Skal virkelig livsviktig antibibiotika være billigere enn kaffe?

- Jeg kjøpte en kopp kaffe i dag som koster tre ganger så mye som vi betaler for våre viktigste antibiotika. Antibiotikaprodusentene sliter, sier Christine Årdal, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Publisert 12. desember 2022
FHI: Forsker ved Folkehelseinstituttet Christine Årdal

Budskapet var det samme fra samtlige innledere på LMIs møte om tilgang til kritisk viktige antibiotika forrige uke; det er ikke bærekraftig å produsere og utvikle antibiotika når de både skal brukes minst mulig og koste minst mulig.

– Vi innkjøpere har vært for effektive

En av forkjemperne for høyere priser på antibiotika var Sykehusinnkjøp.

– Vi innkjøpere har vært for effektive. Vi har hatt for mye fokus på pris, så det blir ikke bryet verdt for firmaene å levere disse legemidlene. Det er ikke mye i samfunnet som har hatt så liten prisvekst som dette i løpet av de siste årene. Og i tillegg til at produktene er altfor rimelige, er volumene veldig små. Da er det tøft å være produsent å skulle gi seg i kast med masse ulike pakninger og sikre beredskap, sa Eirik Sverrison, prosjektleder i Sykehusinnkjøp.

SYKEHUSINNKJØP: Eirik Sverrison

Finnes europeisk produksjon – den bør reddes

Christine Årdal er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og har forsket mye på antibiotikaresistens. Blant annet kunne hun fortelle at de har undersøkt om det stemmer at det knapt finnes antibiotikaproduksjon i Europa, og at vi er fullstendig avhengige av India og Kina.

– Vi hører at 90 % av penicillinproduksjonen skjer i India og Kina, og det høres skremmende ut. Men hvis vi ser på ferdigproduksjon av enkelte smalspektrede antibitika, ser vi at de er produsert i Sverige, Irland og Østerrike. Og hva med virkestoff? Uppsala universitet søkte om å få tilgang til den svenske dossieren (dokumentasjonen til et legemiddel, journ.anm.), og fikk dermed også tilgang til hvor api og ferdig produkt kommer fra i hvert markedsførte produkt. Dette var de villige til å dele med oss.

Av de 25 definerte antibiotika-virkestoffene var:

  • 27% utelukkende europeiske virkestoffprodusenter registrert
  • 31% registrert både i Europa og utenfor Europa
  • 40% registrert utelukkende i Kina, India og «andre» land
  • 2% enten utelukkende i USA eller USA og «andre» land
  • 16 av 25 (64%) utvalgte virkestoffer har minst ett markedsført legemiddel med virkestoff utelukkende produsert i Europa

– Så det er ikke så skrekkelig som vi trodde. Vi har altså virkestoffproduksjon i Europa. Problemet er at vi betaler nesten ingenting for dette. Maks AUP er 36 kroner, og de får neppe det engang, for det forhandles om prisen. Så kaffen jeg kjøpte i dag, koster trolig tre ganger så mye som våre viktigste antibiotika, sa Årdal.

Må hegne om de smalspektrede

Per Espen Akselsen, overlege og faglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS), sier at i Norge bruker vi i hovedsak smalspektrede, lite resistensdrivende, gamle og billige antibioka. Fordelen er at det er lite resistens og dermed få antibiotikaresistens-relaterte dødsfall her i landet. Foreløpig. Utfordringen er antibiotika som er grunnfjellet i norsk antibiotikabehandling, men som ellers er lite etterspurt utenom Norden, har gått ut på patent, har svært lave priser, og har få produsenter og leverandører. I mangel av smalspektrede må man ty til bredspektrede, og dermed øker resistensutviklingen.

Så hva bør gjøres?

Ha is i magen – eller kjøre piloter?

Statens legemiddelverk, ved Sayeh Arabi, Områdedirektør for legemiddelforsyning, mener vi bør ha is i magen og vente på Europa.

- Jeg kjøpte en kopp kaffe i dag som koster tre ganger så mye som vi betaler for våre viktigste antibiotika. Antibiotikaprodusentene sliter, sier Christine Årdal, forsker ved Folkehelseinstituttet.
DEBATT: Monica Larsen fra LMI ledet flere små panelsamtaler om temaet. Her med Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet, og Sayeh Arabi, områdedirektør for Legemiddelforsyning i Legemiddelverket.

–  Man kan si mye om hvor raskt EU-kommisjonen jobber, men jeg er imponert over hvor fort HERA jobber. De har i alle fall satt i gang to studier på dette, og rapporten kommer mot slutten av året. De har også satt AMR som en av de største truslene som kommer til å forårsake neste helsekrise. Så ja, de økonomiske modellene er også på agendaen. Under pandemien har vi lært at sammen er vi sterke. Vi i Norge kan starte noe, men når det er globale problemstillinger, slik som denne, er det lurt å vente og se hva Europa gjør. Så la oss ha is i magen, sa Arabi.

Den tankegangen var ikke Tommy Juhl Nielsen, divisjonsdirektør for legemidler i Sykehusinnkjøp, helt med på.

– Vår erfaring med å jobbe inn mot EU er at de er ute etter erfaringer. Piloter. Så ikke vær redd for det. Veldig ofte når vi er invitert inn, er det for å fortelle hva vi har gjort, sa Juhl Nielsen fra salen.

To be continued…