Amgen-sjefen: – Derfor kjører vi ikke kliniske studier i Norge

Den nye Norges-sjefen i Amgen, Tore von Würden, startet karrieren i dansk politikk før han gikk over til legemiddelindustrien. Der har han jobbet nasjonalt, globalt, på gulvet og i toppen.

Publisert 20. mai 2022
Tore von Würden er ny sjef i Amgen i Norge.

Vi møter ham på hans nye arbeidsplass i Munkedamsveien i Oslo – ikke langt fra Aker brygge. Han har vært i Amgen i ulike roller i over 9 år, og i 2019 ble han country manager for selskapet i Danmark og Island. I januar 2022 ble Norge lagt til på lista.

– Jeg fikk en telefon fra sjefen som sa at «Nå har du også fått Norge». Det var ikke et spørsmål, det var en konstatering. Men det var en spennende utfordring, så klart. Min forgjenger Marco Forestiere og teamet her har gjort et stort arbeid allerede, så det var ikke en prosess der jeg måtte komme og endre på masse ting, men bare understøtte og fortsette på den positive reisen vi allerede er på. Forskjellen ellers er at jeg nå har to fulltidsstillinger i én stilling. Det har jeg løst ved å gi mer ansvar til noen av mine kolleger i Danmark, og så har vi utnevnt Kjersti Ekornrød til country business lead i Norge. Hun tar seg av den daglige driften og de 22 ansatte her i Oslo, og er også den som vil ha mest kontakt med LMI, forteller von Würden.

AMGEN-LEDELSEN: Kjersti Ekornrød er country business lead i Amgen Norge, mens Tore von Würden er country manager.

Fra politikken til legemiddelindustrien

Han er utdannet statsviter, og startet sin yrkeskarriere i politikken – nærmere bestemt i Senterpartiets danske søsterparti Venstre. Derfra gikk veien rett til legemiddelindustrien.

– Jeg syntes i grunnen at politikk og markedsføring hadde mye til felles, så etter tre år i Venstre startet jeg som Public Affairs Manager i AstraZeneca og var der også i tre år. Deretter ble jeg produktsjef innen onkologi i GSK før jeg startet i Leo Pharma der jeg fikk mulighet til å bygge selskapet globalt. I 2013 kom jeg til Amgen, og har vært her siden – i ulike kommersielle roller.

I tillegg til lederjobben, sitter han også i styret i den danske legemiddelindustriforeningen LIF, i Farmastats søsterorganisasjon Dansk Lægemiddel Information (DLI) og i American Chamber of Commerce (Amcham).

– Jeg er i Norge i noen dager annenhver uke, å si Amgen i Ballerup i Danmark noen dager i uka, i tillegg til eksterne møter ulike steder i København. Og så jobber jeg mye hjemmefra. På Island har vi kun en distributør, ikke et kontor med ansatte, så den kontakten tar jeg digitalt.

Biologiske legemidler

Amgen er et relativt ungt selskap, etablert i 1980, med 22 000 ansatte globalt og hovedkontor i California i USA. Selskapet satser alt på bioteknologi og biologiske legemidler innen en rekke ulike terapiområder, som hjerte- og karsykdommer, osteoporose (benskjørhet), myelomatose (benmargskreft), den autoimmune sykdommen ITP (primær immun trombocytopeni), tykk- og endetarmskreft, migrene og inflammasjon. Deres aller første produkt var EPO, et legemiddel som øker produksjonen av hemoglobin, og som senere ble misbrukt som dopingmiddel i sykkelsporten.

Amgen er i likhet med de andre legemiddelselskapene opptatt av å kunne levere medisinene sine når de har lovet, slik at det ikke oppstår mangelsituasjoner.

– Fabrikkene våre i Puerto Rico, Irland og Singapore alltid har levert medisinene våre i tide, også nå under pandemien. Det er jeg veldig stolt av, sier von Wûrden.

I Norge har selskapet 22 ansatte, i Danmark 170.

Norge er for trege – velger heller Litauen

– Vi satser stort i Danmark og har investert hele 1,6 milliarder i de to sitene forskning- og utvikling og engineering- og device. Da jeg startet i selskapet i 2013 var vi 18 ansatte, nå er vi 170. Takket være investeringene bidrar vi med både skatteinntekter og eksportinntekter til Danmark, i tillegg til at vi bidrar med kliniske studier, sier von Würden.

Dessverre velger ikke Amgen Norge som sted å kjøre studier.

– Man er ikke så rask til å godkjenne studier i Norge, og til å få dem i gang, noe som gjør at vi heller velger andre steder. Vi velger for eksempel heller Litauen enn Norge som studie-site.

Han er heller ikke imponert over tiden det tar å få godkjent nye legemidler her i landet.

– Jeg forstår ikke helt hvorfor det skal ta så lang tid å gjøre innovative medisiner tilgjengelig – medisiner som for lengst er innført i land Norge sammenligner seg med. Vi har for eksempel en behandling innen myelomatose som vi nettopp har fått godkjent en ny indikasjon for her i Norge. I Danmark fikk vi den samme godkjenningen i 2016. Det sier litt om hvor tungt det er å komme gjennom systemet her i landet. Før hadde man 1-2 behandlingsalternativer for denne diagnosen, nå – med vårt legemiddel – har man 3. I Danmark sier man ja til dette tredje selv om et av de andre legemidlene fortsatt er under patentbeskyttelse. Det tør man ikke i Norge. Men vi går jo ikke konkurs i Danmark heller, selv om de sier ja, så dette forstår jeg ikke.

Ingen er perfekte, men…

– Hvis du skulle velge et ideelt land å drive legemiddelindustri i – eller en ideell kombinasjon av land – hvilke hadde det vært?

– Alle land og systemer har noe negativt og noe positivt ved seg. Men det å ha en god og tillitsbasert diskusjon mellom industri og myndigheter er veldig viktig, og det har man i Danmark, England og Tyskland. Positivt i Tyskland er man tar i bruk legemidler raskt, og så diskuterer man i etterkant hva det skal koste. Det gir god mening. Det norske systemet der man går over til biotilsvarende legemidler når et biologisk legemiddel har vist trygg og god effekt i mange år, eller har gått av patent, og på den måten kan man spare penger man i stedet kan bruke på nye legemidler – det gir også mening, sier von Würden. 

Tar seg av vanstelte hester

Når han ikke jobber med biologiske legemidler, tar han og kona seg av hester som er mishandlet, vanstelt og syke.

Omgitt av grønne åkre på øya Falster i Danmark ligger gården der han, kona Anja og deres 16 år gamle datter tar seg av hester som av ulike årsaker trenger deres hjelp. Noen er overlatt der av tidligere eiere som av ulike årsaker ikke kunne ha hest mer, andre leveres dit av dyrebeskyttelsen fordi de er blitt mishandlet, skadet og vanskjøttet. Sammen bruker familien kvelder, helger og ferier på å gi hestene et nytt og verdig liv, og lærer dem å stole på mennesker igjen.

– Min kone er dyrepasser av yrke, og startet hesteinternatet på gården vår for 15 år siden. Hun jobber som dyrepasser i en dyrehage på dagtid, og jeg jobber som sjef i Amgen i Danmark, Island og Norge på dagtid. På fritiden hygger vi oss med å ta vare på hestene og gjøre fysisk arbeid rundt på eiendommen. Det gjør godt for en kontorkropp.