Det er analyse- og rådgivningsselskapet inFuture som har fått i oppdrag å gjennomføre en fremtidsstudie for de to bransjeforeningene. Formålet har vært å identifisere og beskrive trender innen legemidler og medisinsk teknologi, og gi bransjen ny innsikt i trender som treffer oss fremover, slik at endringene kan møtes på best mulig måte.
Funnene skal brukes til å avdekke det strategiske mulighetsrommet for LMI og Melanor og deres medlemsbedrifter, forteller administrerende direktør i LMI, Karita Bekkemellem.
– LMI skal innen utgangen av 2021 ha utarbeidet en ny strategi som vi skal jobbe etter de neste 4-5 årene. Det samme skal Melanor. Vi må, i løpet av året, gjøre viktige strategiske veivalg på mange områder. Industrien er inne i en rivende utvikling. Vi står ved et veiskille knyttet til både digitalisering og bruk av helsedata. Medisinsk står vi overfor massive gjennombrudd og persontilpasset medisin og nye terapier gjør at man må se nærmere på både det regulatoriske systemet og hvordan norske pasienter får tilgang til nye innovative behandlinger. Koronasituasjonen har dessuten gjort at verden slik vi kjenner den har blitt snudd litt på hode for oss alle, både som privatpersoner og som arbeidstakere. Dette og flere andre faktorer – som vi i dag kanskje ikke helt har tatt inn over oss ennå – gjør at vi i langt større grad enn ved tidligere strategiprosesser, ser et behov for å tenke nytt. Derfor er denne framtidsstudien så viktig – og den vil være med oss videre inn i mange diskusjoner vi skal ha i 2021 og årene fremover, sier hun.
Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor, sier at Fremtidsstudien vil være til nytte for LMI og Melanor i flere tiår frem i tid.
– Bransjen er i sterk utvikling, noe som er med på å øke behovet for å forsterke LMI og Melanors strategiske arbeid. Gjennom Fremtidsstudien avdekkes strategiske blindsoner og vi får gode innspill til satsninger fremover. Fremtidsstudien vil derfor være viktig for Melanor når vi skal i gang med å forme ny strategi, gjøre veivalg og konkretisere satsninger, ikke bare for de neste årene, men for tiårene som kommer, sier Hunstad.
Fremtidsstudien er basert på en trendanalyse og en fremtidsprosess:
Trendanalysen avdekker trender som påvirker industrien. Til sammen ble det avdekket 17 trender innen politikk og samfunn, pasient og distribusjon, forskning og næring. Trendanalysen ble basert på intervjuer med interne og eksterne fagpersoner, litteraturgjennomgang av forskning, analyser, statistikk, rapporter og andre underlagsdokumenter.
Fremtidsprosessen bestod av samlinger med over hundre kompetansepersoner innen legemiddelindustrien og medisinsk teknologi. Målet var å evaluere trendene som ble oppdaget i trendanalysen. De evaluerte trendene etter hvor viktige trendene er for helsenæringen frem mot 2030, og hvor godt beredt de opplever seg å være på trenden allerede i dag. Med beredskap menes både evne til å utnytte mulighetene og/eller forsvare seg mot utfordringene som trendene representerer. Trender med høy viktighet og lav beredskap utgjør den strategiske blindsonen.
Det ble funnet 17 trender som ble evaluert som viktige for helsenæringen, innen områdene politikk og samfunn, pasient og distribusjon, og forskning og næring.
Finansiering
Det forventes en økt etterspørsel etter legemidler og medisinsk utstyr frem mot 2030. Samtidig blir handlingsrommet i statsfinansene trangere, og selv om helse vil bli høyt prioritert i årene som kommer, må det forventes et prispress på medikamenter. Omdømmet for legemiddelindustrien vil påvirkes av dette, og det blir viktigere å se på nye forretningsmodeller. Utviklingen av nye behandlingsformer forsterker behovet for å tenke nytt på finansiering.
Pasient
Forretningsmodeller som legger større vekt på utfall, medfører også at pasientopplevelsen blir viktigere. Det medfører at dialogen med pasientene blir mer sentral. Digitalisering bidrar både til å dyktiggjøre pasientene til selv å ta en mer aktiv rolle, og til at helsetjenesten kan følge pasientene opp på avstand og via teknologiske løsninger. Sammen med nye legemidler bidrar det også til å fremme forebygging. Det er en fremvekst av presisjonsbehandling, som gir bedre effekt for pasientene.
Digitalisering
Digitalisering og kunstig intelligens påvirker hele verdikjeden i legemiddelindustrien. Det kan effektivisere både forskningen i seg og gjennomføringen av kliniske studier, og intelligente maskiner stiller diagnoser. Digitale giganter posisjonerer seg i alle disse aktivitetene, og deres makt forsterkes ytterligere av digital distribusjon av legemidler og utstyr. Europa mister terreng i denne utviklingen, overfor USA og Kina. Digital kompetanse blir mer kritisk.
Helsenæring
Konkurransen om utviklingen av nye medikamenter øker, men helsenæringen er i vekst. I Norge er næringen underrepresentert. Samarbeid på tvers av ulike aktører blir viktigere.