– Vi ønsket å fokusere på optimisme og vise mulighetene man har for legemiddelproduksjon her i Norge og, ikke minst, hvilke muligheter en sterk produksjon gir til hele verdikjeden i helsenæringen, noe jeg følte vi klarte å få frem.
– Det var generelt et meget positivt møte, helt fra da Statsråden selv tok oss imot og fulgte oss opp til kontoret hans, til da han tok initiativ til at vi skulle sende han et utfyllende notat om hva som trengs for å bygge en produksjonsindustri og helsenæring i Norge, oppsummerer Bekkemellem.
En suksesshistorie
Bekkemellem og seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen, hadde invitert med seg Kjell-Erik Nordby, CEO i Vistin Pharma til møtet. Vistin, som holder til i Kragerø, er en norsk suksesshistorie hva legemiddelproduksjon angår.
– Det var utrolig viktig at vi fikk eksemplifisert hvordan man kan drive en vellykket, konkurransedyktig produksjonsbedrift i Norge. Hvordan fordelene våre, som forutsigbarhet, nøyaktighet og beliggenhet til det europeiske markedet gir oss konkurransefortrinn i forhold til lavkostland. Kjell-Erik gjorde en glimrende jobb med å forklare både utfordringer, fordeler og muligheter de har, sier Bekkemellem og fortsetter:
– Vistin er hundre prosent eksportrettet og investerer store beløp for å konkurrere mot lavkostland som India og Kina. De forsyner nå åtte prosent av metforminmarkedet globalt og har ambisjoner om videre vekst. For å klare dette, trenger de politisk forutsigbarhet og tilrettelagte rammevilkår. Dette fikk vi også lagt frem på en konstruktiv måte, sier hun.
En viktig næring
Mens Nordby fokuserte på Vistin og mulighetene for produksjon av legemidler i Norge, påpekte Monica Larsen hvordan produksjon er en viktig del i totalbildet og verdiskapingen i helsenæringen.
– Det var tydelig at næringsministeren også satt pris på hvordan Monica koblet produksjon sammen med hele verdikjeden. Hvis produksjonen av nye legemidler skjer i Norge, så kan hele verdiskapingen forbli i landet. Helt fra forskning, via kliniske studier til produksjon. Det er dette vi må legge til rette for- at forskningen blir kommersialisert i Norge. Det er da vi forløser kinderegget som vil gagne forskningsmiljøene, sykehusene, næringen og pasientene mens det samtidig bidrar til eksportinntekter.
– Det er jo faktisk sånn at vi representerer en veldig grunder-intensiv industri. I Norge er 10 prosent av selskapene innenfor helse grunderselskaper, mot en gjennomsnittlig to prosent i andre fastlandssektorer.
– Her fikk vi også vist til viktigheten rundt investeringsinsentiver og rammevilkår for industrien. Katapult er et viktig virkemiddel på et tidlig stadium, men når det utvikles og forskes på et nytt legemiddel, vil det på et tidspunkt trengs det store investeringer ofte over lang tid, på dette området trengs det også insentiver, forklarer Bekkemellem.
Invitert til videre dialog
I løpet av møtet fikk LMI også diskutert statsbudsjettet, hvor vi fremhevet blant annet hvor viktig det var med investeringene i e-helse, men også utfordringene rundt fullmaktsgrensen. Som vi nylig har sett, så har både kolesterol- og migrenepasienter blitt nektet tilgang til viktig behandling som en konsekvens av dette.
– Det var en ærlig og åpen diskusjon med Næringsministeren, rundt både statsbudsjettet, men også hvor mye vi som industri setter pris på alt arbeidet som er lagt ned i Helsenæringsmeldingen og viktigheten av denne.
– Så var det naturligvis enormt gledelig at statsråden inviterte oss til å sende inn et utfyllende notat om hva som trengs for å videreutvikle både produksjon av legemidler samt helsenæringen i sin helhet. Dette er viktig initiativ fra ministerens side for å fortsette dialogen, sier Bekkemellem.