Hør fakta og myter om patenter i Legemiddelpoddens episode 16.
Det første man kjenner til av en enerett, eller patent, var på en matoppskrift fra 500 år før Kristus. Det som regnes som verdens første patent på en industriell oppfinnelse ble tatt i 1421 i Firenze, av arkitekten og ingeniøren Filippo Brunelleschi, som tok tre års patent på produksjon av en lekter med heiseutstyr som ble brukt til å transportere marmor. Og det første kjente patentet i Norge, er fra 1800-tallet og gjaldt en fremgangsmåte for å konservere hummer. Det er dessuten masse patenter på sjampoer, kremer, næringsmidler, tilsetningsstoffer osv.
Legemiddelpatenter engasjerer mest
Men det det er mest oppmerksomhet om, og debatt rundt, og motstand mot, er patenter på legemidler.
– Patenter på legemidler og naturlig forekommende biologiske ting, det har vært et stridstema så lenge jeg har jobbet med patenter, faktisk.
Det sier Kari Simonsen, patentekspert i Onsagers. Og hun har jobbet med patenter i hele 30 år.
Sammen med kommunikasjonssjef i Pfizer, Joachim Henriksen, som ofte stiller i debatter om patenter, er hun gjest i Legemiddelpoddens episode 16. Her forklarer de det komplekse i patenter, hvorfor de finnes, hvordan verden hadde sett ut uten, og om det finnes en gylden middelvei i patentspørsmålet. Dessuten får de avlive noen myter.
To myter om patenter
Henriksen tror en av de største mytene er patentenes varighet.
– Jeg tror det er en misforståelse i hvor lenge patenter varer. Det er jo en del av samfunnskontrakten vår at vi har patentet en stund for å kunne tjene inn de pengene vi bruker på innovasjon, men så skal patentet oppløse seg og forsvinne i luften, og så skal disse legemidlene finnes – til glede for menneskeheten – i resten av menneskehetens historie. Det er jo fantastisk. På et sykehus i Norge i dag finnes det tusenvis av ekstremt gode legemidler, legemidler som var science fiction for 50 år siden, og veldig mange av de er tilnærmet gratis å bruke. Fordi de er gått av patent. Noen av de er dyre, nye legemidler, men dette gjelder bare de får årene patentet varer – kanskje 3-5 år. Men stadig flere kommer til i denne haugen av legemidler som nå kan produseres til produksjonspris, sier Henriksen.
Simonsen mener en av de største mytene er at patenter er hemmelige, og at legemiddelselskapene kan knuge på patentene sine i 20 år.
– Men patentene blir publisert åpent, de, og hvem som helst kan ha glede av den kunnskapen som står i patenter, og videreutviklet produktene. Et patent publiseres etter 18 måneder, og da kan hvem som helst lese det, og forsøke å lage produktene på en annen måte. Det er jo derfor vi har Pfizer og Astra Zeneca og så videre: alle har kommet opp med ulike løsninger, og hvem som helst kan komme opp med en annen løsning, så lenge man ikke gjør akkurat det som står i patentet, eller gjør inngrep i patentet, sier Simonsen.
Konkurrentene har altså god tid til å forberede seg på å lage noe som ligner – faktisk over 18 år.
– Jeg overvåker patenter for mange av mine kunder for å følge med på hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Og det er nettopp fordi man ikke ønsker å tråkke på andres rettigheter, men man vil finne den veien som er utenom. Og det kan man fritt gjøre, sier Simonsen.
Se oversikten over tidligere episoder på lmi.no/legemiddelpodden
Legemiddelpodden finner du på Spotify, iTunes i her på SoundCloud: