Hvordan søke i data fra Kreftregisteret?

Helsedata er gull for forskere, og Kreftregisteret har mye gull - inkludert INSPIRE. Men hvordan finner man det? Kreftregisteret inviterte industrien til workshop for å lære dem å grave.

Publisert 18. september 2020

Kreftregisteret inviterte nylig industrien til workshop om hvordan man kan bli ekspert på å søke data fra registeret – inkludert INSPIRE. Haakon Helland, rådgiver i Datautleveringsenheten, Siri Larønningen, spesialrådgiver i Registeravdelingen og sentral i metadatabanken ELVIS, Lena Holmström, spesialrådgiver og prosjektleder for INSPIRE og Espen Enerly, forsker ved seksjon for etiologisk kreftforskning og kontakperson for forskningssamarbeidet mellom Kreftregisteret og legemiddelindustrien, delte gode råd med over 30 ansatte i legemiddelindustrien.

Data fra Kreftregisteret – via Helsedata.no

Haakon Helland fortalte om helsedata.no, som ligger under Direktoratet for e-helse og som er felles inngang for søknad om tilgang til dataene. Der ligger felles søknadsskjema for tilgang til data fra sentrale helseregistre, nasjonale medisinske kvalitetsregistre, nasjonale helseundersøkelser og biobanker. Man kan logge inn med BankID, eller man kan søke uten å logge seg inn. Hvis man ønsker data fra Kreftregisteret, søker man også via Helsedata.no og beskriver hvilke data man ønsker, hvilke måltall, hvilke diagnoser, aldersgrupper osv. Det er ett søknadsskjema for statistikk og ett for individdata.

Helsedataservice, som drifter helsedata.no, sjekker at relevante vedlegg og ev. tillatelser er med og gjør en overordnet sjekk av søknaden før de sender den videre til Kreftregisteret for behandling.

– Da blir det ofte litt kommunikasjon frem og tilbake mellom oss og den som søker, for å få et klart bilde av hva du som søker ønsker. Vi legger deretter søknaden frem for Datautleveringsenhetens styringsgruppe, der det blant annet sitter erfarne forskere og en jurist, og hvis søknaden blir godkjent, trekker vi ut dataene som etterspørres Etter hvert er det Helsedataservice som skal gjøre mer av den jobben vi på Kreftregisteret gjør i dag. Altså ikke bare videresende søknadene, men også behandle dem, fatte vedtak om å utlevere data, og gjøre selve utleveringen. Slik det ser ut nå, blir dette fra juli 2021, sier Helland.

Data fra ELVIS

Kreftregisterets metadatabank heter ELVIS (Elektronisk Liste over Variabler I Systemene). Siri Larønningen forteller at ELVIS finnes både på norsk og engelsk, og har brukere (og fans) over hele verden.

– Nåværende innhold i ELVIS er Kreftregisterets kjernevariabler – alle krefttyper, og Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Vi jobber kontinuerlig med å legge inn variablene fra de øvrige kvalitetsregistrene på kreftområdet og også fra screeningdatabasene. Vi oppfordrer til bruk av ELVIS for å få bedre kjennskap til hvilke data som finnes i Kreftregisteret og hvilke muligheter og begrensninger som finnes i datagrunnlaget. Alle tilbakemeldinger – både på ELVIS i seg selv og beskrivelsen av variablene – mottas med stor takk. Nederst til høyre på siden er det en snakkeboble dere kan benytte for å kontakte oss, evt. kan dere sende en e-post til metadata@kreftregisteret.no. ELVIS kan også brukes til å lage «plukklister» for variabler dere ønsker utlevert til forskningsprosjekter. På denne plukklisten kan våre «hovedvariabler» for utlevering legges til. Men: vær ikke redd for å be om å få utlevert variabler selv om det står «nei» på at det kan utleveres i ELVIS og dere ikke får lagt dem på plukklisten. Det betyr bare at det ikke er en av våre hovedvariabler for utlevering, og kan derfor ha noen begrensninger. Med litt kommunikasjon med datauleveringsenheten i Kreftregisteret løser vi de fleste behov for data, sier Larønningen.

Data fra INSPIRE

INSPIRE-prosjektet er et offentlig-privat samarbeid mellom Kreftregisteret, Kreftforeningen, Inven2, LMI og ti av LMIs medlemsselskaper; Abbvie, AstraZeneca, Bristol-Myers Squibb (BMS), Merck, MSD, Novartis, Pfizer, Roche, Sanofi Genzyme og Takeda. Informasjon om medikamentell kreftbehandling og hvilke pasienter som får den, finnes i begrenset omfang i Norge i dag. INSPIRE-prosjektet er en pilot på hvordan man kan etablere løsninger for datafangst av medikamentell behandling fra utvalgte sykehus til Kreftregisteret, og se på løsninger for å gjøre tilgjengelig data og rutinestatistikk for medikamentell behandling på lungekreft. Målet er å etablere løsninger for datafangst av medikamentell behandling fra alle sykehus til Kreftregisteret, selv om det er usikkert når det vil være nasjonal dekning. Prosjektet er delt opp i flere underprosjekter.

– Ved hjelp av INSPIRE prosjektet blir nå medikamentelle data integrert med Kreftregisterets øvrige variabler. Vi starter med lungekreft, men over tid vil disse dataene integreres inn for alle kreftformer. Dette gir et mer helhetlig bilde av pasientens behandlingsforløp, sier seniorrådgiver i LMI, Hege Edvardsen.

INSPIRE-prosjektleder Lena Holmström forteller at flere av regionene har begynt å rapportere data om medikamentell kreftbehandling til Kreftregisteret. Helse Sør Øst har kommet lengst, og Helse Vest og Helse Midt er godt i gang med forberedelsene. Vi jobber beinhardt for at vi skal ha disse dataene innen desember. For Helse Nord vil en rapportering først komme på plass når nytt elektronisk system er implementert.

– Diakonhjemmet og Lovisenberg kommer til å inngå i dataene fra Helse Sør Øst. Etter hvert skal vi også få data fra Aleris og Kreftklinikken i Oslo. Sluttrapporten fra INSPIRE: lunge vil bli ferdigstilt i desember 2020 med det datagrunnlaget som har kommet inn til da. Vi har nok tall til å lage rapporten, og gi et lite innblikk i dagens medikamentelle kreftbehandling. Videre vil vi jobbe med å klargjøre data for datautlevering. Vi håper også at vi kan følge opp i etterkant med firmaene som har deltatt i INSPIRE: lunge for å dele erfaringer, sier Holmström