Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO) som skal stå i Oslo Science City, skal gjennom tverrfaglig samarbeid bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø.
På grunn av utfordrende grunnforhold blir Livsvitenskapsbygget, som skal bli Norges største forskningsbygg, en del dyrere enn først antatt. Om det ikke tilføres ekstra midler til byggingen, må prosjektet nedskaleres. Noe som vil være negativt både for universitetet og for helsenæringen.
Les mer om Livsvitenskapsbygget her.
Universitetet har følgende ønsker, som kan sørge for at Livsvitenskapsbygget kan realiseres som planlagt; at det tilføres midler til å bygge som planlagt, at det blir et samarbeid med OUS, hvor de kan ha arealer til sin forskning.
– Bygget kan spille en helt avgjørende rolle i fremtiden
Jónas Einarsson, administrerende direktør i Radiumhospitalets forskningsstiftelse (Radforsk), mener det er viktig at det blir bevilget mer penger til Livsvitenskapsbygget, slik at ikke deler av bygget vil gå tapt.
– Uten midler til møteplasser og samarbeid så blir livsvitenskapsbygget bare et bygg. Det må fylles med innhold, og det skjer kun gjennom møteplasser og samarbeid på tvers. I Oslo Cancer Cluster, som er en nasjonal klynge inne utvikling av kreftbehandling, så har vi brukt møteplasser og samarbeid aktivt i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark for å utvikle ny kreftbehandling, sier Einarsson og legger til at det er svært viktig å få et miljø som samler alle livsvitenskapene under ett tak i Norge.
– På engelsk har man et uttrykk som heter «Merging of Sciences». I det ligger det at når ulike faggrener møtes så skjer det spennende vitenskapelige gjennombrudd som kan føre til nye innovasjoner. I moderne medisinsk forskning er denne sammensmeltingen allerede i gang og digitalisering og bioinformatikk er i ferd med å revolusjonere fagfeltet.
Einarsson mener det blir feil å nedskalere Livsvitenskapsbygget, som er en viktig del av Oslo Science City.
– Livsvitenskapsbygget har potensial til å bli et internasjonalt innovasjons- og forskningssenter som kan være et nav innen livsvitenskapene i Norge og medføre både utvidet internasjonalt samarbeid og bidra til å tiltrekke internasjonal forskning og industri til Norge. Livsvitenskapsbygget er en viktig del av Oslo Science City-satsingen og det er helt feil å nedskalere dette ambisiøse prosjektet nå midt i en pandemi. Pandemien viser hvor viktig det er å satse på helse og utvikling av ny behandling, og her er jeg sikker på at Livsvitenskapsbygget kan spille en helt avgjørende rolle i fremtiden, sier Einarsson.
Et viktig bidrag for å realisere ambisjonene om å utvikle helsenæringen i Norge
Oslo Science City har helse og livsvitenskap som en av sine store faglige satsinger. Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør for Oslo Science City, forteller at Oslo Science City, med sine sterke fagmiljøer innen forskning, utdanning og innovasjon, har et stort potensial for å bli et kraftsenter for livsvitenskap og helse i Norge og i Europa.
– Bygget gir mulighet for samspill mellom ledende kunnskapsmiljøer. Her skal det forskes på vaksineutvikling, antibiotikaresistens, kreftbehandling og andre store helsespørsmål. Dette vil bidra til bedre helsetjenester, bedre vaksiner og medisiner og gi grunnlag for nye bærekraftige arbeidsplasser, sier Wergeland Sørbye.
En nedskalering av bygget vil sterkt undergrave muligheten til å samle de relevante kunnskapsmiljøene, mener Wergeland Sørbye.
– Ved en nedskalering vil man få et svakere grunnlag for å realisere det store potensialet. For å lykkes med satsingen, må det nye livsvitenskapsbygget realiseres, og bidra til utvikling av ny kunnskap og innovasjon basert på samarbeid på tvers av fagdisipliner og på tvers av samfunnssektorer.
Wergeland Sørbye mener Livsvitenskapsbygget vil bli et viktig bidrag for å realisere de nasjonale ambisjonene om å utvikle helsenæringen og skape bærekraftige arbeidsplasser.
– Gjennom å samle ulike fagmiljøer som arbeider med liv og helse, vil man finne nye løsninger, få raskere resultater og ha større kraft i gjennomføringen. Dette gir også et betydelig potensial for fremtidens helsenæring. En næring som har potensiale for å bli et viktig satsingsområde for Norge fremover. Livsvitenskapsbygget vil bli en magnet og et kraftsenter i Oslo Science City. De sterke kunnskapsinstitusjonene i området ønsker mer og tettere samarbeid på tvers av fag og sektorer. Næringslivet har også forventninger til at bygget vil stimulere tettere samarbeid og øke muligheten for kunnskapsutveksling og innovasjon.
