Antibiotikaproduksjon
Det legges ikke til rette for norsk antibiotikaproduksjon. Helsedirektoratet har gjennomført en mulighetsstudie for norsk produksjon av antibiotika som viste at tiltaket ville medført betydelige kostnader for staten, med et svært usikkert inntektspotensial og juridisk grunnlag for gjennomførbarhet. Det blir i stedet bygget opp et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr.
Eksport – «Hele norge eksporterer»
Regjeringen foreslår å bevilge 46,7 millioner kroner til arbeidet med strategiske eksportfremmesatsinger. Regjeringen foreslår også å avsette 4 millioner kroner til å dekke kostnader i forbindelse med arbeidet til Nasjonalt eksportråd. Videre foreslår regjeringen å bevilge 357,5 millioner kroner til Innovasjon Norges eksportarbeid, herunder Innovasjon Norges arbeid med oppfølgingen av «Hele Norge eksporterer».
Se pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet
Fastlegeordningen
Regjeringen foreslår å styrke allmennlegetjenesten med 690 millioner kroner for å legge til rette for rekruttering, kapasitet og kvalitet i allmennlegetjenesten.
Fra 2024 vil dette utgjøre en helårseffekt på 920 millioner kroner.
Fra 1. mai 2023 foreslås det i tillegg å øke basistilskuddet med 480 millioner kroner, noe som gir en helårsvirkning på 720 millioner kroner. Det foreslås å øke tilskuddet til ALIS-avtaler med 200 millioner kroner slik at alle som starter spesialisering i allmennmedisin kan å få tilskudd. Det bevilges 10 millioner kroner til PraksisNett.
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
Forskning og utvikling
Regjeringen foreslår å bevilge 43,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det er en økning på om lag 1,1 milliard kroner fra 2022. Dette tilsvarer en realnedgang på 1,1 prosent.
Medregnet den statlige støtteordningen Skattefunn, er FoU-bevilgningene på om lag 46,7 milliarder kroner. FoU som andel av BNP anslås til 0,77 prosent ekskludert Skattefunn, og 0,82 prosent inkludert Skattefunn.
Se pressemelding fra Kunnskapsdepartementet
Forskning og innovasjon – næringsrettet
Regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon i 2023. Bevilgningene skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere
til vekst i konkurranseutsatt næringsliv. Innenfor bevilgningene for 2023 foreslår regjeringen å rette særlig innsats mot grønn omstilling, sameksistens mellom havnæringene, bærekraftig fôr og norsk deltakelse i europeisk forsknings-, innovasjons- og romsamarbeid. Helseindustri er ikke spesifikt nevnt.
Det er gitt et oppdrag til Innovasjon Norge om å opprette en felles digital inngang til virkemiddelapparatet sammen med Forskningsrådet, Eksportfinansiering Norge og Siva.
Tilskudd til næringsrettet forskning ble redusert med 182,1 mill. kroner til 1 563 755 NOK.
Forskningsmidler til NFR
Fra 2023 foreslås det at hovedaktiviteten legges innenfor målet «Helse» siden dette er en prioritet i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Videre foreslås det at Forskningsrådet innenfor alle de aktuelle budsjettformålene prioriterer implementerings- og effektforskning.
Fritt behandlingsvalg
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til fritt behandlingsvalg med 5 millioner kroner, som en følge av at ordningen foreslås avviklet fra 1. januar 2023.
Helsedirektoratet og Helfo har hatt kostnader knyttet til forvaltning av ordningen som nå bortfaller.
Grønn omstilling
Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets aktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger i hele landet. For å stimulere til grønn omstilling i næringslivet vil regjeringen prioritere grønne innovasjonsprosjekter. Grønn omstilling og konkurransekraft er blant annet førende i de målrettede ordningene Grønn plattform og Innovasjon Norges Grønne vekstlån.
Regjeringen vil innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.
Regjeringen foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke.
Se pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet
Helsedata
Regjeringen foreslår totalt 78,1 millioner kroner til arbeidet med å gjøre helsedata enklere og mer tilgjengelig for forskning. Basisfinansieringen av Helsedataservice vil også bli styrket.
Formålet er å sikre mer og bedre helseforskning, som skal bidra til bedre helsetjenester, mer innovasjon og bedre utnyttelse av de norske registrene vi i dag har.
- 10,6 mill. kroner til videre utvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
- 6,5 mill. kroner til Folkehelseinstituttets faste oppgaver med å utvikle og modernisere helseregistre
- Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2023 til utvidelse av Legemiddelregisteret til å omfatte legemiddelbruk i institusjon
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
Helseklage
Regjeringen foreslår å øke saksbehandlingskapasiteten i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ved å øke bevilgningen med 3 millioner kroner.
Horisont Europa – forsknings- og innovasjonssamarbeid
Horisont Europa er et europeisk forsknings- og innovasjonsprogram. Regjeringen foreslår å bevilge 3,7 milliarder kroner til deltakelse i Horisont Europa og resterende forpliktelser til forrige rammeprogram, Horisont 2020.
Norsk deltakelse i Horisont Europa skal gi høyere kvalitet i forskningen og flere fremragende og innovative miljø.
Investinor – Risikokapital
For å øke selskapets investeringskapasitet foreslås det bevilget til sammen 142 mill. kroner som tilføres mandatet i 2023.
Koronavaksinasjonsprogrammet
Regjeringen foreslår 1,92 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon. Staten vil fortsette å dekke kommunenes, Svalbards og helseforetakenes kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet i 2023.
