– Det er lenge siden jeg har jobbet fra åtte til fire. Prosjektet går ikke fremover dersom vi venter med arbeidet til i morgen. Da blir det ofte lange dager, netter og helger. Det vi jobber med er utrolig meningsfullt, og gir mye energi, så det er verdt det, forteller Agnete Fredriksen, som er en av gründerne bak biotechselskapet Vaccibody.
Se video nederst i saken.
Det hele startet i 2007. Fredriksen ble ferdig med sin doktorgrad i immunologi i professor Bjarne Bogens lab ved Universitetet i Oslo. En doktorgrad som ble grunnlaget for Vaccibody. Selskapet ble opprettet sammen med veilederne, professorene Bjarne Bogen og Inger Sandlie. På dette tidspunktet jobbet Fredriksen som postdoktor i en 100 prosent-stilling, samt 20 prosent som forskningsdirektør i det nyopprettede selskapet.
– Vi søkte om støtte fra Forskningsrådet og fikk 100.000 kroner. De første fire årene var aktiviteten stort sett forskningsrelatert. Det var lite penger til rådighet. På papiret kom selskapet i gang i 2007, men i realiteten var det ikke mulighet for full satsing før mye senere, sier Fredriksen.
Samarbeid med Roche
I 2010/2011 bestemte de ansatte i Vaccibody seg for å lage det første produktet, med en plan om å ta det inn i kliniske studier. Det første produktet ble en vaksine til kvinner med forstadier til livmorhalskreft. Vaksinen målstyres til riktige celler for å lage en sterk immunrespons.
– Studien ble fullført med gode resultater. Vaksinen viste ingen alvorlige bivirkninger, og pasientene fikk riktig immunrespons, som førte til mindre lesjoner, sier Fredriksen.
Deretter så de ansatte i Vaccibody at det finnes et større medisinsk behov for de som har alvorlig livmorhalskreft. Selskapet har nå inngått et samarbeid med det sveitsiske legemiddelselskapet Roche. Samarbeidet går ut på at vaksinen til Vaccibody skal testes i kombinasjon med et legemiddel som Roche har utviklet til pasienter med alvorlig livmorhalskreft.
– Den kliniske studien for denne kombinasjonen starter etter jul. Dette blir en fase 2-studie. Vi slipper å starte helt på nytt, siden vi har gjennomført studier med vaksinen tidligere. Studien starter opp i seks land i Europa, inkludert Norge. Dette er første gang vårt produkt brukes i en klinisk setting i Norge, forteller Fredriksen.
Opptil 50 pasienter vil være med i studien i første omgang.
Nytt, spennende prosjekt
Vaccibody sitt nyeste produkt er en neoantigen-vaksine, basert på teknologien til selskapet. Denne vaksinen er spesialdesignet til hver enkelt kreftpasient, uavhengig av hvilken kreftform man har.
– Dersom man først skal lage noe så komplisert som en vaksine per pasient, så burde man lage det med vår teknologi, som er enkelt å produsere. Det er likevel veldig komplekst, sier Fredriksen.
Først blir mutasjonen kartlagt. Dette gjøres ved å sammenligne genene i kreftsvulsten med friske celler hos pasienten. Vaksinen skal så hjelpe immunforsvaret til å lage en immunrespons som gjenkjenner disse mutasjonene.
– Første pasient ble innrullert i en klinisk studie i april 2018. Hele prosessen med å lage denne persontilpassede vaksinen tar nå omtrent tolv uker. Og hele prosessen følges nøye.
De krefttypene vaksinen så langt har blitt testet ut på er hode-hals-kreft, lungekreft, føflekkreft og nyrekreft.
– I juni så vi sterke immunresponser hos de første fire pasientene. I 7 av 14 pasienter har svulsten stoppet å vokse eller blitt mindre etter vaksinering. Dette er en type kliniske resultater som ikke er vist før. Det er lovende, så langt. Det blir spennende å følge dette videre, sier Fredriksen.
– I teorien har denne vaksinen ekstremt stort potensiale. Klarer vi å reprodusere samme resultat i en større studie, så kommer produktet fortere til markedet. En slik vaksine kan potensielt brukes i hver eneste kreftpasient, også sammen med annen kreftbehandling.
Fredriksen forteller at det er mange strategiske avgjørelser som må tas i disse dager. Det koster penger og ressurser for å få ut potensialet i kreftvaksinen.
Lojale og støttende investorer
Vaccibody har fått inn omtrent 380 millioner kroner til neoantigenprosjektet. Selskapet var tidlig ute med denne teknologien, og er blant de ledende i verden.
– Vi er heldige som har lojale investorer som støtter oss hele veien. Vi har klart å levere på de planene vi har satt i gang, og vi har hatt gode resultater. I tillegg har vi vært flinke til å kommunisere til investorene våre hva dette handler om og hvilken risiko som finnes. Det har hjulpet på. Kursen har så langt bare gått én vei, så det har vært en fin reise, sier Fredriksen.
24 timer etter at Vaccibody lanserte samarbeidet med Roche hentet de inn 230 millioner kroner. Ifølge Finansavisen er Vaccibody nå priset til 4,9 milliarder kroner.
– Vaccibody-familien er sterk. Vi er alle opptatt av at prosjektet skal lykkes.
Dersom man ser til andre land, så har Norge relativt kortsiktig erfaring innen utvikling av biotechindustrien. Det gjør at det kan være vanskelig å få tak i folk med relevant erfaring.
– Vi henger etter med å få ansatt nok mennesker til å avlaste internt. Det er en utfordring i Norge å få tilgang til mennesker med erfaring. I Boston og San Fransisco, for eksempel, finnes det flere tusen biotechselskaper. Ulempen her er at de ansatte i firmaene ikke er så lojale, de kan fort gå over til naboen. I Vaccibody har vi veldig lojale og dedikerte ansatte som skal ha stor ære i at vi skal lykkes som firma.