Med sine 67.000 m2 blir Livsvitenskapsbygget Norges største enkeltstående universitetsbygg. Bygget er planlagt å bli et senter for innovasjon og utvikling av nye løsninger.
– Her skal det legges til rette for tettere samarbeid med helseforetak, kommuner og næringsliv, noe som skal gi høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning av morgendagens arbeidskraft. Det skal inneholde undervisningsområder, moderne forskningsfasiliteter og områder for innovasjon og næringslivskontakt. Deling av laboratoriefunksjoner legger til rette for svært avanserte fasiliteter og effektiv utnyttelse av sentral forskningsinfrastruktur. Ambisjonen er at bygget blir en ressurs for hele Osloregionen, og med forgreninger til miljøer andre steder. Det vil bidra til å sikre Norge internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap i en tid der det er stort behov for verdiskaping, og fornyelse og omstilling av norsk økonomi, sier Wergeland Sørbye.
– Livsvitenskapsbygget vil bidra til både bedre forskning og mer innovasjon
Rizwan Hussain og Jonas Hallén, gründerne bak bioteknologiselskapet Arxx Therapeutics, jobber med utvikling av sykdomsmodifiserendeterapi for fibrotiske sykdommer og metastatisk kreft. De tror det kommende Livsvitenskapsbygget vil styrke båndene mellom forskere, gründere og næringslivet.
– Modellen for å utvikle nye legemidler har vært i endring de siste 30 årene. Frem til omkring 1990 var legemiddelutvikling primært forbeholdt store globale farmasøytiske selskap. Fra 90-tallet og fremover vokste det frem en rekke spesialiserte bioteknologibedrifter. Disse biotech-selskapene, som for eksempel Genentech, Biogen, Amgen etc., har sin opprinnelse fra sterke akademiske fagmiljøer og forskingsclustere hvor universiteter har hatt fokus på transnasjonal forskning og kommersialisering av egen forskning i form av gründervirksomhet. Vi tror Livsvitenskapsbygget vil styrke båndene mellom forskere, gründere og næringsliv og bidra til både bedre forskning og mer innovasjon.
Hussain og Hallén nevner USA, Tyskland, Storbritannia og til dels Danmark som foregangsland i å tilrettelegge og bygge økosystemer rundt sterke universitetsmiljøer.
– Norge investerer betraktelig i grunnforskning og dette har gitt positivt utslag i antall vitenskapelige publikasjoner per capita (Norge ligger omtrent på samme nivå som de øvrige Nordiske landene). Vi tror Livsvitenskapsbygget vil stimulere innovasjon og kommersialisering av forskning ved å styrke båndene mellom forskningsmiljøer, oppstartsbedrifter, næringsliv og entreprenører. Et Livsvitenskapsbygg som samler verdikjeden, grunnforskning, klinisk forskning, gründerbedrifter og medfølgende økosystem av konsulenter, investorer etc., under samme tak, vil rette forholdene til rette for at norsk forskning i økende grad også blir kommersialisert, at løsningene kommer pasientene og samfunnet til gode samt at det skapes nye arbeidsplasser. Som en modell ala Kendall Square i Boston, White City i London og Copenhagen Science City, sier Hussain og Hallén.
Selskapet deres Arxx Therapeutics holder til i Sharelab i Forskningsparken.
– For oss som gründerbedrift er det helt essensielt å kunne ha base på et sted hvor det er nærhet til forskningsmiljø og fagekspertise, både grunnforskning og klinisk forskning. I tillegg ser vi nytten av å være lokalisert sammen med andre bedrifter slik at man får synergier hva angår å finne hjelp, konsulenter og svar på ulike problemstillinger. Vi opplever også at investorene synes det er lett å finne biotechbedrifter når de er samlet under samme tak.
Novartis: – Verdifullt for både små og store selskaper
Daglig leder i Novartis Norge, og styreleder i LMI, Veronika Barrabes, mener Livsvitenskapsbygget vil utgjøre en stor forskjell for utviklingen av helsenæringen i Norge.
– Vi tror det vil ha stor betydning at de ulike partene kan sitte fysisk sammen, og møte hverandre. Novartis i England har tatt en aktiv beslutning om å flytte til White City, for å sitte i nærheten av start up-selskaper, slik at man kan bli inspirert og inspirere hverandre. Den fysiske nærheten er viktig. Å få på plass et Livsvitenskapsbygg i Oslo sier også noe om satsingen på helsenæring i Norge. Det sender et signal om at dette er noe vi virkelig vil få til. For et lite selskap, så er det utrolig mye verdifullt å hente i et slikt miljø, ikke minst er det praktisk. Vi har et tett samarbeid med Ahus, helsedirektoratet og flere, og jeg tror at muligheten for slike samarbeid blir større dersom vi sitter fysisk sammen. Det skaper større nysgjerrighet og vi blir bedre kjent, sier Barrabes.