjon for LMIs arbeid videre for legemiddelbransjen, sier Bekkemellem.
Hun mener Granavollplattformen også må ses på i lys av den kommende Helseindustrimeldingen, som regjeringen jobber med og som hele bransjen har gitt mange innspill til og venter i spenning på.
– Jeg opplever en anerkjennelse og en tillit til vår bransje. Vi blir tatt på alvor, og innspillene våre, som vi i LMI – inkludert utvalgene våre – har jobbet grundig med over lang tid og kvalitetssikret i alle ledd, blir tatt på alvor. Det får vi igjen for nå. Med dette er det håp for videre vekst i helsenæringen og at pasienter i Norge får rask tilgang til våre livsviktige innovasjoner, sier Bekkemellem.
LMI er svært fornøyd med at alle de gode det som omtales på helse- og legemiddelområdet.
I kapittel 8, Helse og omsorg, er det blant annet et eget underkapittel om legemidler, hvor det står:
Legemidler
Regjeringen vil sikre pasientene likeverdig og rask tilgang til nye og effektive legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon. Regjeringen vil sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet og sikre tilgang til nødvendige legemidler uavhengig av betalingsevne. Det nordiske samarbeidet skal videreutvikles og forsterkes innen metodevurdering, godkjenning og innkjøp av legemidler.
Regjeringen vil:
- Styrke forskningen på vaksiner.
- Sikre riktig bruk av legemidler.
- Ta nye legemidler raskere i bruk.
- Effektivisere metodevurdering og beslutningsprosesser i helsetjenesten.
- Sikre at legemiddelpolitikken, herunder innkjøp av legemidler, bidrar til forskning og innovasjon.
- Legge frem en handlingsplan for kliniske studier i Norge.
- Redusere belastningen av egenandelene ved å holde dem på et moderat nivå, samtidig som man forbedrer skjermingsordningene for kronisk syke.
- Innføre et hurtigløp for godkjenning av nye legemidler.
I underkapittelet Spesialisthelsetjenesten er det også oppsummert viktige punkter:
Spesialisthelsetjenesten
- Utvikle og innføre pakkeforløp for flere lidelser, herunder pakkeforløp for hjerneslag, smertebehandling, utmattelse, muskel- og skjelettlidelser, rus, psykisk helsevern og egne pakkeforløp for «kreftpasienter hjem».
- Gi flere kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom tilgang til utprøvende behandling.
Under kapittel 6, Nærings og fiskeri, står det:
Nærings- og fiskeri
Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk, som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping, som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn. (…) Regjeringens mål er at Norge skal bli blant de ledende landene i Europa når det gjelder innovasjon. Det skal være enkelt og ubyråkratisk å starte nye bedrifter og å etablere flere arbeidsplasser.
Regjeringen vil:
- Innrette de næringsrettede virkemidlene og skattesystemet mest mulig effektivt for å stimulere til verdiskaping, omstilling og innovasjon.
- Legge frem en stortingsmelding om helsenæringen som blant annet omhandler hvordan den offentlige helsetjenesten kan bidra til utvikling av innovasjon og utvikling av nye løsninger.
Regjeringen viderefører også innovasjonspolitikken i den nye regjeringserklæringen. I erklæringen skriver regjeringen at den vil sørge for godt samarbeid mellom ulike private og ideelle aktører for blant annet å bidra til innovasjon og valgfrihet i tjenestetilbudet. Dette skaper legitimitet og signaliserer ønske om sterkere involvering av næringslivet som kan bidra med kvalitet i helsesektorens behandlingstilbud og utvikling av nye produkter og tjenester.
Regjeringen ønsker å føre en framtidsrettet næringspolitikk som tilrettelegger for verdiskaping, vekst og omstilling. Fundamentet skal være kunnskap, forskning og innovasjon.
– Dette er gode ambisjoner som LMI deler, og som skaper rom for utvikling av den forskningsdrevne helseindustrien som utvikler produkter og tjenester av høy verdi for et globalt marked, sier seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen.
Under underkapittelet Innovasjon skriver regjeringen:
Innovasjon
Kunnskap, forskning og innovasjon er avgjørende for å skape nye jobber med høy verdiskaping. Gode kompetansemiljøer og systemer for å stimulere til forskning og innovasjon øker konkurransekraften for norsk næringsliv og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge. Innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv foregår både som knoppskyting i eksisterende bedrifter og gjennom rene nyetableringer. Regjeringen har som mål at Norge skal være et innovativt land og vil styrke satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon.
- Styrke samspillet mellom næringslivet, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer.
- Prioritere de næringspolitiske virkemidlene som har høyest innovasjonsgrad og effektivitet.
- Videreføre satsingen på de brede, landsdekkende ordningene.
- Tilrettelegge for kommersialisering av forskningsresultater.
- Legge til rette for næringsklynger som drivkraft for innovasjon.
- Arbeide for å tiltrekke internasjonale selskapers forsknings-, utviklings- og hovedkontorfunksjoner til Norge.
- Ha gode ordninger som stimulerer næringslivets egen forsknings- og utviklingsaktivitet, og videreføre satsingen på næringsrettet forskning og utvikling.
- Igangsette et arbeid for å vurdere hvordan helheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet bør innrettes til beste for brukerne.
- Videreutvikle Katapult-ordningen.
- Sørge for at innovasjonsmidler også går til utvikling av nye måter å jobbe på.
- At offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.