Toppe mener legemiddelselskaper i Norge kan produsere livsviktige legemidler som penicillin, insulin og bedøvelsesmiddel. På et møte om legemiddelmangel onsdag, i regi av Dagens Medisin, understreket hun at dette ikke bare er viktig for den generelle legemiddelberedskapen og forebygging av mangler, men også dersom det skulle oppstå krig eller andre kriser.
– Vi er veldig naive i Norge, vi snakker for lite om legemiddelberedskap i en krisesituasjon, mener Toppe.
Også Steinar Madsen i Legemiddelverket pekte på sårbarheten i en krisesituasjon.
– Legemiddelforsyningskjeden er trolig et lett mål for hybrid krig og terror, sa Madsen.
Gamle legemidler med lav pris
Egen produksjon, større lagre, flere leverandører og høyere priser på ekstremt billige legemidler er blant tiltakene både legemiddelindustrien, apotekene, grossistene og legemiddelmyndighetene enes om.
Erling Ulltveit, seniorrådgiver i LMI, viste utfordringsbildet med få tilbydere, produksjon i lavkostland, ulike produksjonsproblemer og dominoeffekten av mangelsituasjon i andre selskaper.
– Legemidlene det er mangel på er i hovedsak eldre legemidler som har gått av patent, og som har få tilbydere og svært lav pris. Norge er et lite land, med et lite marked, og i tillegg bruker vi en del legemidler andre land ikke bruker. Da blir det sårbart, sa Ulltveit.
Sveinung Stensland (H) har selv vært sjef i apotek og vet at små partier til lav pris ikke er bærekraftig – verken for produsentene eller grossistene.
– En del generika er så sykt billige. De koster kanskje 5-6 kroner, og når du selger et par tusen pakninger i året sier det seg selv at du ikke setter himmel og jord i bevegelse for å levere det. Så vi må se på prismodellen for de billigste legemidlene, sa Stensland.
Finner ofte en løsning
Ifølge en undersøkelse Apotekforeningen har gjort, er det noen virkestoffer det oftest er mangel på: kodein og paracetamol (Altermol, Paralgin forte, Paralgin major, Paramax comp, Pinex forte og Pinex major), oksazepam (Sobil), metenamin (Hiprex), bumetanid (Burinex) og acetylsalisylsyre (Acetylsalisylsyre og Albyl-E). Det som kjennetegner legemidlene som mangler er at det ofte er legemidler som ikke er på byttelista, legemidler uten generisk byttbare alternativer og legemidler som er svært billige.
Ifølge Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, klarer de å finne alternativer til pasientene i de aller fleste tilfeller.
– I 98,9 % av tilfellene klarer vi å levere et alternativ, sa Tysnes.
Legemiddelgrossistforeningens leder Øystein Askim tok opp parallellhandel som tema, blant annet fordi det er blitt pekt på at parallelleksport er en av utfordringene når det oppstår legemiddelmangel.
– Parallelleksport er ikke et problem. En og annen rutinesvikt kan skje, men i den store sammenhengen betyr det ingenting, sa Askim.
Leveringssikkerhet som anbudskriterium
Kjersti Toppe etterlyste sterkere krav til forsyning i anbudene, og fikk svar fra innkjøpsdirektør for legemidler i Sykehusinnkjøp, Bente Hayes, som var til stede i salen.
– De siste fem årene har vi hatt leveringssikkerhet som et av anbudskriteriene i basisanbudene våre. Det teller faktisk 30% av de fire kriteriene vi har. Å splitte volumer er også på plass, men det er ofte få leverandører å splitte volumene på. Når det gjelder pris har vi en dialog med Legemiddelverket, og varsler dem når vi ser at vi bør øke prisen. Så skal vi gjøre vårt for å sikre flere leverandører på markedet, sa Hayes.
Sveinung Stensland mener også det bør legges mer press på leverandørene.
– En ting er å sette inn tiltak når det oppstår mangel, men vi må også snakke mer om leverandørenes plikt til å levere. Ikke med bøter og pisk, men med en konstruktiv dialog. Når man har markedsføringstillatelse for et produkt, bør man ha en leveringsplan for det, og man bør ha en beredskapsplan for mangler, sa Stensland.
Erling Ulltveit sa seg enig med Stensland i at det er en utfordring å holde eldre, veletablerte legemidler som brukes av mange pasienter på markedet. Her er det viktig at det gis positive insentiver som gjør Norge til et attraktivt marked for slike legemidler. Ulltveit påpekte her at innkjøpsordningene spiller en nøkkelrolle. Man bør se nærmere på mulighetene til å garantere fastsatte volumer i offentlige anskaffelser. Det vil kunne gi større forutsigbarhet for leverandørene, samtidig som det kan bli mer attrativt å levere til Norge.