Kreft er i dag den vanligste dødsårsaken i Norge og i flere europeiske land. Hvert år får 3,5 millioner europeere diagnosen kreft, og om utviklingen fortsetter vil tallet være 4,3 millioner i 2035.
Dette er altså grunnen til at EU har definert kreft som ett av våre fem største samfunnsutfordringer, sammen med blant annet klimaendringer. EUs samfunnsoppdrag på kreft oppfordrer til konkrete løsningsforslag, basert på forskning. De legger stor vekt på mer statlig styring og bred deltagelse fra alle sektorer på tvers av politikkområder. Industri og næringslivsdeltakelse er viktig.
En enestående mulighet for norske aktører
– For norske aktører i alle sektorer er EUs Missions en enestående mulighet til å bidra med spisskompetanse inn i banebrytende internasjonale prosjekter for å løse vår tids største utfordringer, skriver Forskningsrådet.
På et frokostmøte i møteserien Fremtidens kreftbehandling, på Litteraturhuset tirsdag morgen, møttes representanter for tenketanker, forskningsinstitusjoner, pasientorganisasjoner, legemiddelindustri og myndigheter for å diskutere hvordan vi best kan lykkes med et samfunnsoppdrag på kreft i Norge.
Vil kreve endring i politikk og styring
Espen Solberg er forskningsleder i NIFU (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). NIFU har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utredet målrettede samfunnsoppdrag som en mulig tilnærming i Norge, og konkluderer med at Norge har gode forutsetninger for målrettede samfunnsoppdrag, men at det vil kreve endringer i politikk og styring.
– Det utfordrende her er den norske måten å drive politikk på, og spørsmålet er i hvilken grad vi ønsker å gå inn på den veien som kreves. I Norge setter vi ofte mål, men uten en plan om hvordan vi skal nå målet. Missions innebærer å ha et mål som skal nås om 20 år, og med et monitoreringssystem med milepæler. I tillegg må man samordne aktørene mye mer enn vi er vant til, også på tvers av departementer. Siloene må brytes ned, sa Solberg fra scenen på Litteraturhuset.
Metodikken bak EUs Missions stammer i hovedsak fra tankene til forfatter Mariana Mazzucato. «Mazzucatos universalløsning er en mer aktiv stat som går foran og viser retning, styrer og finansierer forsknings- og innovasjonsinvesteringer gjennom nye sektorovergripende samfunnsoppdrag.», skriver Lars Peder Nordbakken fra tenketanken Civita i en artikkel på Civitas nettsider. Han mener staten i hovedsak bør begrense seg til å finansiere forskning og viktig infrastruktur, og sørge for at næringslivet og oppstartsselskaper får gode rammebetingelser og insentiver.
– Hvis et statlig ledet mission kan gjøre det samme som en dynamisk markedskonkurranse gjør, der man selekterer ut det som er mest fruktbart og produktivt, da er en missionprosjekt vellykket. Jeg mener staten heller kan være en hjelpemotor. For å drive et sånt prosjekt må man ha et ekstremt kompetent team som driver dette på vegne av staten, og man må trolig hente ekspertise fra andre land – slik at man spiller i eliteserien, ikke driver kretsmesterskap. Dette er et av de mest krevende prosjektlederoppgaver som finnes, og kan ikke outsourses til et konsulentselskap. Finnes den kompetansen i norsk forvaltning i dag, spør Nordbakken.
Norge – et himmelrike for forskning og utvikling
Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet og påtroppende konsernsjef i NORCE, mener missions-metodikken er en god ide på visse betingelser: det må være et konkret mål og plan, og det må være mulig å nå det. Hun mener Norge kan hevde seg på dette området, med at kreftbehandling som mål da blir for snevert.
– Hvis vi skal gjøre det i Norge er det forebygging og helsefremming som er det viktige å ha som mission. Vi har bedre forutsetning for å hevde oss internasjonalt på dette området, og vi vil gjøre en fantastisk jobb internasjonalt hvis vi har det fokuset. Hvis vi får et lovverk som fungerer, og kan ta i bruk helsedata, vil Norge være et himmelrike for forskning og utvikling, og vi vil kunne hevde oss i verdensklasse, sa Stoltenberg.
Kreftforeningens Ole Aleksander Opdalshei mener missions-tankegangen er et godt verktøy av tre grunner.
– For det første bidrar det til å bryte ned sektortilnærming, for det andre bidrar missiontankegangen til å korte ned veien fra forskning til implementering av ny kunnskap i praksis og for det tredje kan et mission skape et mer folkelig engasjement rundt det som skjer.
Næringslivet en viktig bidragsyter
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI, innrømmer at missions er noe bransjen er nysgjerrig på.
– Det er en metodikk vi ikke er så vant til, så vi ønsker å se hvordan den blir seende ut i praksis. Uansett vil industrien være en viktig bidragsyter med kompetanse, investeringer og verktøy – også innen forebygging og diagnostikk som Camilla Stoltenberg er inne på. Vi kan bidra til å bekjempe samfunnsutfordringen som kreft er, samtidig som det kan bety muligheter for norske forskningsmiljøer og næringsliv. Vi har jo mange spennende kreftselskaper i Norge, så kanskje vil en europeisk satsing på dette kunne utløse midler og partnerskap våre selskaper kan nyte godt av.
Vaksinedugnaden var et slags mission
Han viser til dugnaden som ble lagt ned under pandemien – blant annet for å kunne utvikle vaksiner mot coronaviruset – som et godt eksempel på prosjekter som har lykkes.
– Klarer vi å få til noe som ligner på det, kan vi gjøre fremskritt på kreftområdet vi aldri før har gjort, sier Skymoen.
For å lykkes i EUs samfunnsoppdrag på kreft må forskningsmiljøer, myndigheter, næringsliv, brukerorganisasjoner og helseforetak samarbeide om å finne gode løsninger. Kreftforeningen, FHI og Oslo Cancer Cluster er derfor blant aktørene som har etablert et nasjonalt knutepunkt – en hub – der målet er å mobilisere aktører til samarbeid på tvers av fagområder og sektorer og sørge for sammenheng med lokale, regionale, lokale tiltak.
– Da dette først og fremst er en EU-satsing er det bare å berømme norske miljøer som kaste seg på og ser hvordan vi kan bruke det mest mulig i Norge, sier Leif Rune Skymoen.
Truls Vasvik fra Arbeiderpartiet og Alfred Bjørlo fra Venstre er også positive til at Norge kobler seg på EUs missions i en eller annen form.
– Nå viser jo diskusjonen i dag at vi har gjort det før – i forbindelse med koronapandemien. Vi visste ikke hva det het da, men vi klarte det likevel, sa Vasvik.
