Enighet om at anbudsordning for blåresept kan føre til dårligere behandling og tilgangsutfordringer

Under møtet «Folkehelse på anbud?» var det klart blant deltakerne i panelsamtalen at det ønskes å behandles på individnivå og at blåreseptanbud kan gi flere negative konsekvenser.

Publisert 19. april 2023
FOLKEHELSE PÅ ANBUD?: Panelsamtalen, fra venstre: Hogne Skogesal, assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet, Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, Leif Rune Skymoen, administrerende direktør, LMI, Morten Munkvik, spesialist i allmennmedisin og Stein Ørn, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

Regjeringen vurderer å legge deler av blåreseptordningen ut på anbud, og har gjennomført en pilot på dette. Samme dag som Statens legemiddelverk leverte sin evaluering av anbudspiloten for legemidler på blåresept, arrangerte LMI, AstraZeneca, GSK, Boehringer Ingelheim, Sanofi og Novartis frokostmøtet «Folkehelse på anbud?», hvor det ble diskutert hvilke konsekvenser anbudsordningen kan få for pasienter, leger og for medisinberedskapen i Norge.

Ordstyrer for møtet som fant sted på Deichmanske bibliotek i Bjørvika 18. april, var Kristian Høines, spesialist i allmennmedisin. Med seg i panelsamtalen hadde han Hogne Skogesal, assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet, Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, Leif Rune Skymoen, administrerende direktør, LMI, Morten Munkvik, spesialist i allmennmedisin, Stein Ørn, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og Tine Poole, leder i Hodepine Norge og spesialist i allmennmedisin.

Det kan få store konsekvenser for både pasienter, leger og medisinberedskapen her i landet hvis myndighetene går inn for at store pasientgrupper bare skal behandles med ett legemiddel. At alle pasienter er forskjellige, og at det som passer for én nødvendigvis ikke passer for en annen, var det enighet om blant paneldeltakerne.

Viktigheten av å se enkeltindivider

Poole, leder i Hodepine Norge og spesialist i allmennmedisin, mener en anbudsordning kan få store konsekvenser for migrenepasienter.

– Her har jeg tre nøkler og en hengelås, kan dere som sitter her fortelle meg hvilken av nøklene som passer i hengelåsen uten å prøve først? Det går ikke. Det samme gjelder for pasienter, de må prøve ut behandlinger i samarbeid med legen. Vi har sett at pasienter har forsøkt forskjellige medisiner, før de finner den som har best effekt, som passer den enkelte pasienten, sa Poole.

Munkvik, spesialist i allmennmedisin, tok opp viktigheten av å se enkeltindivider i sin rolle som fastlege.

– Min hverdag som fastlege består av å møte pasienter. Jeg har retningslinjer jeg forholder meg til, som bygges på statistikk ut ifra et gruppeperspektiv, men vi må også se den enkelte pasient, både når det gjelder medikamentell behandling og andre tiltak. Det finnes tusenvis av eksempler på at vi har startet et sted og endt opp et helt annet sted når det gjelder behandling, sa Munkvik.

Rime, president i Legeforeningen, er bekymret for at leger får en innskrenket verktøykasse ved en anbudsordning.

– Vi er bekymret for at hver enkelt pasient ikke vil få den behandlingen som er best for den enkelte ved en innskrenket verktøykasse, sa Rime.

Lar andre betale for innovasjon

Skymoen, administrerende direktør i LMI fortalte at legemiddelindustrien også er skeptiske til løsningen med anbudsordning.

– Vi er redd for at ordningen i sum vil gi dårligere helse og økte kostnader for samfunnet. Vi må se på totalbildet, vi har fire legemiddelpolitiske mål, men det virker som det bare er lagt vekt på det ene i denne piloten; lavest mulig pris. Også når det gjelder mangelsituasjoner og beredskap er det en ulempe med anbudsordning. Da får vi ett foretrukket legemiddel, det selskapet som da ikke vinner anbudet vil ikke ha et stort lager til Norge om noen skulle forskrive deres legemiddel. Det bygger inn en sårbarhet, og øker sannsynligheten for mangelsituasjoner, sa Skymoen, som også tok opp viktigheten av å se samfunnsnytten av legemidler.

– Norge er et land hvor det er krevende å lansere nye legemidler. Vi har en tradisjon for å legge mer vekt på pris og penger enn de andre elementene, og dette går utover pasienter som ikke får tilgang til de legemidlene som finnes. Vi har et for snevert syn på verdien av legemidler som verktøy, vi ser fort kun på prisen og det har ulemper for pasienter og økonomisk for samfunnet. Vi må være flinkere til å se samfunnsnytten av legemidler. Hadde alle land vært som Norge, så hadde vi ikke hatt den samme utviklingen av nye legemidler, vi lar andre betale for innovasjon, sa Skymoen.

Rime nevnte også den lave betalingsvilligheten i Norge, og at det er andre, større land som bidrar til den medisinske forskningens fremskritt.

– Hjertepasienter overlever i større grad nå, og kan leve et godt liv, det koster penger, men det gjør det også med blåreseptordningen. De med astma lever også bedre liv nå. Vi har en medisinsk utvikling som gjør at flere lever lange og fullverdige liv, sa Rime.

Kunnskapsgrunnlag for politikerne

Tone Wilhelmsen Trøen (Høyre), leder av Helse- og omsorgskomiteen, kom med avsluttende kommentarer i etterkant av panelsamtalen.

– Det er viktig med denne typen diskusjoner, og at vi politikere er aktive i å hente inn informasjon og sikre oss et godt kunnskapsgrunnlag. Jeg oppfordrer dere til å belyse alle sider av saken i det videre arbeidet. Det blir ofte fokus på pris, og de andre legemiddelpolitiske målene glemmes, vi må se på helheten, også når vi diskuterer innholdet i ny prioriteringsmelding. Det er viktig at vi har leger som ikke vil behandle på gruppenivå, men på individnivå. Høyre er skeptiske til anbudspiloten, nå er vi spent på å lese evalueringen, og vi skal ta med oss innspillene som kom her i dag, sa Trøen.