Årsaken er nedgangen i antall screeningundersøkelser, patologiske undersøkelser, legebesøk og kliniske studier som følge av pandemien.
– Blir dette langvarig, er det bekymringsfullt, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross til LMI.
Det er forskere fra blant annet University College London og det britiske kreftregisteret som står bak studien som anslår 18 000 kreftdødsfall, skriver The Guardian. Studien er basert på helsedata fra nærmere 4 millioner pasienter i England, og er den første som setter tall på de potensielle konsekvensene av at helsevesenet utsetter mye av kreftbehandlingen, inkludert diagnostiske tester og operasjoner, og at mange pasienter ikke tar risikoen med å oppsøke leger og sykehus i frykt for å bli smittet av koronaviruset.
Forskerne fant blant annet at antall fastlegehenvisninger til kreftundersøkelser har gått ned med 76% og antall cellegiftbehandlinger har gått ned med 60% siden pandemien startet i februar. Dette til tross for at helsemyndighetene i England har understreket at kreftbehandlingen ikke må påvirkes av pandemien, skriver The Guardian.
Sykehusene i England håper å starte med kreftoperasjoner igjen denne uken, men har mye å ta igjen. Britiske helsemyndigheter har lansert en kampanje for å få folk med symptomer på alvorlig sykdom til å oppsøke lege, slik de ville ha gjort i en normalsituasjon.
Kreftforeningen: – Urolige for den norske kreftstatistikken
Også i Norge er Kreftforeningen bekymret for at koronapandemien kan få konsekvenser for kreftpasientene, om enn ikke på et slik nivå som de britiske forskerne anslår.
– Vi er urolige for at koronakrisen vil få utslag på kreftstatistikken. Vi vet at flere kreftpasienter ikke har turt å møte opp til behandling og at folk oppsøker fastlegen i mindre grad enn før. Samtidig har screeningprogrammene stoppet og det har vært stans i flere kliniske studier. Vi jobber for at færre skal få kreft, men summen av alt dette gjør at vi er redde for at pilene skal peke motsatt vei, sier Stenstadvold Ross.
Hun forteller at de i starten av pandemien fryktet lange helsekøer, spesielt hos fastlegene, men at det slo motsatt vei.
– Folk ble redde for å oppsøke legen på grunn av smitterisiko, eller var varsomme med å oppta legenes kapasitet med vage symptomer. Dette er uheldig, for det gjør at færre oppdager potensielle alvorlige sykdommer som kreft. Konsekvensene på sikt kan bli en skremmende bølge av helseproblemer, og at noen fremtidige kreftpasienter kan få dårligere prognoser, sier generalsekretæren.
Norsk onkologisk forening: – Vil ikke påvirke dødstallene
Leder i Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, deler bekymringen for at pasienter med symptomer på kreft eller andre alvorlige sykdommer lar være å oppsøke fastlegen. Han mener dette kan forklare noe av nedgangen i patologiske prøver, og oppfordrer alle som har symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom om å oppsøke lege. Men han tror ikke en midlertidig nedgang i antall legebesøk vil gi utslag på dødstallene.
– Det er veldig få kreftsykdommer som får dødelig utgang bare fordi diagnosen stilles noen uker senere. Men det kommer så klart an på hvor lenge de venter, og hvilken kreftdiagnose det eventuelt er snakk om, sier Heinrich.
Han er ikke redd for «britiske tilstander» i Norge, og stiller seg noe kritisk til den engelske studien.
– De britiske forskerne har laget et estimat, og tar utgangspunkt i at mange kreftbehandlinger har blitt utsatt eller avlyst. Men det er en viktig forskjell mellom England og Norge: Her har det aller meste av kreftbehandlingen gått som vanlig, også under pandemien. Det ser jeg på min egen avdeling, med mine egne pasienter, og det hører jeg fra andre avdelinger. Vi har ikke lengre venteliste enn vanlig, vi har like mange operasjoner hver uke som før pandemien og pasientene møter opp til sine timer. Vi har gjort noen tilpasninger hva angår livsforlengende behandling. Der unngår vi å gi pasientene cellegift for at de ikke skal bli syke av det og trenge sykehusinnleggelse, og gir dem for eksempel immunterapi i stedet. Men det handler om risikovurdering, ikke kapasitetsutfordringer, sier Heinrich.
Frykter at det blir langvarig
Han mener en kort pause i screeningprogammene ikke har noen stor betydning.
– I screeningprogrammene deltar ikke syke pasienter, men et stort antall friske mennesker man undersøker for å se om noen av dem kan ha en liten kreftsvulst. Og en liten kreftsvulst i tidlig fase forandrer seg ikke så mye på to måneder at det vil ha noen innvirkning på overlevelse og dødelighet. Så lenge vi ikke får en ny koronabølge der vi må stenge ned igjen alt over svært lang tid, går dette helt fint, sier han.
Det er Kreftforeningen enig i. Men de frykter at det kan bli langvarig.
– Vi mener at det haster å åpne screeningprogrammene igjen. Heldigvis har Helsedirektoratet gitt klarsignal til å ta opp aktiviteten igjen de neste månedene, men vi er utålmodige. Hvis oppstarten og innhentingen drar ut i tid, så kan det komme en ny smittetopp som gjør at man må stenge ned igjen. Da kan oppholdet i screeningen bli så lang at det får betydning for prognosene til enkelte kreftpasienter, sier Stenstadvold Ross.
Kliniske studier: – De syke får behandling
LMI er jevnlig i kontakt med universitetssykehusene om hvordan koronapandemien påvirker kliniske studier. Mange sykehus åpner nå opp for mer forskningsaktivitet igjen, og jobber seg mot normalen. Daniel Heinrich sier at også Ahus prioriterer kliniske studier, og at det bare er inklusjon av nye pasienter i eksisterende studier og oppstart av helt nye studier som er satt på pause. Men også det er på vei til å starte opp igjen.
– Behandlingen i de kliniske studiene har ikke stoppet opp, og allerede i neste uke er vi klare til å inkludere nye pasienter i studier igjen. Men helsemyndighetene sier at pandemien ikke er over, og at vi kan få en ny bølge. Da kan det hende vi må gå tilbake til de strenge tiltakene vi har hatt til nå, og starter på null igjen. Men hvis vi klarer å holde pandemien på det nivået vi har nå, har jeg veldig tro på at sluttresultatet for 2020 ikke vil synes på dødelighetsstatistikken, sier kreftlegen.