Kronikk: Bakteriofager – en unik mulighet i kampen mot antibiotikaresistens

Banebrytende norsk forskning peker mot en framtid der vi kan forebygge og behandle bakterieinfeksjoner ved hjelp av virus, ikke antibiotika, skriver Karita Bekkemellem med medforfattere.

Publisert 29. april 2021

Av Lars Vorland, Hans Petter Kleppen, Anne Husebekk, Anita Schumacher, Gunnar Skov Simonsen, Ingrid Stenstadvold Ross, Gaute Lenvik, Karita Bekkemellem og Jim-Roger Nordly

Først publisert i Nordnorsk debatt

Det siste året har vi fryktet ett virus mer enn noe annet. Bakteriofager er virus som ikke er en trussel, men som tvert om kan brukes i kampen mot en annen trussel: antibiotikaresistens.

Bare i Europa dør hvert år over 30.000 mennesker som følge av antibiotikaresistens. Fortsetter utviklingen, vil det få alvorlige konsekvenser. Transplantasjoner, kreftbehandling, dialyse og en rekke andre medisinske behandlinger vil vanskelig kunne gjennomføres med økt antibiotikaresistens. Så mange som 1 av 5 kreftpasienter i Norge trenger antibiotika under sin behandling og de er særlig utsatte uten tilgang på virksom antibiotika. Antibiotikaresistens kan slå beina under mange tiår med medisinske fremskritt.

FN definerer antibiotikaresistens som en av verdens største folkehelseutfordringer. Samtidig trues dyrehelse, mattrygghet, miljø og økonomien verden over.

Dreper bakterier

Bakteriofager er virus som i mer enn tre milliarder år har spesialisert seg på å infisere, drepe og holde bakterier under kontroll. Noen av dem dreper så effektivt at de kan brukes målrettet i stedet for, eller i kombinasjon med, antibiotika. Bakteriofager dreper bakterier uten de samme problemene og bivirkningene som antibiotika. Det betyr at de kan bli et effektivt, naturlig og miljøvennlig alternativ til antibiotika, og i tillegg bidra til blant annet økt mattrygghet.

Det norske selskapet ACD Pharma har lykkes med å ta livet av multiresistente Klebsiella-bakterier ved hjelp av bakteriofager. Klebsiella kan forårsake lungebetennelse og blodforgiftning, og er en av 12 bakterier på WHOs liste over bakteriene det haster mest med å finne alternative behandlinger mot.

Statsminister Erna Solberg ble introdusert for mulighetene knyttet til bakteriofager på et møte i Lofoten sommeren 2020. Hun oppfordret oss til å nedsette en tverrfaglig arbeidsgruppe som skulle gi råd om hvordan bakteriofager raskest mulig kan tas i bruk i kampen mot antibiotikaresistens og hvordan Norge kan ta en ledende rolle. 6. april fikk statsministeren overlevert vår rapport.

Rapporten konkluderer med at bakteriofagforskning kan gi Norge en unik mulighet til å lede an i utviklingen av en teknologi som kan få stor global betydning i kampen mot antibiotikaresistens, og samtidig bygge ny industri og arbeidsplasser i Norge. Men dette fordrer også vilje til satsing og investering.

Myndighetenes bidrag vil være avgjørende. Et solid offentlig-privat samarbeid vil kunne øke takten i utviklingsarbeidet betydelig og forsere de regulatoriske hindringene som i dag ligger i internasjonale systemer for godkjenning av bakteriofager som legemidler.

Overdreven og feil bruk av antibiotika er en av de store driverne for resistensutviklingen. Norge er et foregangsland på å redusere forbruket av antibiotika hos mennesker og dyr. Derfor har vi et av verdens laveste forbruk i alle sektorer. Denne jobben må fortsette. Samtidig må vi bidra til utvikling av alternativer til antibiotika.

En latent bragd

Stilt overfor koronapandemien sørget koordinert innsats fra myndigheter, forskere og industri for utvikling av vaksiner i rekordfart. Den samme innsatsen er nødvendig for å møte økende antibiotikaresistens.

Norske fag- og forskingsmiljøer ved universiteter, forskningsinstitutter, sykehusene og i næringslivet arbeider allerede sammen for å finne bakteriofager mot stadig flere bakterier innen akvakultur, veterinær- og humanmedisin. Det ligger en latent bragd her, som norske myndigheter, akademia og private aktører i fellesskap kan utføre.

Vi er klare for fortsettelsen.

Lars Vorland, professor emeritus dr. med.
Hans Petter Kleppen, forskningsdirektør ACD Pharma
Anne Husebekk, rektor, UiT
Anita Schumacher, adm.dir., Universitetssykehuset i Nord-Norge
Gunnar Skov Simonsen, professor ved UiT, avdelingsleder Avdeling for Mikrobiologi og smittevern ved UNN
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen
Gaute Lenvik, adm.dir., Veterinærinstituttet
Karita Bekkemellem, adm.dir. LMI
Jim-Roger Nordly, adm.dir. STIM AS