Sanofi er et globalt legemiddelselskap med mer enn 100 000 ansatte i over 100 land, og med hovedkontor i Paris i Frankrike. I Norge jobber rundt 80 ansatte på Lysaker i Oslo, og Britt Moe Flatla og Per Harald Aabakken leder hver sin enhet; Sanofi Genzyme og Sanofi Pasteur. Selskapet er nemlig organisert i fire enheter;
Sanofi Genzyme, som utvikler innovative behandlinger innen sjeldne sykdommer, sjeldne blodsykdommer, multippel sklerose (MS), kreft og immunologi.
Sanofi Pasteur, som utvikler og produserer vaksiner blant annet mot sykdommer som influensa, hjernehinnebetennelse, endemiske sykdommer, samt reisevaksiner.
Sanofi Primary Care, som utvikler medisiner mot diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Sanofi Consumer Healthcare, som har reseptfrie medisiner mot hoste, allergi, fordøyelsesplager, smerter og ernæring.
Deltar i vaksinekappløpet
De siste månedene har de blant annet fått merke verdens enorme etterspørsel etter en vaksine mot koronaviruset. Mange selskaper og fagmiljøer er med i dette kappløpet. I motsetning til andre kappløp håper man på flere vinnere, sier Per Harald Aabakken. Han er daglig leder for Sanofi Pasteur i Norge, Danmark og Island.
– Jeg er stolt over at Sanofi Pasteur er med i dette kappløpet. Vi støtter blant annet vaksinekoalisjonen CEPI, både økonomisk og med faglige og vitenskapelige ressurser, og vi har nylig inngått et veldig spennende samarbeid med legemiddelselskapet GSK, hvor målet er at vi sammen skal utvikle en COVID-19-vaksine ved bruk av den kunnskapen og teknologien vi har i våre selskaper. Vi er fortsatt i startfasen, men målet er å ha en vaksine tilgjengelig så raskt som mulig. Realistisk sett mot slutten av 2021, sier Aabakken.
Jobber mot klokka
Den største utfordringen i utviklingen av en vaksine, er tiden.
– Den kliniske utprøvningen er tidkrevende, med testing i laboratoriet, test på dyr og så på mennesker. Dette er svært viktig for å dokumentere at vaksinen er både trygg og effektiv. Det er også behov for å definere hvor mye virkestoff som er nødvendig for tilstrekkelig effekt av vaksinen og også om det er nok med én dose, eller om det trengs to. Når vaksinen er ferdig utviklet gjenstår produksjonen, og det meste av produksjonstiden er forbeholdt kvalitetskontroll. En stor utfordring i forhold til COVID-19-vaksinen vil være å produsere en stor mengde vaksiner på kort tid, samt en rask og effektiv distribusjon. Dette er noe vi har god erfaring med fra for eksempel sesonginfluensavaksinen, men en pandemisituasjon er annerledes og mer krevende, sier han.
Vanligvis tar det 5-15 år å utvikle en vaksine, og i tillegg kommer produksjonstiden, som kan være alt fra 4 måneder til 3 år. At man nå håper å klare dette på bare to år, kan forklares med eksisterende teknologi og et verdensomspennende samarbeid man aldri før har sett maken til.
– Vi i Sanofi Pasteur kan bygge på erfaringer fra tidligere, lignende prosjekter. Vi har en historie med vitenskapelige oppdagelser og vaksineutvikling, lisensiering og produksjon som setter oss i en god posisjon for nettopp et slikt prosjekt. Vi har også erfaring fra SARS-epidemien, og bruker blant annet teknologi fra dette for utvikling av en vaksinekandidat mot COVID-19, sier Aabakken.
Det ble naturlig nok bråk da det i media ble fremstilt slik at Sanofi ville la USA komme først i køen når og hvis en koronavaksine var klar. Det var ikke helt det Sanofis øverste sjef Paul Hudson hadde ment da han uttalte at USA skulle få den første bestillingen, siden de hadde tatt en stor investeringsrisiko i utviklingen av vaksinen.
– USA har ikke forkjøpsrett på vaksinene, men det er naturlig at vaksiner som produseres i USA, primært brukes i USA. Vi har produksjonssteder i Europa og andre steder i verden, på den måten kan mange få tilgang til vaksinen så raskt som mulig, sier Aabakken.
Tester ut malariamedisin og leddgiktmedisin
I likhet med flere andre selskaper har også Sanofi malariamedisin (hydroksyklorokin) i sin portefølje. Medisinen testes ut i store kliniske studier, blant annet i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO), for å se om den har effekt mot koronaviruset. Sanofi har initiert to slike studier.
– I tråd med kommunikasjon fra WHO vil Sanofi nå gjennomgå all tilgjengelig informasjon rundt hydroksyklorokin, sier Britt Moe Flatla.
I sin portefølje har de også en medisin mot leddgikt, og også denne testes ut i kliniske studier mot koronaviruset.
– Vi har et globalt klinisk program for å evaluere om Kevzara vil ha effekt hos pasienter som er innlagt på sykehus på grunn av viruset. Vi jobber på mange fronter for å finne både umiddelbare så vel som langsiktige løsninger for COVID-19-pasienter, sier Flatla.
Hjemmetest med mobilen
Testkapasiteten er sprengt de fleste steder i verden, og bare de aller sykeste – eller de i risikogruppen – får mulighet til å teste seg. Dermed kan mange ha, eller ha hatt, koronasmitte uten å vite det. Sanofi jobber sammen med teknologiselskapet Luminostics om å utvikle en smarttelefonbasert selvtestingsløsning for COVID-19.
– Luminostics er et oppstartsteknologiselskap som vil bidra med egenutviklet teknologi for forbrukerdiagnostikk i forbindelse med COVID-19-testing, og vi vil bidra med vår erfaring og muligheter for testing i en klinisk forskningssetting. Målet er å finne frem til en løsning som kan eliminere dagens behov for helsepersonelladministrasjon eller laboratorietester, sier Flatla.
Leverer medisiner og vaksiner som normalt
Både i Norge og globalt satte Sanofi tidlig sammen kriseteam som har jobbet for å sikre at de fulgte nasjonale retningslinjer for å forhindre spredning av smitte. Selv om mange av de ansatte har jobbet hjemmefra, har ikke forsking og produksjon blitt påvirket av pandemien.
– Vår topp prioritet har hele tiden vært å sikre produksjon og levering av medisiner og vaksiner til de de som er avhengige av disse. Pasientene er i sentrum av alt vi gjør, og vårt engasjement er viktigere nå enn noen gang, sier Flatla.
Stolt av bransjen
Hun er utdannet sykepleier og er stolt av å være en del av en bransje som skaper medisinske gjennombrudd, og sørger for legemidler i apotekhyllene. Hun har til tider vært fortvilet over legemiddelbransjens omdømme, og vet at mye bunner i at folk har for lite kunnskap om legemiddelutvikling. For ett år siden tok hun og kollegene derfor initiativ til å lage en film om legemiddelindustrien, og de har fått udelt positive tilbakemeldinger fra folk i alle aldersgrupper.
– Våre legemidler hjelper tusenvis av mennesker tilbake til arbeid, til skole, til familie og venner, men mange vet ikke hvor lang tid det tar, hvor mye det koster og hvor mange prosjekter som feiler underveis. Det viser vi i denne filmen, sier hun.