De totale samfunnskostnadene knyttet til Alzheimer og annen demenssykdom er på 96 milliarder kroner. Det viser beregninger Menon Economics har gjort på oppdrag fra Biogen. Resultatet er de to rapportene Alzheimers og annen demenssykdom – utredning og behandling og Samfunnskostnader knyttet til Alzheimers og annen demens.
– Tallene i våre rapporter er et forsiktig anslag. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvor mange som rammes av demens, og det blir fint å få mer presise tall fra HUNT senere i høst, sier prosjektleder i Menon, Erland Skogli.
På et digitali folkemøte i dag la han frem de viktigste tallene for alle som fulgte møtet via YouTube, og for de øvrige innlederne og paneldeltakerne som var til stede i salen; politikere, klinikere og representanter fra pasientorganisasjoner og frivillige organisasjoner.
Pårørendesykdommen
Demens er en av de fire vanligste dødsårsakene i Norge, sammen med kreft, hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. Demenssykdom betegnes som «pårørendesykdommen», fordi de pårørende tar en stor del av ansvaret for den som blir syk. Hele 90% av de som rammes av demens får hjelp fra pårørende eller venner, viser tallene fra Menon. Med økt forventet levetid og en kommende eldrebølge, er det ventet at forekomsten av Alzheimers og andre demenssykdommer vil øke kraftig de kommende årene. I 2040 kommer nærmere 160 000 personer til å ha demens.
– Det som er spesielt med denne sykdomsgruppen er de store kostnadene knyttet til helse og omsorgstjenestene. Det er en viktig dimensjon som gjør at man kanskje må se litt annerledes på denne sykdomsgruppen i dag – så lenge man ikke har en kur, sa Skogli.
Berører hele helsetjenesten
Medisinsk direktør i Biogen, Espen Burum-Auensen (bildet), understreket at demens og Alzheimers sykdom i første omgang rammer enkeltmennesker, men etter hvert også pårørende og samfunnet for øvrig.
– Denne pasientgruppen berører hele helsetjenesten – fra primær- til spesialisthelsetjenesten. Skal vi lykkes med å løfte dette feltet, tror vi at et tettere strategisk samarbeid mellom privat næringsliv og offentlig helsevesen er vesentlig. Det vil komme storsamfunnet til gode. Vi håper at den kommende Demensplan 2025 vil legge tydelige signaler på at hjerneforskningen skal styrkes i Norge. Alzheimergåten kan bare løses gjennom forskning, sa Burum-Auensen.
Håpet ligger i forskningen
Det var også tittelen på innlegget til Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– Vi er ikke bortskjemte med gode nyheter, vi som jobber med demens. Det er ikke det at ingen har prøvd. Det har vært mange teorier, mange forsøk, og massevis av medikamenter som er testet ut. Men hjernen er det mest komplekse organet i kroppen, og det gjør det vanskelig. Så her står vi, uten en kur. Det eneste vi har å tilby er en bremsemedisin som virker for noen, i noen måneder. Det er mulig å se på historien og bli pessimist, eller vi kan se rundt oss på det som skjer nå, og være optimist. For det er veldig mange som leter etter en løsning, i Norge og i verden. Og det kommer noen gode nyheter innimellom. Vi får fremskritt på diagnose, det ser lovende ut. Vi ser at kanskje vi kan forebygge mer enn vi trodde ved å ha en offensiv og klok folkehelsepolitikk. Og det snakkes nå om et medikament som ikke har blitt stoppet, som kanskje kan utgjøre en forskjell. Vi venter veldig spent, sa Gerhardsen.
Biogen langt fremme
Biogen har noen av verdens ledende nevrologer og forskere innen nevrologi, og Alzheimer er ett av områdene de konsentrerer seg om. Sammen med Eisai leverte de tidligere i sommer en søknad til amerikanske legemiddelmyndigheter, FDA, om godkjenning av legemiddelet adacunumab. FDA innvilget søknaden Priority Review. Dersom det blir godkjent, blir det den første behandlingen som reduserer klinisk tilbakegang hos pasienter med Alzheimer.
Ikke alle trenger salmesang og trekkspill
Til stede på Biogens møte på Cinemateket i dag var i tillegg til Skogli fra Menon og Gerhardsen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen også psykiater og forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (NKAH), Aud Kvalbein, generalsekretær i Hjernerådet, Tormod Fladby, professor i nevrologi ved Institutt for klinisk medisin, UiO, samt stortingspolitikerne Geir Jørgen Bekkevold (Krf), Ingvild Kjerkol (Ap) og Erlend Larsen (H). Demensproblematikken ble godt belyst, både utfordringene for samfunnet og for enkeltindividene, og det var enighet om at bare samordnet innsats og forskning kan bringe oss i havn. Det var også enighet om at demens- og Alzheimerpasienter ikke er en homogen gruppe, men individer med ulike behov. Det eneste de har felles er demensdiagnosen, og det er ikke slik at alle med demens setter pris på kaffe, allsang og trekkspill. De bør få hjelp i trygge omgivelser, men ikke nødvendigvis i «kliniske» omgivelser som sykehjem og andre helseinstitusjoner, da det oppleves skremmende på mennesker som ikke kjenner seg syke.
Jobber videre med demensplanen
Regjeringen jobber nå med en ny demensplan, Demens 2025, og Geir Jørgen Bekkevold (Krf),leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, satte pris på alle innspillene.
– Jeg vil si tusen takk for alle de gode innspillene jeg har fått i debatten her, de blir bra å ha i sekken når vi skal jobbe med planen. Jeg håper og tror at forskningen vil få et større fokus i denne demensplanen. Vi må våge å ta kostandene ved dette, noe vi vil se resultatet av på sikt, sa Bekkevold.