Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet har i dag besluttet at Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2020 skal deles likt mellom Harvey J. Alter, Michael Houghton og Charles M. Rice for oppdagelsen av hepatitt C-viruset.
Karolinska Institutet
De tre gjorde i 1988 banebrytende oppdagelser som innebar at viruset kunne identifiseres.
Fra før var hepatitt A og B-virus oppdaget, noe som også var store medisinske gjennombrudd. Men en stor andel av blodoverført hepatitt forble et mysterium – inntil 1988. Oppdagelsen av hepatitt C-viruset innebar at den høye risikoen for blodsmitte kunne forklares. Gjennombruddet muliggjorde utvikling av blodtester og nye legemidler som har reddet millioner av menneskeliv, skriver Karolinska Institutet.
I begynnelsen ble hepatitt C behandlet med interferon. Behandlingen kunne gi sterke influensasymptomer og andre sterke bivirkninger, og når den i tillegg skulle gis over en periode på nesten ett år var det mange som ikke fullførte behandlingen. I 2011 begynte man å bruke proteasehemmere i behandlingen, og i 2014 kom de første nye direktevirkende interferonfrie antivirale legemidlene. Disse gir langt færre bivirkninger, mye bedre behandlingsresultater og består av en tablettkur som tas over bare 12 uker. Flere enn før blir helt virusfrie.
Hepatitt C kalles gjerne «den stille epidemien», for den rammer de svakeste i samfunnet, de som ikke roper høyest. Og de går gjerne i mange år uten behandling.
Verdens helseorganisasjon (WHO) vil eliminere hepatitt C innen 2030. I Norge tilbys nå alle som er smittet med hepatitt C gratis behandling.
Hepatitt C-viruset smitter først og fremst gjennom blod, og i Norge antar man at rundt 80 % smittes gjennom injiserende rusmisbruk. Sykdommen utvikler seg svært langsomt, men alle smittede er smittebærere uavhengig av hvor syke de føler seg. Inntil 25 % blir kvitt viruset av seg selv, mens en del pasienter kan utvikle kronisk leversykdom. Etter 15-20 år kan viruset gi alvorlig leverskade, skrumplever (cirrhose) og komplikasjoner som kan ende i leversvikt eller død. Av de ca. 20 % som får leversykdom, får 6 % behov for levertransplantasjon og livslang medisinsk behandling. Ca. 4 % utvikler leverkreft.
Det finnes seks typer hepatitt C-virus som har ulike gener. De fleste i Vest-Europa har genotype 1, 2 eller 3. Per i dag har ca. 150 millioner mennesker kronisk hepatitt C på verdensbasis, mens man antar at det tilsvarende tallet i Norge er ca. 20 000. Hvert år dør det 700 000 mennesker i verden av hepatitt C-relatert leversykdom.
Flere av LMIs medlemsfirmaer forsker på legemidler mot hepatitt C, blant andre AbbVie, BMS, Janssen og MSD.
Les mer om tildelingen på Karolinska Institutets nettsider
Les også