Koronavaksinasjonsprogrammet – drift
Regjeringen foreslår å bevilge 80 millioner kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, fordelt på 69 millioner kroner til Folkehelseinstituttet og 11 millioner kroner til Legemiddelverket.
Legemiddelregisteret og data fra institusjon
Stortinget vedtok i november 2020 at Reseptregisteret skulle omgjøres til et personidentifiserbart legemiddelregister. Regjeringen foreslår 10 millioner kroner i 2023 til utvidelse av registeret, slik at registeret også omfatter legemiddelbruk i institusjon.
Legemidler – beredskapslager
Helsetjenesten har bygget opp beredskapslagre for legemidler under pandemien. Regjeringen foreslår en bevilgning på 110,6 millioner kroner til et permanent beredskapslager for primærhelsetjenesten. Forskrift som etablerer en slik permanent ordning sendes på høring høsten 2022.
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
Nye behandlingsmetoder i helsetjenesten
For å korte ned tiden for innføring av nye behandlinger, foreslår Regjeringen 28 millioner kroner til styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.
Nye studieplasser UiO Kjeller, Framtidsteknologer
Regjeringa foreslår å øke løyvingane til universitet og høgskoler med 543,1 mill. kroner for å utvide kapasiteten, der 329,2 mill. kroner er opptrapping av midler for studieplasser Stortinget løyvde midler til i budsjetta for 2019–22, og 207,8 mill. kroner er resultatbasert uttelling for auken på indikatorene i finansieringssystemet. Regjeringa foreslår òg midler til 40 nye studieplasser i nukleære fag og 30 nye studieplasser i medisin.
Oppfølging av områdegjennomgang av folketrygdfinansierte legemidler
Områdegjennomgangen pekte på at økt bruk av konkurransemekanismer i årene fremover kan bidra til å begrense folketrygdens og pasientenes legemiddelutgifter. Anbud har vært benyttet i spesialisthelsetjenesten i flere år med gode resultater, og har bidratt til å oppfylle flere legemiddelpolitiske mål. Fra 2022 gjennomføres en pilot på anbud på en gruppe kolesterolsenkende legemidler (PCSK9-hemmere). Anbudskonkurransen ble lyst ut sommeren 2022, med sikte på kontraktinngåelse fra januar 2023. Anbudet åpner for at flere pasienter kan få refundert behandling med disse legemidlene enn det som er tilfellet i dag. En spesialist- og brukergruppe oppnevnt av Legemiddelverket har gitt innspill på hvordan anbudet bør gjennomføres. Gruppen består av en rekke klinikere med bred erfaring. Piloten skal evalueres, og anbud som ev. varig ordning på blåreseptområdet vil ikke innføres uten Stortingets tilslutning.
Opprydning på IFE
Det legges opp til at de nukleære anleggene skal overføres fra IFE til NND. Dette innebærer at IFE må flytte en rekke laboratorier og IKT-infrastruktur knyttet til sin øvrige virksomhet ut av området som skal overføres til NND. For å sikre framdriften i oppryddingsarbeidet gis IFE et lån for å finansiere flyttingen. Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner for 2023.
Persontilpasset medisin
Det foreslås å gi de regionale helseforetakene 104,7 mill. kroner i tilskudd til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet er et viktig bidrag for innføringen av persontilpasset medisin i spesialisthelsetjenesten, og understøtter bl.a. oppfølgingen av Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser og Nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Tilskuddet skal benyttes til å finansiere sekvenseringsutstyr i helseforetakene, det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk og etablering av nasjonalt genomsenter. Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økning i bevilgning over kap. 740, post 01 til Helsedirektoratets utredning av juridiske og etiske sider ved nasjonalt genomsenter.
PraksisNett
Bedre kunnskap gjennom forskning er sentralt for å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsetter forskning og fagutvikling. For å legge til rette for dette, foreslås det 10 mill. kroner til drift av PraksisNett i 2023. PraksisNett er en forskningsinfrastruktur som skal legge til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier i norsk allmennpraksis og skal legge til rette for raskere og enklere identifikasjon og rekruttering av pasienter til kliniske studier i allmennlegetjenesten. Infrastrukturen er knyttet til de allmennmedisinske universitetsmiljøene og forskningsenhetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og er en viktig bidragsyter inn i arbeidet med å systematisere klinisk forskning i primærhelsetjenesten. PraksisNett skal støtte opp under og bidra til det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i fastlegeordningen, allmennlegetjenesten og i den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Styrking av metodevurderingskapasitet og kompetanse
Regjeringen foreslår å styrke metodevurderingskapasitet og kompetanse i Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet med 20 mill. kroner i 2023. Satsingen vil, sammen med effektiviseringstiltakene som igangsettes, bidra til å møte de vedvarende og økende utfordringene i å håndtere både en økende saksmengde og økende kompleksitet i vurdering av dokumentasjonsgrunnlaget i systemet for Nye metoder.
– Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet, veiledning og internasjonalt samarbeid knyttet til metodevurdering og metodevarsling.
– Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner til styrking av regulatorisk og vitenskapelig veiledning og saksbehandling ved kliniske studier.
Sykehus
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehus med 2 437 millioner kroner i 2023. Økningen fordeler seg med 1 737 millioner kroner i økt aktivitet og 700 millioner kroner i økt grunnfinansiering.
Av den økte grunnfinansieringen skal 150 millioner kroner gå til døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for barn, unge og voksne. De resterende 550 millionene skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet. Regjeringen reduserer ISF-andelen fra 50 prosent til 40 prosent.
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
Sykehusinvesteringer
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 9 970 millioner kroner til investeringslån i helseforetakene. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av vedtatte investeringsprosjekter.