Det viser den ferske rapporten Legemiddelforbruket i Norge 2015–2019 fra Folkehelseinstituttet (FHI), med data fra Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret.
FHI utgir slike rapporter hvert år, men i år har de gjort en større jobb enn før, og brukt tall fra flere kilder.
– Tidligere år har vi gitt ut to forskjellige rapporter; en med tall fra Reseptregisteret og én med grossistbasert legemiddelstatistikk. I år har vi lagt ned arbeid i å slå sammen disse rapportene, fordi vi tror det gir et bedre bilde på legemiddelforbruket. Vi har også skrevet innledende tekster til hvert kapittel for å gjøre rapporten mer lettlest og tilgjengelig, sier Hilchen Sommerschild (bildet). Hun er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet og redaktør for rapporten.
I 2019 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 19,7 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris – AIP), en økning på 3,3 % fra året før. I tillegg var salget av veterinære legemidler på 1,3 milliarder. Siden 2000 har legemiddelsalget økt jevnt og trutt, men med store variasjoner mellom de ulike legemiddelgruppene, viser rapporten. Økningen i legemiddelsalget forklares med befolkningsvekst, samt økt andel eldre. Kostnadsveksten har over tid vært høyere enn volumveksten .
– Flere faktorer er medvirkende til dette, inkludert prisøkning, dyrere legemidler og at flere kan behandles, i tillegg blant annet valutakurser. Rapportens hovedfokus er imidlertid bruk av legemidler i samfunnet, målt i mengde, og blant enkeltindivider, altsåprevalens. Den inneholder begrenset informasjon om legemiddelomsetning målt i kostnad, også fordi kostnadsendringer kan være vanskelig å tolke, sier Sommerschild.
Stabilt salg av reseptfrie smertestillende
I 2019 utgjorde reseptfritt salg 10 % av totalt salg av legemidler i Norge målt i definerte døgndoser (DDD), viser FHI-rapporten. En oversikt over de mest solgte reseptfrie legemidlene i perioden 2015-2019 viser at ibuprofen, paracetamol og nikotin ligger på topp. Salget av paracetamol har ligget helt stabilt i disse fire årene, mens salget av ibuprofen har gått noe ned (fra 9,3 i 2015 til 8,8 DDD/1000 innbyggere/dag i 2019). Andelen solgt i dagligvarehandelen var på 56 %. Totalt ble det solgt 9,5 millioner reseptfrie pakninger i 2019. Dette tilsvarer at hver innbygger i snitt kjøpte nesten to pakninger à 20 tabletter reseptfritt i løpet av ett år.
Ingen økning i total bruk av opioider
Andelen som får opioider har vært relativt stabil, mens andelen som har fått utlevert NSAIDs går noe ned. Det er i tråd med anbefalingene på grunn av økt blødningsrisiko og bivirkninger fra mage og tarm. I 2019 fikk 15 % av befolkningen utlevert et NSAID, 11 % et opioid og 11 % et svakt smertestillende middel (hovedsakelig paracetamol). Noen har fått legemidler fra flere av disse gruppene, og samlet sett fikk 24 % minst ett smertestillende legemiddel på resept. I løpet av 10-årsperioden fra 2010-2019 økte andelen som fikk et svakt smertestillende legemiddel på resept fra 8 % til 11 %, og det er økt bruk av paracetamol utlevert på resept som gir denne økningen i totalsalget. Paracetamol er førstehåndsmiddel ved langvarig behandling av kroniske smerter og kan skrives ut på «blåresept», heter det i rapporten. Opioider kan deles i svake (B-preparater som Paralgin Forte og tramadol) og sterke (A-preparater som morfin og oxycodon). B-preparater brukes absolutt mest, med noe nedgang i paralgin forte og økning i tramadol. A-preparater brukes mindre, men viser en økende trend for oxycodon – likevel fortsatt hos et lavt antall individer i Norge (30.000 i 2014 og 60.000 i 2019).
Stor økning i salg av legemidler til fisk
Salget av veterinære legemidler var i 2019 på totalt 1271 millioner kroner (AIP), inklusive legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge – en økning på 19 % siden 2018. Største del av økningen er i legemidler til bruk i fiskeoppdrett, som vaksiner, anestesimidler og midler mot ektoparasitter.
Nedgang i salg av antibiotika
Fra 2015-2019 ble salget av antibakterielle midler til systemisk bruk redusert fra 18,9 til 16,6 DDD/1000 innbyggere/døgn, en nedgang på 12,2 %. Myndighetene har som mål å redusere antibiotikabruken med 30 % til utgangen av 2020. Det har vært en jevn nedgang i andel av befolkningen som har fått resept på antibakterielle midler siden 2012.
Økning i salg av medisiner mot diabetes type 2
Salget av legemidler til behandling av diabetes type 2 er økende. Salg av insulin og analoger har vært ganske stabilt, men salget av andre blodsukkersenkende midler som brukes i behandlingen av diabetes type 2 har økt med 22 % målt i DDD de siste fem årene. Dette kan skyldes at det er flere nye tilfeller av diabetes, at flere tidligere ukjente tilfeller diagnostiseres, og at de som har diabetes lever lengre og har et bedre behandlingstilbud, heter det i rapporten.
Dobling i bruk av kreftlegemidler – flere kan behandles hjemme
Andel av befolkningen som har fått kreftmedisin (antineoplastisk legemiddel) på resept er nær doblet over en 10-årsperiode. Andel legemidler som kan gis gjennom munnen (peroralt) har økt sterkt, noe som betyr at flere kreftpasienter nå kan behandles hjemme, og ikke må legges inn i sykehus.
Mange nye MS-legemidler
Utvalget av legemidler til bruk ved multippel sklerose (MS) har økt de senere årene og flere pasienter kan tilbys behandling. I 2000 var bare interferon beta og glatiramer acetate tilgjengelige. I 2019 var det imidlertid 12 ulike MS-midler på markedet og bruken av interferoner ble kraftig redusert.
Flere får skabb
Forekomsten av skabb har vært økende i Norge de siste årene og fra 2013 til 2018 ble salget av legemidler til behandling av skabb nesten tredoblet. De fleste tilfellene var i aldersgruppen 15-29 år.
Hjerte og kretsløp topper listen
Aller mest medisiner brukes til behandling og forebygging av sykdommer i hjerte og kretsløp. I 2019 fikk rundt 22 % av befolkningen utlevert minst ett legemiddel i denne legemiddelgruppen. Forbruket av blodtrykkssenkende legemidler har økt de siste 20 årene, men vært relativt stabilt siste 10 års-periode. Kolesterolsenkende legemidler (lipidmodifiserende midler) har økt jevnt, særlig hos de som er 70 år eller eldre. Her er andel brukere nesten doblet de siste årene. I 2019 fikk rundt 11 % av befolkningen utlevert minst ett legemiddel fra denne gruppen.