– Vi er heldige i Norge – vi har et stort antall helsestasjoner, vaksinasjonsklinikker, bedriftshelsetjenester, fastleger og apotek som har stor kapasitet og erfaring – og derfor det beste utgangspunkt for å sikre den beste tilgjengelighet til og kunnskap om vaksiner, sa Aabakken da han holdt innlegg på Apotekforeningens webinar nylig. Webinaret handlet om erfaringer fra høstens influensavaksinering i apotek og forventninger til apotekenes rolle innen vaksinasjon fremover.
Flere takker ja til vaksinen
Fagdirektør i Apotekforeningen, Hanne Andresen, fortalte om utviklingen av vaksinering i apotek i Norge. Det startet med et prosjekt i Vitusapotek i 2017, da det ble satt 23 000 influensavaksiner i 23 ulike apotek. I 2018 ble det enighet om å utvikle en vaksineringstjeneste i bransjen, og 12 000 ble vaksinert. I 2019 ble det etablert en bransjestandard for vaksinering i apotek, og 39 000 ble vaksinert i 600 apotek. Hittil i år er hele 90 000 influensavaksiner satt i apotek, og apotekene har 4000 vaksinatører og 2000 farmasøyter som kan rekvirere. 895 apotek (92%) tilbyr vaksinering og neste like mange tilbyr forskrivning.
Ikke nok til alle i år
Ikke bare hos apotekene, men også andre steder har det vært en økning i andelen eldre over 65 år som tar influensavaksine. Andelen som tar influensavaksine i denne aldersgruppen har økt jevnt over de siste fem sesongene, fra 24 prosent i 2015/16-sesongen til 43 prosent sist sesong, ifølge Folkehelseinstituttet. I år, på grunn av koronapandemien, har man imidlertid sett en enda større interesse enn vanlig, og i Norge har vi opplevd at det er for lite influensavaksiner tilgjengelig. Per Aabakken fortalte på seminaret at årets doser måtte bestilles allerede i februar/mars, før man visste hvordan året ville bli.
– Industrien har dialog med de private grossistene og Folkehelseinstituttet om bestilling for kommende influensasesong. Dette ble også gjort i år, og alle bestilte betydelig flere doser enn tidligere. Men på dette tidspunktet var ikke koronaeffekten kjent. Så opplever Norge det samme som mange andre land, at det er bestilt for få vaksiner for å møte koronasituasjonen. Myndighetene gikk derfor til det skritt å kreve at kun personer som var definert inn i en risikogruppe skulle få tilgang influensavaksiner frem til 1. desember. Dette gjaldt ikke bare vaksinene fra Folkehelseinstituttet, men også vaksinene som var tilgjengelig hos de private grossistene som skulle distribueres gjennom deres apotek, sa Aabakken.
Bedre forberedt neste år
Det nye i år er også at farmasøyter kan rekvirere influensavaksine.
– Myndighetenes krav til hvem som skulle få tilgang til influensavaksinen, FHI sin tidlige frist for bestilling av vaksiner fra private klinikker samt farmasøytenes rekvireringsrett er faktorer som har endret dynamikken i dette markedet i år. Blant annet opplevde vi at mange private vaksinasjonsklinikker, som hadde avtaler med større bedrifter om vaksinasjon, ikke fikk kjøpt doser fra hverken Folkehelseinstituttet eller de private grossistene. Her håper vi at aktørene tar med seg erfaringene fra i år for å være bedre forberedt til neste år, sa Aabakken.
Tar jobben på alvor
Han er godt fornøyd med innsatsen i apotekene.
– Etter det vi har sett, tar de arbeidet med informasjon, forskrivning, administrasjon og etterarbeid svært alvorlig. Det er utarbeidet bransjestandarder, men vi opplever også stor interesse om kontinuerlig faglig oppdatering, både hva gjelder vaksinering, men også kunnskap om vaksinen. Dette er bra – og viktig for å bygge tillit rundt apotekene, deres tilbud om vaksinasjon og bidra til fortsatt høy vaksinasjonsdekning, sa han.
Aabakken er leder i LMIs vaksineutvalg, og utvalget er enige om at utover de som allerede gjør vaksinasjon i Norge så har kan også apotekene ha en viktig og utfyllende rolle til dagens tilbud.
– Dette gjelder ikke bare for influensavaksinasjon, men også for andre anbefalte vaksiner som for eksempel pneumokokk-, TBE eller påfyllsvaksinasjon. Det er flere andre land som også er i gang med dette.