2010-2019 har vært en epoke full av vitenskapelige oppdagelser, og forskere over hele verden har gjort bemerkelsesverdige fremskritt i å forstå alt fra menneskekroppen til planeten vår, skriver tidsskriftet National Geographic. De peker på at forskningen er blitt mer global og at det nå er mer sannsynlig at gjennombrudd kommer fra grupper på 3000 forskere enn fra grupper på tre forskere. Man har skjønt at samarbeid gir resultater.
Tidsskriftets redaksjon har identifisert 20 trender og milepæler de mener har vært spesielt bemerkelsesverdige, og som de tror har lagt grunnlaget for nye store vitenskapelige fremskritt i tiåret som er foran oss.
I selskap med genredigeringsteknologien Crispr, forebyggende bruk av antiretrovirale medikamenter mot HIV og en hel del naturvitenskapelige fremskritt, er altså ebolavaksinen til MSD (kjent som Merck i USA og Canada).
Som svar på ebola-utbruddet i Vest-Afrika 2014-2016, sørget folkehelse-ansatte og legemiddelfirmaet Merck (kjent som MSD i resten av verden unntatt USA og Canada, journ.anm.) for en rekordrask utvikling av rVSV-ZEBOV, en eksperimentell ebolavaksine. Etter en meget vellykket feltutprøving i 2015 godkjente europeiske myndigheter vaksinen i 2019 – en milepæl i kampen mot den dødelige sykdommen.
National Geographic
Også i 2018 ble MSD hedret for ebolavaksine-utviklingen med en andreplass på det amerikanske finanstidsskriftet Fortunes prestisjefulle «Change the World»-liste.
Utviklet i samarbeid
Ebolavaksinen ble først utviklet av forskere ved Canadian National Microbiology Laboratory, og ble lisensiert til NewLink Generics Corporation. På slutten av 2014, da ebolautbruddet var på sitt mest alvorlige, tok MSD over lisens og videre utvikling. Siden da har MSD bidratt med ressurser, kompetanse og produksjonskapasitet. Selskapet har forpliktet seg til å jobbe tett med de andre partnerne for at utvikling, produksjon og distribusjon skal gå så raskt som overhodet mulig.
Også helsemyndighetene i Guinea, Verdens helseorganisasjon, britiske Wellcome Trust, kanadiske helsemyndigheter, Leger uten grenser samt det norske Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet har bidratt i utviklingen av vaksinen.
– For å bekjempe ebolavirussykdom, er partnerskap og samarbeid helt nødvendig. Godkjenningen av Ervebo er resultatet av et enestående internasjonalt samarbeid som hele verden kan være stolt av, sier Ans Heirman, administrerende direktør i MSD Norge.
Vaksinen gis til hele omgangskretsen til den som er smittet (såkalt ringvaksinering) for å unngå at flere blir smittet, og den har vist 100% effekt.
Produksjonen av hvert hetteglass av vaksinen, som er basert på levende virus-vektorer, er så komplisert at det tar et helt år å produsere.
Godkjent av europeiske myndigheter
Så sent som i november i år ble ebolavaksinen Ervebo godkjent av EU-kommisjonen, og den har fått betinget markedsføringstillatelse i Norge. Godkjenningen gjelder aktiv immunisering av personer over 18 år mot ebolavirussykdom forårsaket av Zaire-ebola virus. Nå fortsetter arbeidet med å få vaksinen godkjent i afrikanske land, der den trengs mest. Verdens helseorganisasjon (WHO) pre-kvalifiserte vaksinen kort tid etter EU-godkjenningen, noe som betyr at den oppfyller WHOs krav til kvalitet, sikkerhet og effekt. Dermed kan den anskaffes av FN og av vaksinealliansen Gavi, skrev MSD i en pressemelding nylig.
Lisensierte doser av vaksinen vil bli produsert i Tyskland og kan forventes å være tilgjengelige innen utgangen av 2020. I mellomtiden vil MSD fortsette å jobbe tett med WHO og Gavi for å sikre tilgang til vaksinen og støtte internasjonal innsats mot ebolautbrudd.
MSD har til nå donert 250 000 doser og har forpliktet seg til å fortsette å levere vaksinen i løpet av 2020.
– Stort og ærerikt
Utviklingsminister Dag Inge Ulstein har uttalt seg om kåringen til forskning.no.
– Dette er stort og ærerikt. De færreste forstår hvor viktig dette gjennombruddet er, både for å bekjempelse ebola da, og for å kunne begrense senere utbrudd, som nå i Kongo (DRC), sier Ulstein.
John Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet ledet uttestingen gjennom en internasjonal styringsgruppe.
– Dette var et teamarbeid på tvers av organisasjoner og land, sier Røttingen til forskning.no.