— For at Norge skal være en attraktiv og konkurransedyktig samarbeidspartner for både norsk og utenlandsk industri må industrifinansierte kliniske studier ha en helt annen prioritet i helsetjenesten.
— Et overordnet mål må være at kliniske studier blir en integrert del av pasientbehandlingen, og at pasienter får tilgang til utprøvende behandling som ikke finnes i klinisk praksis i dag. For å få til dette må det øremerkes midler til kliniske studier i de regionale helseforetakene og det må bygges kapasitet og infrastruktur tilpasset dagens studier, sa Larsen i sitt innlegg.
Møtet på Helse- og omsorgdepartementet — der også de regionale helseforetakene, Legemiddelverket, medtech-sektoren ved Melanor, KS, Oslo Cancer Cluster og TTOer, samt flere aktører, deltok — markerte helseministerens ønske om å endre kulturen knyttet til samarbeid om kliniske studier i tråd med Helsenæringsmeldingen fra tidligere i år.
Offentlig-privat samarbeid
Totalt syv innlegg ble holdt i løpet av det halvannentimes lange møtet som ble avsluttet med en rundebordsdiskusjon. Felles for nesten samtlige innlegg var viktighet av kulturendringer i helsetjenesten for økt offentlig-privat samarbeid og industrifinansierte studier.
Det ble også påpekt fra ledere i helseforetak, så vel som representanter fra forvaltningsorganer, hvor viktig industrisamarbeid kan være både for å tiltrekke flere kliniske studier til Norge, men også sikre kvaliteten av studiene, noe LMI også påpekte.
— Tid og kvalitet er de viktigste parameterne industrien opererer etter. Hvis vi ønsker flere studier til Norge, må forespørsler fra industrien bli møtt med profesjonalitet, effektivitet og forutsigbare prosesser fra man søker om studien, ved oppstart og til pasientdata er levert.
– Gode prosesser i alle ledd – fra forskning til implementering – vil være et helt avgjørende konkurranse-element, sa Larsen.
Negativ trend
Det har vært en nedgang i antall kliniske studier til Norge flere år. I 2008 var antallet søkte studier fra industrien 122, mens tilsvarende tall fra 2018 var 72. Dette var også en av hovedpoengene i helseministerens innledning til møte, hvor han fastslo regjeringens ønske om å snu trenden da kliniske studier er en viktig faktor for å bygge en mer bærekraftig helsenæring.
Industrifinansierte kliniske studier forbedrer pasientsikkerheten ved at norske leger tilegner seg kunnskap om nye behandlingsmetoder og ved at norske pasienter får gratis tilgang til innovative legemidler – ofte flere år før de kommer på markedet.
— Det er bare fordeler med kliniske studier da det øker behandlingskvalitet, øker kunnskap i helsevesenet, styrker næringslivsutvikling og forskning, øker sysselsetting og verdiskaping, samt sparer det offentlige for utgifter. Vi setter derfor stor pris på at helseministeren har invitert relevante parter til en diskusjon om hvordan vi kan bli en mer attraktiv samarbeidspartner på dette punktet, sa Larsen.