Bekkemellem: – pandemien har vist viktigheten av en sterk helsenæring

- Vi var ikke godt nok forberedt på en pandemi. Men helsenæring gir mulighet til å drive verdiskaping og stille oss sterkere ved neste krise, sa Karita Bekkemellem i et innlegg hos Oslo Rotary-klubb.

Publisert 10. desember 2020
VINN-VINN-NÆRING: Helsenæringen er perfekt egnet til å drive verdiskaping– og samtidig stille oss sterkere ved neste krise, sa Karita Bekkemellem på et Teams-innlegg til Oslo Rotary-klubb. Bilde er tatt ved en annen anledning.

– Koronapandemien har vist hvor sårbar hele verdikjeden og forsyningsbehovet er i helsesektoren. Nylig har også statsminister Erna Solberg sagt at hun ønsker nye næringer og arbeidsplasser for å finne veien videre etter krisen. Helsenæringen er perfekt egnet til å drive verdiskaping– og samtidig stille oss sterkere ved neste krise. 

– For helsenæring gir nemlig en dobbel gevinst. Mens det jobbes for å omstille Norge fra en mindre oljeavhengig økonomi, kan helse vokse til å bli en nøkkelnæring, i tillegg til et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene vi står overfor. Det er en vinn-vinn-næring som ønsker å bidra like mye som den burde bli satset på, sa Bekkemellem via Microsoft Teams.

I en rapport – Helsenæringens verdi 2020 – undersøker Menon Economics hvilken rolle norsk helsenæring kan spille i krisesituasjoner, så vel som i møte med helse- og verdiskapingsbehovet for fremtiden. Helsenæringen har en samlet omsetning på nesten 150 milliarder kroner, hvorav mer enn 25 milliarder er eksportinntekter, viser rapporten.

Korona-frempek

Noe av fokuset på innlegget var hvordan Norge kan stille bedre forberedt til neste krise og hvordan legemiddelberedskap kan være en pådriver for en sterkere helsenæring. Det har blant annet blitt foreslått å etablere et statlig legemiddelselskap – StatMed – for å sikre norsk legemiddelberedskap. Til det svarte Bekkemellem at det er bedre å benytte seg av de produksjonsfasilitetene som allerede finnes i Norge.

–  Samtidig bør det legges til rette for nye etableringer – og at myndighetene samarbeider med disse. Vårt håp er at dette kan bety flere arbeidsplasser på sikt og at beredskapstankegangen kan fungere som en brekkstang for å realisere potensialet for mer produksjon i Norge. Her trenger det ikke dreie seg kun om beredskapsproduksjon, men et slikt samarbeid vil kunne gi langsiktighet og trygghet som vil stimulere til økt eksport og kontrakts-basert produksjon også, svarte hun, for hun pekte på hvordan pandemien har ført til økt fokus på store helseutfordringer fremtiden vil bringe.

– Covid-19 har også medført mye fokus på nasjonal legemiddelproduksjon – i beredskapsøyemed. Dette er noe vi i LMI har forsøkt å få gehør for over flere år, så her har pandemien gitt oss sterk medvind. Nå synes endelig de fleste å forstå at en konkurransedyktig norsk legemiddelindustri bidrar til en bedre legemiddelberedskap i Norge.

– Koronapandemien er på mange måter også frempek på utfordringer det norske samfunnet og helsevesenet står overfor på lang sikt.  Vi vet at de neste tiårene vil være krevende for velferdsstaten, med eldrebølge og en økning av folkesykdommer som kreft og demens. Finansministeren har gått så langt som å si at velferdsstaten er truet. En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste er vitalt for velferdsstaten, og en viktig faktor for å klare å opprettholde den, er en sterkere, mer selvforsynt og enda mer eksportrettet helsenæring.

– Helsenæring er faktisk perfekt egnet til å være blant de næringene som hjelper oss opp og videre. Det skaper arbeidsplasser, eksportinntekter og bedrer folkehelsen. Det er vinn-vinn-vinn, avsluttet hun.