Legemiddelfabrikk frykter stengte grenser

- Vår største bekymring i øyeblikket er at stengte grenser skal gå ut over tilgang på essensielle råvarer til vår produksjon av metformin, sier direktør i Vistin Pharma, Kjell-Erik Nordby.

Publisert 20. mars 2020
LEGEMIDDELFABRIKK: Vistin Pharma på Fikkjebakke utenfor Kragerø, der 60 ansatte produserer virkestoffet metformin.

Minst 250 000 nordmenn har diabetes type 2, mens på verdensbasis er tallet 355 millioner og tallet forventes økt til ca en halv milliard i løpet av de neste 20 årene. Vistin Pharma er en av kun to europeiske produsenter av virkestoffet metformin, som brukes i behandlingen av diabetes type 2. Hovedleverandørene av råvarene de trenger, befinner seg i Kina og India.

– Det er avgjørende for oss og andre legemiddelprodusenter at det fortsatt blir fri flyt av varer til produksjon av legemidler – over alle grensene mellom alle landene. Det gjelder ikke bare legemidler og virkestoff, men også kjemikalier og andre non-GMP-varer som brukes i farmasøytisk industri, sier Nordby.

Går for full maskin

Vistin Pharma har 70 ansatte, og 60 av disse jobber på fabrikken på Fikkjebakke utenfor Kragerø. De jobber 6 skift 365 dager i året for å kunne tilfredsstille den økende volumetterspørselen fra sine internasjonale kunder100% av volumet eksporteres det vil si over 3000 tonn metformin per år.. Men for å kunne eksportere ferdig virkestoff, må de først importere råvarer for å lage dette virkestoffet. Leverandørene i Kina og India har gitt Nordby ordrebekreftelse og forsikret ham om at de produserer som normalt, så utfordringen akkurat nå er å få varene trygt over alle grensene på den lange veien fra Asia til Kragerø, og til avtalt tid.

Kjell-Erik Nordby

– Vi er i ferd med å bygge opp et «korona sikkerhetslager» av råvarer. Det vil koste oss mye penger i kapitalbinding, men vi må gjøre dette for å sikre produksjonen. Behovet for metformin reduseres ikke, selv om det er 100% fokus på å bekjempe den pågående pandemien.  Ingen av kundene våre vil derfor ha mindre metformin, tvert imot er alle redde for at de ikke skal få, sier Nordby.

Avhengig av friske ansatte

Det andre han er bekymret for er at hans egne ansatte skal bli syke, slik at fabrikken må redusere produksjonen. Per i dag er de 10 ansatte på hovedkontoret i Oslo beordret til å ha hjemmekontor, noen er i karantene etter jobb- eller privatreiser utenlands, mens noen av de ansatte i fabrikken må være hjemme med barn på grunn av stengte skoler og barnehager. Selv om det nå er avklart at legemiddelindustrien står på listen over samfunnskritiske funksjoner, med de rettigheter det medfører med barnepass, hjelper ikke det så lenge ikke ektefellen også jobber i en samfunnskritisk stilling.

– Per i dag kjører vi med full kapasitet, for vi har – bank i bordet – ingen som er koronasyke. Men situasjonen vi er i, medfører jo at en del medarbeidere ikke er tilgjengelige, så vi forsøker etter beste evne å få inn midlertidig ansatte som har jobbet hos oss tidligere, for å få tettet hullene.

På Kjell-Erik Nordbys ønskeliste står nå, foruten fri flyt av varer over grensene, og tiltak som kan sikre at han har medarbeidere på jobb, også en fortgang i kvalifiseringen av kvalifisert personell (QP) for å kunne frigi produkt så raskt som mulig til sine kunder.

– Nå er to av våre QP-er i karanteneog tilgang til QPs er kritisk for vår evne til å levere produkt til markedet fremover. Vi har to nye medarbeidere som skal kvalifiseres som QPs av Legemiddelverket. Det er livsviktig for oss for å få disse godkjennelsene, for vi kan ikke sende noe fra oss uten at det er kvalitetssikret at QP. Så nå er tiden inne for å få fortgang i disse godkjenningsprosessene, ber Nordby.

Ingen bestillinger fra myndighetene

– Har dere fått forespørsel fra norske myndigheter om å øke produksjonen, eller spørsmål om dere kan produsere noe annet enn metformin?

– Nei, det har vi ikke. Men vi har vært på møte med Helsedirektoratet og Legemiddelverket angående leveransesituasjonen på metformin til norske pasienter.

Ser lyst på fremtiden

Produksjonsdagen i 2019 sa Nordby at Norge har økonomiske og samfunnsmessige fordeler av at det eksisterer en solid norsk legemiddelindustri, og at det vil gi fordeler som sysselsetting, eksportinntekter og beredskap. Ikke visste han da hvor reelt dette skulle bli bare et snaut år senere.

– Hvis man skal velge å se lyst på det; hvilke muligheter kan denne krisen gi på sikt?

– Midt oppe i alt det mørke, ser jeg veldig lyst på fremtiden. Vi kommer til å våkne opp til en ny verden hvor «kortreist» medisin kommer til å bety mye mer. I dag har myndigheter og kunder stort fokus på lavest mulig pris. Ca. 80% av alle virkestoff (API) til legemidler blir produsert i Kina eller India, og sårbarheten i dette har nok vært en «wake up call» for mange, også utenfor vår industri. Men beredskap og forsyning henger nøye sammen med næringspolitikken. Hvis du ikke har en næringspolitikk som sørger for en oppegående og bærekraftig nasjonal legemiddelindustri, er det ingen vits i å snakke om beredskap. Vår industri kommer til å bli mer verdsatt, og jeg tror denne krisen også kan bety noe for rammebetingelsene for norsk legemiddelindustri. Vi kan produsere for norske pasienter i fremtiden, sier Kjell-Erik Nordby.