Slik kan man forbedre håndtering av usikkerhet i metodevurderinger

Vista Analyse har, på oppdrag fra LMI og medlemmer, sett på hvordan usikkerhet håndteres i dag med spesielt fokus på nye og innovative behandlinger som har begrenset dokumentasjon ved godkjent markedsføringstillatelse.

Publisert 1. oktober 2021

– Vi hører stadig at ordet «usikkerhet» nevnes, spesielt rundt innføring av nye legemidler – og at usikkerheten er stor. Hva er utfordringen med usikkerhet? Hvordan håndteres dette i dag og gjøres det i tråd med veletablerte prinsipper for samfunnsøkonomisk analyse, spør seniorrådgiver i LMI, Katrine Bryne.

Les rapporten her.

– LMI har derfor sammen med en rekke selskaper (nevnt nederst) gått sammen med Vista Analyse for å se nærmere på problemstillingen knyttet til håndtering av usikkerhet i helseøkonomiske analyser, da særlig relatert til nye innovative legemidler, for å vurdere hva er utfordringene knyttet til usikkerhet og hvordan kan den best håndteres.

En viktig avgrensning i prosjektet er at Vista Analyse har kun vurdert håndtering av usikkerhet i beslutningsgrunnlaget og alternative kontraktsformer, og ikke selve forhandlingsstrategien.

Usikkerhet er trukket frem i nesten halvparten av avslagene i Beslutningsforum

Usikkerhet er et begrep som i økende grad trekkes frem i beslutning om innføring av nye behandlinger.

– Usikkerhet blir i stor grad trukket frem som årsak til avslag i Beslutningsforum og dermed ikke innført i Norge. For perioden 2020 og frem til og med mai 2021 ble det gitt 32 avslag i Beslutningsforum, og i mer enn 40 % av disse metodevurderingene ble usikkerhet trukket frem som en årsak til avslag. Dette viser med all tydelighet at usikkerhet, hvordan den vurderes og hensyntas har stor betydning for tilgangen til nye legemidler i Norge, forklarer LMIs andre seniorrådgiver på tilgangsfeltet, Karoline Knutsen. Hun informerer også om at LMI har sendt rapporten til Proba, som evaluerer systemet for Nye metoder.

– Det er også viktig å skille mellom betydningen av usikkerhet og risiko i beslutninger. Slik det står beskrevet i Prioriteringsmeldingen i dag kan stor usikkerhet gi lavere prioritet. Dette mener LMI kan mistolkes, da det er fullt mulig å ha behandlinger med begrenset dokumentasjon og stor usikkerhet, men hvor risiko for beslutningstaker likevel er lav. Det er den forventede QALY-gevinst som skal påvirke betalingsviljen, ikke usikkerheten i seg selv.

Rapporten

Rapporten til Vista Analyse har sett på hvordan usikkerhet håndteres i samfunnsøkonomiske analyser, og hva som skiller samfunnsøkonomiske analyser og metodevurderinger i dag. Det er ulikheter som det er viktig å være oppmerksom på. Videre har Vista Analyse sett på en rekke metodevurderinger for å belyse hvordan usikkerhet håndteres i metodevurderinger i dag, samt formulert konkrete anbefalinger på hvordan usikkerhet bør håndteres. I tillegg belyser rapporten hvordan nye kontraktsformer kan være et viktig verktøy for å håndtere usikkerhet.  

LMI mener at rapporten er et viktig bidrag til den faglige diskusjon rundt temaet usikkerhet i helseøkonomiske analyser. Vi håper at denne rapporten vil bidra til konkrete endringer på feltet, sier Knutsen og Bryne.

Vista Analyse anbefaler følgende tiltak for å forbedre håndtering av usikkerhet i metodevurderinger:

  1. Så langt som mulig skal anslaget på merkostnad per vunnet QALY (ICER) reflektere den forventede verdien – i tråd med prinsippene for prissatte effekter i samfunnsøkonomiske analyser.
  2. Usikkerheten skal formidles gjennom å utvikle to andre scenarier enn forventet ICER. Et realistisk, men mer pessimistisk anslag, og et realistisk, men mer optimistisk anslag på ICER.
  3. Hvis det på grunn av mangelfull informasjon ikke anses som hensiktsmessig å beregne forventet ICER, skal dette erstattes av et såkalt basisalternativ, eller midtpunkt, som støttes av de omtalte øvre og nedre anslagene.
  4. De tre scenariene utvikles ved å variere et mindre antall sentrale usikre parametere, og disse omtales i rapporten. ‘
  5. Det bør ikke listes opp mange alternative scenarier som ikke lar seg rangere basert på sannsynlighetsvekter.
  6. Resultatbaserte avtaler bør anvendes for innovative behandlinger, hvis usikkerheten anses som særlig stor.
  7. Bruk av eksperter kan tilføre stor verdi til beslutningsgrunnlaget og bør brukes i større grad i vurdering av nye terapier med stor usikkerhet. Ekspertpanelene kan ha særlig stor verdi i utviklingen av de scenariene, som støtter «basisalternativet». Dette må gjøres på en systematisk og dokumenterbar måte, for å sikre legitimitet og påliteligheten av ekspertenes råd.

Les rapporten her

Selskapene som har bidratt til å finansiere rapporten:

Novartis
Janssen
BMS
Roche
Abbvie
Biogen
Amgen
AstraZeneca
Sanofi
MSD
Takeda
Eli Lilly
Pfizer
GSK
Boehringer Ingelheim
Merck

Les rapporten her